Verden

Italienerne tok imot Xi Jinping som en keiser. Men det var Frankrikes president som fikk mest igjen for besøket fra Kina.

Xi Jinping ble eksortert av æresgarden Corazzieri på vei til et besøk med Italias president på fredag. En slik velkomst har ingen tilreisende til Roma fått siden Paven besøkte presidentpalasset i 2010.

EU-landene er delt i synet på hvordan de skal håndtere Kinas drøm om en ny silkevei mellom øst og vest.

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist

Rød løper. Andrea Bocelli. Ridende riddere i rustning.

Det manglet ikke på pomp, prakt eller opera da Xi Jinping innledet sitt seks dager lange besøk til Europa før helgen. Kavaleriet som eskorterte ham til presidentpalasset fredag, er vanligvis forbeholdt kongelige tilreisende.

Xi Jinping er president, ikke keiser – selv om han trolig er den mektigste kinesiske lederen siden Mao Zedong døde i 1976.

Men manglende blått blod til tross: Det er andre grunner til at Italia mottok Xi som en keiser: Håpet om gylne økonomiske muligheter.

Xi kom til Europa med en velfylt lommebok og en kinesisk drøm om å bygge en ny silkevei mellom øst og vest.

Besøket, som ble avsluttet i går, viste at EU-landene er splittet i synet på hvordan de skal håndtere Kinas fremvekst. Her er fem ting du bør vite om Xis historiske visitt:

Les også

Et dristigere Kina er i ferd med å bli et Svalbard-problem | Torbjørn Pedersen

1. Italia vil være med på den nye silkeveien

Sist gang noen ble eskortert av ryttere i skinnende rustninger til det italienske presidentpalasset, var da Paven tok den korte turen bortom i 2010.

Det var derfor ingen tvil om at Italias myndigheter ønsket å vise Xi Jinping at besøket hans var noe de satte pris på da han ankom Roma.

Dagen etterpå underskrev Italia – til tross for USAs direkte bønn om ikke å gjøre det – en intensjonsavtale om å delta i Xis store prosjekt: Det såkalte belte- og veiinitiativet (BRI).

Prosjektet omtales som den nye silkeveien, en referanse til handelsrutene mellom Kina og Europa i middelalderen. BRI går nemlig ut på å bygge nye handelsruter – til lands og til sjøs – fra Asia til Europa.

BRI byr på enorme økonomiske muligheter, men kritikere trekker det også frem som en mulighet for Kina til å øke sin politiske innflytelse langt utenfor landets grenser. Vestlige land har derfor vært skeptiske til å engasjere seg.

Xi Jinping stilte opp på bilder men tok ikke imot noen spørsmål da han besøkte Roma i helgen.

Ved å signere intensjonsavtalen, ble Italia det første av G7-landene til å knytte seg til den nye silkeveien. G7 er gruppen av rike, industrialiserte land som også består av Canada, Frankrike, Tyskland, Japan, Storbritannia og USA.

Les også

Med gigantlån sikrer Kina seg makt langs nye handelsruter. På Sri Lanka ble gjelden for stor.

2. En god dag for Macron

Etter to dager i Italia reiste Xi videre til Monaco før han avsluttet besøket i Paris i går.

I den franske hovedstaden ble han også tatt varmt imot, dog ikke med like mye stas som i Roma.

President Emmanuel Macron hadde invitert både Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Jean-Claude Juncker, som er president i Europakommisjonen, til et felles møte med Xi i Paris.

Frankrikes president Emmanuel Macron inviterte både Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Jean-Claude Juncker til et felles møte med Xi Jinping i Paris på tirsdag.

Og de tre europeiske lederne la noen klare føringer for hvordan de ønsker å utvikle samarbeidet med Kina fremover.

– Europeiske bedrifter må få bedre tilgang til det kinesiske markedet, større tillit i samarbeidet og mer rettferdige konkurransevilkår. Belte- og veiinitiativet må tilfredsstille internasjonale normer, sa Macron til pressen like før besøket.

Den strenge linjen til tross: Macron fikk likevel mye ut av Xis tur til Paris. Mens Italia inngikk avtaler med Kina til en verdi av rundt 60 milliarder kroner i løpet av besøket, satt den franske presidenten igjen med kontrakter verdt nærmere 350 milliarder – inkludert en bestilling på 300 Airbus-fly.

Les også

Beijings menn er desperate etter respekt. Når Vesten slår tilbake, virker det | Stein Ringen

3. Europa går sin egen Huawei

USA har den siste tiden gått svært hardt ut med advarsler om det kinesiske teleselskapet Huawei, som regnes som en av de beste kandidatene til å bygge ut det nye mobilnettet 5G.

Amerikanske statlige etater har forbud mot å kjøpe inn utstyr fra Huawei, og etterretningsmyndighetene i flere land – inkludert Norge – har advart mot faren for spionasje dersom 5G-nettet bygges ut av det kinesiske selskapet.

Huawei benekter anklagene.

Tirsdag, mens Xi var i Paris, kunngjorde Europakommisjonen at EU-landene ikke kommer til å anbefale et forbud mot Huawei, men at landene må sørge for å iverksette tiltak for å sikre det nye mobilnettet uavhengig av hvem de velger som utbygger.

4. Menneskerettigheter? Ikke nå.

Demonstrantene var synlige i bybildet under Xis Paris-besøk, der de viftet med tibetanske og uigurske flagg like ved Eiffeltårnet.

Men behandlingen av de kinesiske minoritetsgruppene var ikke noe de europeiske lederne snakket høyt om i forbindelse med besøket fra Xi Jinping.

Hverken Macron eller andre ga noen signaler om at de hadde diskutert den generelle menneskerettighetssituasjonen i Kina.

Før besøket anmodet Human Rights Watch ham til å gjøre nettopp dette:

– Macron må utfordre Xi på menneskerettighetsbruddene i Kina, som skjer i et omfang vi ikke har sett på flere tiår i Kina, sa organisasjonen i et åpent brev til den franske presidenten.

Les også

Kina begynte å overvåke og fengsle uigurer. Da startet Oljefondet å investere i kinesisk overvåking.

5. Kina avslører splittelser i EU

Xis storslåtte besøk til Europa ble en synlig påminnelse om at EU-landene er splittet i synet på hvordan de skal håndtere et fremvoksende Kina.

Noen land, som Hellas og Ungarn, har vist stor entusiame for å delta i BRI-prosjektet og å knytte nye bånd til kinesiske selskaper og myndigheter. Samtidig er land som Frankrike og Tyskland tydeligere i kritikken av Kinas økonomiske politikk enn tidligere.

Donald Trump og USA har de siste årene utviklet en sterkt Kina-kritisk politikk, og flere store europeiske land presses til å holde fast på det transatlantiske forholdet snarere enn å la seg friste av de økonomiske mulighetene som tilbys fra Midtens Rike.

De stadig mer autoritære trekkene ved Kinas myndigheter bidrar også til å skremme mange europeiske land.

– Europa kan ikke kapitulere for et land uten demokrati, skriver den nederlandske avisen NRC Handelsblad på lederplass.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Xi Jinping
  2. Kina
  3. Utenrikspolitikk
  4. 5G
  5. Emmanuel Macron