Det er ikke første gang. Storbritannia var endel av frihandelsområdet EFTA før de ble medlemmer av EU i 1973.
Kontrastene mellom EU-kommisjonens maktsentrum i hjertet av Brussel, hvor britene nå holder til, og EFTA-hovedkvarteret en liten kilometer unna, er slående. Er det virkelig tenkelig at britene vil flytte inn i miniputtklubben EFTA?
– Hvis du står på stupet, leter du ikke lenger etter den beste løsningen. Dersom brexit-avtalen blir stemt ned i det britiske parlamentet om en drøy uke, er det jakten på et politisk kompromiss som gjelder.
Det sier direktør ved NUPI, Ulf Sverdrup. Aftenposten har bedt EU- og EØS-eksperten forklare realismen i dette, og hvorfor et britisk medlemskap i EFTA både er politisk betent og problematisk.
– Ingen kommentarer og ingen bilder, takk!
For betent er det. Ingen ved EFTA-hovedkvarteret i Brussel ønsket å snakke med Aftenposten. Ingen ville la seg avbilde.
Fra norsk side har Erna Solberg og regjeringen heller ikke lagt skjul på at britisk medlemskap i EFTA ikke er drømmescenarioet. Men i det siste har tonen vært midlere:
– Hvis det er hva Storbritannia virkelig ønsker å gjøre, skal vi finne en løsning på det i fremtiden, sa Solberg til nyhetsbyrået Reuters mandag.
Onsdag var utenriksminister Ine Eriksen Søreide i London for å tenne den norske julegranen. Der møtte hun blant annet utenriksminister Jeremy Hunt. Han gjentok det som hele tiden har vært den britiske regjeringens offisielle standpunkt, at EØS ikke vil funke for Storbritannia.
Men samtidig jobber sentrale regjerings- og parlamentsmedlemmer i det konservative partiet med å samle støtte til en «Norway pluss»-løsning om Mays avtale blir nedstemt.
- Det var ikke slik EU-motstanderne hadde sett for seg at Storbritannia skulle forlate EU. – Jeg fatter ikke at vi må la oss ydmyke og herse med i Brussel.
4 grunner til at det er problematisk å ha britene i EFTA
– Det blir ofte hevdet at Norge ikke ønsker Storbritannia med fordi det rokker ved «Norges stormaktsrolle» i EFTA. Det tror jeg ikke er hovedargumentet, sier Ulf Sverdrup. Derimot peker han på fire andre problemer:
1. EFTA snakker med én stemme. Først vedtas reglene i EU, deretter vedtas de samme reglene med enstemmighet i EØS-komiteen. Landene har i teorien vetorett, men den blir aldri brukt. Det spørs om Storbritannia vil være like tro mot homogenitetsprinsippet. Dette er nok Norges største frykt. At britene vil underminere avtalen.
2. Norge ser på EØS som et springbrett til mer samarbeid og integrasjon i EU. Det er en risiko for at britene vil ha det motsatte utgangspunktet, at de bruker EØS for å trekke seg ut av samarbeidet.
3. EØS-avtalen bygger på de fire friheter, også fri flyt av personer. Dette er britene sterkt imot. De har begrenset denne friheten i den nåværende avtalen. Det finnes en «sikkerhetsklausul» i EØS-avtalen som gjør at medlemsland kan sette avtalen til side dersom det er spesielle forhold inntreffer. Dersom britene bruker den, kan det undergrave avtalen.
4. EØS-avtalen har fungert. Vi vet hva vi har. Det er på mange måter en avtale «not for export». Det ble aldri slik at EØS ble en «landingsplass», hverken for lilleputtstatene i Europa eller de nye østeuropeiske landene som ble medlemmer på 2000-tallet.
Har du lest disse sakene om Storbritannias skilsmisse med EU?
- Britene mangler en plan B. Dette er alternativene.
- De ble lovet mer penger, mer frihet og stengte grenser: – Det er som å være vitne til et skrekkshow!
- Ja- og neisiden er enige om en ting. Det er fullt kaos. Og ingenting er så vassent, usexy og nødvendig som et kompromiss.
- Trump: Brexit-avtalen kan skade handelen mellom USA og Storbritannia.
- Storbritannia sier de har fått en bedre avtale enn Norge. Stemmer det?