Halve oljeproduksjonen i Saudi-Arabia er satt ut av spill. Dette må du vite.
Hvorfor er USA så indignert på vegne av Saudi-Arabia? Her er syv spørsmål og svar om situasjonen etter angrepet på verdens største oljeeksportør.
1. Hva har skjedd?
Lørdag kveld ble halve oljeproduksjonen i Saudi-Arabia stanset midlertidig. Det skjedde etter at to av verdens største oljeprosesseringsanlegg ble rammet av et droneangrep.
Over helgen har oljeprisen steget med over 19 prosent.
Anleggene som ble rammet, tilhører det statlige saudiarabiske gigantselskapet Saudi Aramco, som er verdens største oljeselskap, målt etter produksjon og eksport.
2. Hvem sto bak?
– Situasjonen er alvorlig fordi det er et ganske omfattende angrep som skaper stor usikkerhet i Saudi-Arabia samtidig som USA og Saudi-Arabia holder Iran ansvarlig for det Houthiene foretar seg, sier seniorforsker og Iran-ekspert Kjetil Selvik ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).
Det er fortsatt usikkert hvem som står bak angrepet. Den sjiamuslimske opprørsgruppen Houthiene i Jemen, som er støttet av Iran, har tatt på seg skylden for angrepene, men USAs utenriksminister Mike Pompeo hevder på Twitter at ingenting tyder på at angrepet kom fra Jemen.
En saudiarabisk militærtalsmann sier etterforskningen så langt tyder på at iranske våpen ble brukt i angrepene mot oljeanlegg i Saudi-Arabia.
Etterforskningen pågår for å fastslå hvor angrepene ble utført fra, opplyser oberst Turki al-Malki videre til pressen i Riyadh mandag.
USA og Saudi-Arabia har pekt på Iran som ansvarlige for angrepet, noe iranske myndigheter selv nekter for. Iran mener USAs anklager blir rettet for å rettferdiggjøre «handlinger» mot regimet, skriver Al Jazeera.
Selvik sier dette er et angrep i større skala enn det Houthiene har fått til tidligere, dersom de står bak.
– Foreløpig er det for tidlig å konkludere. Vi vet egentlig ikke ennå hvilke våpen som er brukt. Det er snakk om droner, men det er mange ubesvarte spørsmål. Hvor har de fløyet fra, er det missiler involvert og så videre, sier Selvik.
3. Hvorfor peker USA på Iran?
Dag Harald Claes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), sier også at det foreløpig ikke finnes noen troverdig informasjon om hvem som sto bak.
– Det at USA stempler Iran umiddelbart, betyr ikke nødvendigvis at det er sant. Houthiene har sendt droner tidigere, men de har vært av mer skrøpelig karakter. Da må de ha oppjustert våpnene. Så dette kan ikke Houthiene ha klart på egen hånd, og da er det nærliggende for mange å tro at Iran har forsynt dem med bedre materiell, sier Claes.
Også Selvik ved Nupi mener at det ennå ikke er sikkert at det er Iran som står bak.
– At Saudi-Arabia og USA holder Iran ansvarlig, er et symptom på spenningen i regionen. Uavhengig av hva som er faktum, så er det skumle med situasjonen at det kan føre til motangrep mot Iran, som igjen kan føre til at situasjonen eskalerer, sier Selvik.
4. Hvorfor er USA så indignert på Saudi-Arabias vegne?
USA anser Saudi-Arabia som både en alliert og en venn, ifølge Selvik.
– Det var det første landet Donald Trump besøkte etter at han ble amerikansk president. Utover det går det også på hensynet til oljeforsyningen, som er viktig for verdensøkonomien. USA har også sterk militær tilstedeværelse i regionen, sier Selvik.
– USAs relasjon til Saudi-Arabia strekker seg tilbake til 2. verdenskrig. Det er en langvarig, solid allianse mellom den største oljeeksportøren og den nest største oljeimportøren i verden, sier Claes, som senest i fjor skrev bok om oljepolitikk og -konflikter.
