Verden

Han skulle rydde i gresk pengerot. Nå kan han få ti år i fengsel.

Andreas Georgiou skulle få orden på gresk statistikk. Nå blir han stilt for retten, anklaget for å ha overdrevet landets gjeldsbyrde.

Andreas Georgiou blir beskyldt for å ha overdrevet budsjettunderskuddet for å få grekerne til å godta strenge sparetiltak. Foto: Petros Giannakouris/AP/NTB scanpix

  • Christina Pletten
    Christina Pletten

Gresk gjeldskrise har forsvunnet fra overskriftene, men i Hellas er dramaet fortsatt langt fra siste akt. Den venstreradikale Syriza-regjeringen vil nå straffe en av dem som ble hentet inn for å rydde opp i landets skakkjørte økonomi.

Andreas Georgiou blir anklaget for å ha vært en slags «dobbelagent» for kreditorene. Påstanden er at han skal ha overdrevet hvor ille budsjettunderskuddet var, for å presse grekerne til å godta et lån knyttet til svært strenge sparetiltak, privatisering og dype budsjettkutt.

Georgiou risikerer opp mot ti års fengsel dersom han blir dømt. Selv mener han at han har blitt offer for en heksejakt.

  • De har ingen jobb og knapt nok mat. Nå må lutfattige grekere dele med flyktningeflommen.

Nye forhandlinger, nye konflikter

Det var gresk høyesterett som denne uken bestemte at rettsaken mot Georgiou skal fortsette, etter at en lavere rett hadde avvist anklagene.

Georgiou ble ansatt av den greske staten i 2010 for å ordne opp i landets ubrukelige statistikkvesen. Krisen hadde akkurat satt inn for alvor. Hellas hadde rapportert feilaktige tall til EU i en årrekke.

Den nye statsministeren, George Papandreou, innrømmet at grekerne hadde skjult det egentlige budsjettunderskuddet for sine EU-partnere. I løpet av 2009 oppgraderte Hellas budsjettunderskuddet fra 3,7 prosent til 12,5 prosent av BNP.

Georgiou oppgraderte budsjettunderskuddet ytterligere - til 15,8 prosent. Han etablerte dessuten et nytt uavhengig statsitikkbyrå, Elstat, der han blant annet sørget for at greske politikere og rådgivere ikke fikk se - og revidere - tallene før de blir publisert.

Grekerne har protestert mot sparetiltakene i seks år. Her fra en demonstrasjon høsten 2015. Foto: Alkis Konstantinidis, Reuters/NTB Scanpix

Nye forhandlinger, nye konflikter

Bakgrunnen for mistanken mot Georgiou er at han ble hentet til Hellas fra det internasjonale pengefondet, IMF. Fondet er en av tre kreditorer i den såkalte «troikaen» (ved siden av Europakommisjonen og den europeiske sentralbanken). Troikaen fastsatte kriteriene for at Hellas skulle få utbetalt krisepakkene, og holdt deretter knallhardt oppsyn med gresk økonomi gjennom jevnlige kontrollbesøk.

IMF er spesielt forhatt i Hellas fordi mange mener de har vært den hardeste pådriveren i troikaen for at landet skulle kutte i pensjoner, helsevesen og andre offentlige utgifter.

Sannhet og løgn er elastiske begreper i den offentlige greske debatten. Bildet er fra en demonstrasjon mot Syriza-regjeringen i juli. Demonstrantene hevdet regjeringen har brutt løftene om å få en slutt på sparepolitikken. Foto: Petros Giannakouris/AP/NTB Scanpix

En kamp om historien

Rettsaken mot Georgiou vil dermed også bli et slags oppgjør med hvorvidt sparetiltakene som ble påtvunget Hellas var rettferdige.

– Det vil bli en kamp om å forklare og presentere historien om hva som skjedde, og hvem sine interesser som ble tjent, sier innenriksminister Nikos Pappas til The Financial Times.

Rettsaken kommer på et ubeleilig tidspunkt for EU. Europeerne vil gjerne ha IMF til å delta i den siste redningspakken til Hellas, som ble forhandlet frem i fjor sommer. Fondet har nektet å delta før to kriterier er oppfylt: EU må gå med på å slette en del av gjeldsbyrden, og den greske regjeringen må godta enda strengere reformer og sparetiltak.

Samtidig er det viktig å unngå ny usikkerhet om euroen, i et finansmarked der nervene allerede er frynset på grunn av Brexit.

Les mer om

  1. Hellas
  2. IMF
  3. EU
  4. Syriza
  5. Euro
  6. Privatisering

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Han var gresk finansminister og har sin egen teori om eurokrisen. Nå stiller han til valg fra Tyskland.

  2. VERDEN

    Disse grafene viser hvordan Europa er i ferd med å bli friskmeldt etter finans- og eurokrisen.

  3. KOMMENTAR

    Hvorfor all gjeld ikke skal betales

  4. ØKONOMI

    Pengefondet tar selvkritikk om finanskrisen: Vi var altfor optimistiske

  5. KOMMENTAR

    SSB-saken kommer til å handle om innvandring likevel

  6. ØKONOMI

    For første gang på et år kan grekerne ta ut penger - nesten helt fritt