Verden

Den norske EØS-løsningen er igjen blitt hett tema i brexit-debatten. Men er det virkelig hit den britiske stormakten vil flytte inn?

BRUSSEL (Aftenposten): Etter skilsmissen med EU kan Storbritannia ende opp med norsk løsning. Da blir EFTA-hovedkvarteret i Brussel britenes nye hjem.

EFTA-hovedkvarteret i Brussel oser ikke akkurat av makt og storhet. Her jobber mellom 55 og 60 personer. I EU-hovedkvarteret, en knapp kilometer unna, jobber til sammenligning 30 000. Eirin Hurum

  • Eirin Hurum
    Aftenpostens Europa-korrespondent

Det er ikke første gang. Storbritannia var endel av frihandelsområdet EFTA før de ble medlemmer av EU i 1973.

Kontrastene mellom EU-kommisjonens maktsentrum i hjertet av Brussel, hvor britene nå holder til, og EFTA-hovedkvarteret en liten kilometer unna, er slående. Er det virkelig tenkelig at britene vil flytte inn i miniputtklubben EFTA?

Her holder britene til nå. Kommisjonsbygningen i Brussel er EUs maktsentrum. Her jobber nærmere 30 000 byråkrater fra 27 medlemsland. Eirin Hurum

– Hvis du står på stupet, leter du ikke lenger etter den beste løsningen. Dersom brexit-avtalen blir stemt ned i det britiske parlamentet om en drøy uke, er det jakten på et politisk kompromiss som gjelder.

Det sier direktør ved NUPI, Ulf Sverdrup. Aftenposten har bedt EU- og EØS-eksperten forklare realismen i dette, og hvorfor et britisk medlemskap i EFTA både er politisk betent og problematisk.

– Ingen kommentarer og ingen bilder, takk!

EFTA-kontoret i Brussel. På nåværende tidspunkt ønsket ingen å la seg intervjue. Aftenposten fikk komme på innsiden, men ingen bilder av mennesker eller kontorer, takk. Eirin Hurum

For betent er det. Ingen ved EFTA-hovedkvarteret i Brussel ønsket å snakke med Aftenposten. Ingen ville la seg avbilde.

Fra norsk side har Erna Solberg og regjeringen heller ikke lagt skjul på at britisk medlemskap i EFTA ikke er drømmescenarioet. Men i det siste har tonen vært midlere:

– Hvis det er hva Storbritannia virkelig ønsker å gjøre, skal vi finne en løsning på det i fremtiden, sa Solberg til nyhetsbyrået Reuters mandag.

Onsdag var utenriksminister Ine Eriksen Søreide i London for å tenne den norske julegranen. Der møtte hun blant annet utenriksminister Jeremy Hunt. Han gjentok det som hele tiden har vært den britiske regjeringens offisielle standpunkt, at EØS ikke vil funke for Storbritannia.

Men samtidig jobber sentrale regjerings- og parlamentsmedlemmer i det konservative partiet med å samle støtte til en «Norway pluss»-løsning om Mays avtale blir nedstemt.

  • Det var ikke slik EU-motstanderne hadde sett for seg at Storbritannia skulle forlate EU. – Jeg fatter ikke at vi må la oss ydmyke og herse med i Brussel.

Gløgg og god stemning da utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt møttes til julegrantenning i London. – EØS vil ikke funke for oss, gjentok Hunt. Andre i det konservative partiet jobber intenst for en alternativ løsning om brexit-avtalen blir nedstemt. Frank Augstein / AP/ NTB scanpix

4 grunner til at det er problematisk å ha britene i EFTA

NUPI-direktør Ulf Sverdrup mener det er mange utfordringer om britene skulle velge å melde seg inn i EFTA igjen. – Hvis du står på stupet, leter du ikke lenger etter den beste løsningen. Dersom brexit-avtalen blir stemt ned i det britiske parlamentet om en drøy uke, er det jakten på et politisk kompromiss som gjelder. Christopher Olssøn

– Det blir ofte hevdet at Norge ikke ønsker Storbritannia med fordi det rokker ved «Norges stormaktsrolle» i EFTA. Det tror jeg ikke er hovedargumentet, sier Ulf Sverdrup. Derimot peker han på fire andre problemer:

1. EFTA snakker med én stemme. Først vedtas reglene i EU, deretter vedtas de samme reglene med enstemmighet i EØS-komiteen. Landene har i teorien vetorett, men den blir aldri brukt. Det spørs om Storbritannia vil være like tro mot homogenitetsprinsippet. Dette er nok Norges største frykt. At britene vil underminere avtalen.

2. Norge ser på EØS som et springbrett til mer samarbeid og integrasjon i EU. Det er en risiko for at britene vil ha det motsatte utgangspunktet, at de bruker EØS for å trekke seg ut av samarbeidet.

3. EØS-avtalen bygger på de fire friheter, også fri flyt av personer. Dette er britene sterkt imot. De har begrenset denne friheten i den nåværende avtalen. Det finnes en «sikkerhetsklausul» i EØS-avtalen som gjør at medlemsland kan sette avtalen til side dersom det er spesielle forhold inntreffer. Dersom britene bruker den, kan det undergrave avtalen.

4. EØS-avtalen har fungert. Vi vet hva vi har. Det er på mange måter en avtale «not for export». Det ble aldri slik at EØS ble en «landingsplass», hverken for lilleputtstatene i Europa eller de nye østeuropeiske landene som ble medlemmer på 2000-tallet.

Har du lest disse sakene om Storbritannias skilsmisse med EU?

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. EØS
  2. Brexit
  3. Storbritannia
  4. Brussel

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Midtpunkt i EU for én dag: EØS-englebarna feiret 25-årsdagen med EU-toppene

  2. POLITIKK

    Norge forbereder seg på at britene sier nei til brexit-avtalen

  3. VERDEN

    Norge og Storbritannia enige om avtale som sikrer varehandelen ved «no deal»

  4. VERDEN

    Britene mangler en plan B. Dette er alternativene dersom de vraker EU-avtalen.

  5. KRONIKK

    Hvorfor er det kun venstresiden som stiller opp for EØS-avtalen?

  6. VERDEN

    Var dette dødskysset? Nå rulles kriseplanene ut i EU-hovedstad etter EU-hovedstad.