Demonstrasjonene sprer seg i Frankrike
Representanter for protestbevegelsen De gule vestene sier de ikke ønsker å delta på møte med myndighetene.
De siste tre helgene har det vært store demonstrasjoner over hele Frankrike.
Søndag kom det til voldelig sammenstøt mellom demonstranter og politi, og demonstrasjonen blir omtalt som den verste i den franske hovedstaden på flere år.
Vil ikke snakke med myndighetene
Den franske regjeringen har uttrykt et ønske om å gå i dialog med bevegelsen, og det er blitt foreslått et krisemøte mellom partene tirsdag. Forslaget avvises av representanter fra bevegelsen.
De gule vestene er en grasrotbevegelse og har ingen ledelse. Flere ulike initiativtagere har uttalt seg på vegne av demonstrantene.
Til AFP sier en talsperson at ikke vil delta i samtalene.
– Dette av sikkerhetsgrunner, sier vedkommende, med henvisning til at noen av de mer ytterliggående i fransk politikk har truet med represalier.
Til The Guardian sier en Paris-representant at han har mottatt drapstrusler og advarsler mot å møte myndighetene.
Jacline Mouraud, en av protestbevegelsens stiftere, sier til samme avis at en kassering av drivstoffskatten er en «forutsetning for enhver diskusjon» med regjeringen.
En spørreundersøkelse gjort av Harris Interactive etter søndagens protester viser at 72 prosent av franskmenn fortsatt støtter protestbevegelsen.
Se film av sammenstøtet mellom politi og demonstranter fra søndag:
Demonstrasjonene sprer seg
Stadig flere grupper slutter seg til demonstrasjonene. Skoleelever og ambulansesjåfører i privat sektor har også sluttet seg til protestene, i det som opprinnelig startet som en protest mot økte drivstoffavgifter.
Endringer i høyskole- og universitetssystemet i landet har ført til at elever har blokkert flere skoler. Mandag trappet de opp, og det skal nå være snakk om cirka 100 skoler som er blokkert.
En talsperson for utdanningsmyndighetene i Créteil sier til The Guardian at demonstrasjonene blir brukt som unnskyldning for å kunne begå voldshandlinger: «Dette blir helt klart brukt som påskudd til å utøve vold i byene».
– Vanskelig å forhandle med
Det at demonstrantene er blitt en så sammensatt gruppe med et utall ulike agendaer, gjør det også svært vanskelig å forhandle med dem, har Frankrike-ekspert Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, tidligere påpekt overfor Aftenposten.
– De gule vestene må forhindre at ekstremister «kaprer» deres protestaksjon, har den franske helseministeren Agnes Buzyn uttalt ifølge fjernsynskanalen BFM.
Blant kravene til demonstrantene er både skattelettelser, trygdeøkninger og president Emmanuel Macrons avgang.
Ingen unntakstilstand
Franske myndigheter har diskutert en rekke tiltak for å få bukt med opptøyene.
– Unntakstilstand er et av flere tiltak vi vurderer, men å gjeninnføre det er foreløpig ikke aktuelt, sa viseinnenriksminister Laurent Nunez i et intervju med radiostasjonen RTL mandag.
Han har heller ikke tro på at et forbud mot å demonstrere vil hjelpe, ettersom de da også må være i stand til opprettholde forbudet i praksis.
– Her er det snakk om besluttsomme folk som kommer til å demonstrere uansett, sa han.
Flere døde
En 80 år gammel kvinne døde i Marseille mandag etter å ha blitt truffet av en av politiets tåregassgranater.
Kvinnen hadde åpnet et vindu for å stenge vindusskoddene da en granat som var ment for demonstrantene, traff henne. Hun døde senere av skadene.
To mennesker skal ha blitt drept og flere skadet som følge av at de ble påkjørt av bilister mens de har blokkert veiene.
Over 100 mennesker ble skadet og mer enn 400 mennesker ble pågrepet under lørdagens protester.
Tilsammen er 57 minst personer formelt siktet for en rekke brudd på lovene om offentlig orden, og mandag møtte en første gruppe på et titall demonstranter i retten i Paris, skriver NTB.
Utsetter besøk til Serbia
Mandag bestemte president Macron seg for å utsette et planlagt besøk til Serbia senere denne uken.
– Vi hadde forberedt oss på president Macrons besøk. På grunn av situasjonen og problemene han står overfor har han dessverre spurt meg om besøket kan utsettes med noen uker, sa Serbias president Aleksandar Vucic i en TV-sendt tale mandag ifølge NTB.
Reuters skriver at det planlagte todagersbesøket var ment å skulle rette opp i det som omtales som et diplomatisk feilsteg som fant sted under markeringen av at det var 100 år siden første verdenskrig sluttet i Paris forrige måned.
Under fredsseremonien ble Serbias president Vucic tildelt plass på et annet område enn der andre verdensledere, som Angela Merkel og Donald Trump, ble plassert. En plassering Serbia ikke satte pris på.
Den franske ambassadøren til Serbia har siden uttrykt «dyp anger» for dette «feilsteget».