Relasjonen har hatt noen knekker opp gjennom. Claes peker på følgende:
- Embargoen mot USA i 1973–74, da arabiske medlemmer av oljeorganisasjonen OPEC straffet USA for å forsyne Israel med våpen under Jom Kippur-krigen.
- Saudi-Arabias angivelige rolle i angrepene på USA 11. september 2001. 15 av 19 flykaprere var fra Saudi-Arabia.
- Drapet på journalisten Jamal Khashoggi i fjor, som Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman er blitt beskyldt for å ha bestilt.
I tillegg stanset Kongressen amerikansk støtte til Saudi-Arabias krigføring i Jemen i april.
– For Pompeo og Trump er nok både selve hendelsen og det å skylde på Iran et argument for å forsterke alliansen igjen. Med tanke på Kongressens nylige stans i amerikansk støtte ser nok Trump-administrasjonen på dette som en legitim grunn til å forsterke aktiviteten i Jemen, sier Claes.
– Det gir handlingsrom. Dessverre for Jemens befolkning, må man si. Det er en katastrofesituasjon for menneskene der, og det blir ikke bedre av forsterket saudisk aktivitet.
FN frykter at Jemen rakner
ICRC: Over 100 drept i saudiarabisk angrep i Jemen
5. Hvor alvorlig er dette?
Claes mener at den sikkerhetspolitiske situasjonen i området er svært ustabil:
– Etter tankskipsangrepene i sommer roet det seg ned litt, og man trakk klørne tilbake. Nå er de ute igjen.
Claes er usikker på hvordan USA og Saudi-Arabia kommer til å svare på angrepet. USA har pekt direkte på Iran, mens Saudi-Arabia har holdt muligheten åpen for at det kan ha kommet fra houthiopprørerne i Jemen. Om Saudi-Arabia kaster seg på USAs respons og svarer direkte mot Iran eller svarer i Jemen, kan være avgjørende, mener Claes.
– Iran og Saudi-Arabia er de store regionale statene i området rundt Persiabukta, og begge har betydelig militærkapasitet. Hvis dette er oppspillet til en konfrontasjon, så er det alvorlig. Men jeg tror ikke det. Vi får håpe at det er nok voksne mennesker til stede til at vi unngår det.
– Så du tror det er mer sannsynlig at Saudi-Arabia svarer i Jemen enn direkte mot Iran?
– Det er grunn til å tro det. Saudi-Arabia kvier seg mot å svare på en måte som provoserer Iran ytterligere, sier Claes.
6. Hva er status for atomavtalen, og hva har dette å si for atomnedrustningen i Iran?
Selvik ved Nupi er også bekymret for hvilke konsekvenser eskaleringen vil ha for atomavtalen som Iran har med flere land, en avtale som er svært skjør. USA trakk seg fra avtalen i 2018 og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Iran har også vedgått å ha overgått avtalens grense for lagring av uran.
– Jo mer spent det blir, så er det fare for at Iran tar flere skritt bort fra avtalen, sier Selvik.
7. Hva skjer nå?
USA har satt Iran under et voldsomt press etter at Trump brøt med atomavtalen i mai, påpeker Selvik.
– Det omtales som de tøffeste sanksjonene noensinne for å hindre Iran å eksportere olje. På den andre siden har Iran sagt at dersom landet ikke får eksportere olje, så får ingen andre land eksportere olje. Det kan Iran gjøre ettersom de sitter i en geostrategisk sentral posisjon langs Persiabukta, der de fleste oljereservene ligger, sier Selvik.
Senest mandag ble et nytt tankskip anholdt av Irans revolusjonsgarde i Persiabukta for angivelig å ha forsøkt å smugle diesel til De forente arabiske emirater.
– Hva kan skje fremover?
– Jeg skal ikke spekulere på det. Men jeg tror det er veldig spent. Det er stor fare for at dette angrepet vil utløse en form for mottiltak som så vil øke spenningen ytterligere, sier Selvik.
