Økt fare for storkrig i Ukraina? 250.000 soldater satt i full beredskap.

Krisemøter i Kiev og Moskva i natt. Ukrainas president vil innføre militær unntakstilstand.

For første gang siden Ukraina-konflikten brøt ut i 2014, vil den ukrainske presidenten Petro Porosjenko erklære militær unntakstilstand i landet i to måneder.

Presidenten tok beslutningen under et krisemøte etter søndagens dramatiske hendelser ved Krim. Beslutningen krever godkjennelse fra parlamentet i Kiev, som har to dager på seg til å ta stilling til spørsmålet.

Mandag ble hele den ukrainske hæren på 250.000 soldater satt i full beredskap.

Hva skjedde søndag?

Den umiddelbare årsaken er at tre små ukrainske militærfartøy ble beskutt og tatt av russiske grensestyrker søndag. Seks ukrainske sjømenn ble skadet og 21 pågrepet.

De tre skipene forsøkte å seile gjennom Kertsjstredet til byen Mariupol i Azovhavet.

Angrepet skjedde da de ukrainske skipene var på vei vekk fra Kertsjstredet.

Begge parter beskylder hverandre for å trappe opp konflikten.

Derfor er dette viktig

Militær unntakstilstand vil bety en dramatisk situasjon i Ukraina, ifølge den ukrainske TV-stasjonen Hromadske.

• Regjeringen får fullmakt til å innføre en rekke sikkerhetstiltak, portforbud, reiseforbud og ta kontroll over alle private og offentlige eiendommer.
• Alle innbyggere blir forpliktet til å utføre arbeid for militæret.
• Porosjenko kan også ta full kontroll med all telekommunikasjoner og medier.
• Loven om militær unntakstilstand forbyr også demonstrasjoner, protester og større samlinger av mennesker.

I sitt dekret begrunner Porosjenko beslutningen med faren for en russisk invasjon, behovet for å «slå tilbake militær aggresjon, sikre nasjonal sikkerhet og eleminere trusselen mot Ukrainas uavhengighet».

I Ukraina får dette kritikk fra flere hold.

– Unntakstilstand gjør oss ikke sterkere mot Russland. Det bare hjelper de som har makten, til å bevare makten, ifølge den uavhengige avisen Ukrainskaja Pravda.

– Han bruker situasjonen i Kertsjstredet til å bevare makten, skriver politikeren og journalisten Sergii Leshchenko på Facebook.

Hvorfor trappes Ukraina-konflikten opp nå?

1. Krimbroen. Striden om Kertsjstredet har bygget seg opp helt siden Krim-broen ble åpnet i våres. Siden den gang har Russland stoppet flere hundre skip på vei til Azovhavet. Etter annekteringen av Krim ser Moskva på stredet som russisk farvann.

2. FN-behandling. Om kort tid skal spørsmålet om Kretsjstredet opp til behandling i FNs generalforsamling etter anmodning fra Ukraina. Mandag var det dessuten møte i Berlin mellom Ukraina, Russland, Tyskland og Frankrike i Normandie-gruppen.

I løpet av den 4,5 år lange konflikten har kampene som regel blusset opp rett før nye samtaler.

3. Nyvalg i Ukraina. I mars er det presidentvalg. Alle målinger viser at president Petro Porosjenko har veldig små sjanser til å vinne.

Etter press fra parlamentet gikk Porosjenko mandag kveld med på å redusere den miliære unntakstilstanden fra 60 til 30 dager. Han lovet også at presidentvalget skal avholdes som planlagt i mars.

4. Stemningsskifte i Russland? En annen forklaring kan være at også Kreml ser seg tjent med opptrapping for å få oppmerksomheten ved fra økt sosial misnøye blant russere. Flere målinger viser at Putins popularitet er nede på nivået før Krim-annekteringen. Propagandaen mot Ukraina på Kreml-styrte TV-kanaler har vært intens i flere uker.

5. Nyvalg i opprørsrepublikkene. De russiskstøttede opprørerne holdt nylig holdt valg til tross for sterke internasjonale protester. Det er et tegn på det blir stadig vanskeligere å finne en fredelig løsning.

Gjenopptar skipstrafikken

Både EU og NATO uttrykker full støtte for Ukrainas suverenitet, men understreker at begge parter må unngå at konflikten eskalerer.

Mandag ble skipstrafikken under Krimbroen åpnet igjen. På børsene i Moskva og Kiev falt russiske og ukrainske aksjer kraftig.

Den spente situasjonen var tema for et ekstraordinært møte i FNs sikkerhetsråd mandag kveld.

– Dette er nok et eksempel på uforsvarlig russisk eskalering, sa USAs FN-ambassadør Nikki Haley.

Et flertall på syv av Sikkerhetsrådets medlemmer refset Russland. Et russisk motforslag fikk støtte fra fire land.

Russland advarte «Kiev-regimet og vestlige støttespillere mot faren for å blåse opp et kunstig hysteri».