Verden

Gravrøvere trodde de plyndret graven til Sankt Nikolas – men den opprinnelige julenissen kan fremdeles ligger under dette gulvet

DEMRE, TYRKIA (Aftenposten): Svært lite er sikkert om den opprinnelige julenissen. Også hvor levningene av Sankt Nikolas befinner seg.

Den opprinnelige julenissen var Den hellige Nikolas av Myra. En greker som ble født cirka år 280 og som døde cirka år 345. Levningene hans kan fremdeles ligge under gulvet i denne kirken i Demre i Tyrkia, tror tyrkiske forskere. Foto: AP/ NTB scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

I oktober i år meldte tyrkiske medier at de mente de hadde bevis for at Sankt Nikolas av Myra ligger begravet under et kirkegulv i det som i dag er byen Demre i det sørøstlige Tyrkia.

Siden det er jul, dro vi til Demre for å finne ut mer. Vi skulle ende opp med flere spørsmål enn svar.

Den russisktalende guiden Rasim Aligil viser frem Nikolaskirken i Demre til russiske turister. Under gulvet der de står, er det påvist at det ligger levninger etter minst fem mennesker. Tyrkiske forskere tror den ene av dem kan ha vært Den hellige Nikolas. Foto: Tor Arne Andreassen

Foto: Svein Eide

Snappet Nikolas for nesen på muslimene

Nikolaskirken er en beskjeden bygning som har stått her i nærmere 1000 år. Og som har flere forløpere i århundrene forut for det igjen. Mer om det senere.

Det var her italienske sjømenn, eller sjørøvere om du vil, sier de hentet levningene etter Sankt Nikolas i år 1087. De snappet ham foran nesen på både de muslimske seldsjukkene som hadde erobret området, og munkeordenen som i århundrer hadde passet på levningene.

Korrespondent Tor Arne Andreassen rapporterer fra Demre i Tyrkia. Foto: Tor Arne Andreassen

En messe for Nikolas

Den ødelagte sarkofagen som Nikolas skal ha ligget i, lokker likevel til seg endel turister, de fleste av dem russere.

Og siden vi er der den 19. desember, på selveste St. Nikolas-dagen ifølge ortodoks kalender, har de to prestene Aleksij og Oleg kommet helt fra Russland for å holde en messe.

Kirkerommet fylles med deres messende stemmer og lukten av røkelse. De troende russerne gjør stadig korsets tegn mens de står stille og følger med.

– Nikolas er på vår topp ti liste over helgener, anslår Ivan Petriarenka og Stanislav Pletukhin, når vi spør dem om Nikolas, skytshelgen for Russland, er den viktigste helgenen for russerne.

De to russiske prestene Oleg og Aleksij holdt messe på St. Nikolas-dagen i Nikolaskirken i Demre. Etterpå ble vannet som de dyppet et kors i helt oppi plastflasker av de russiske kvinnene blant publikum. Foto: Tor Arne Andreassen

Ekstra sanne og sterke krefter i denne helgenens benrester

Da de angivelige levningene etter Nikolas kom frem til Bari i Italia i 1087, ble det feiret som en megahendelse. Arbeidet med å bygge Basilica di San Nicola, som i dag huser relikviene, ble straks satt i gang.

I mai i år omtalte russisk TV det som verdens viktigste sak tre dager på rad da en kiste med det niende ribbenet fra helgenens venstre side ble lånt ut fra Bari til Moskva.

– Vi vet at denne relikvien fra Bari er ekstra sann og har ekstra sterke krefter, sa Aleksander Volkov, som er talsmann for den russiskortodokse patriarken.

Men er den det?

I oktober i år fikk vi nemlig høre at tyrkerne mener italienerne tok med seg benrestene fra feil mann i 1087.

Glassplaten foran det som ifølge tradisjonen skal ha vært sankt Nikolas’ sarkofag, blir rengjort. Foto: Tor Arne Andreassen

På dette bildet fra 2002 ser vi at det tidligere ikke var noen glassplate foran sarkofagen. Da tok pilegrimene seg sine friheter. Foto: Reuters/NTB scanpix

Ligger Nikolas likevel gjemt i Demre?

– Ved hjelp av georadar og elektromagnetikk fant vi restene av et rom som inneholdt levningene etter fem personer 1–3 meter under gulvet i kirken, sier geofysisk ingeniør Atakan Yüklü.

Tyrkerne tror dette er rester av den første kirken som ble bygget her, like etter Nikolas’ død i cirka år 345.

– Det er meget sannsynlig at det er Nikolas, men mer arbeid må gjøres, sier Camil Karabayram, direktør for utgravninger og monumenter i Antalya.

Planen de vurderer nå, er å grave seg fra hagen og inn under den verdifulle mosaikken i gulvet. Om det så kan bevises at en av de fem levningene er Nikolas, avhenger helt av hva de finner.

Men tyrkerne snakker allerede om at funnet kan føre til en stor strøm med turister. Da kan de få bruk for den nye flyplassen som er planlagt bygget i distriktet.

Camil Karabayram, direktør for utgravninger og monumenter i Antalya, og Atakan Yûklü, geofysisk ingeniør, står på gulvet de mener skjuler minst fem levninger fra Den hellige Nikolas tid. De mener det er sannsynlig at Nikolas er en av de fem. På plakaten mellom dem har de vist frem bilder som viser hvordan de påviste et gammelt hulrom og levningene ved bruk av georadar og elektromagnetikk. Foto: Tor Arne Andreassen

En av Middelalderens største kultfigurer

Karabayram sier freskene i kirkebygget underbygger hva man i tidlig middelalder trodde om Nikolas.

– Han var en helgen for barn og seilere og veldig sjenerøs, en beskytter, forklarer han.

Han ble umåtelig populær i mange land i løpet av middelalderen, og er skytshelgen for flere land og byer og for omtrent det som fantes av yrkesgrupper på den tiden (se faktaboks).

Men på spørsmål om hva man vet med sikkerhet om Nikolas, svarer Karabayram at man vet at han ble født i nærheten av Myka i cirka år 280, at han var biskop her tidlig på 300-tallet, og at han døde her i cirka år 345.

En kvinne står i intens bønn ved det som i århundrer har vært regnet som Den hellige Nikolas av Myras hvilested før levningene hans ble fjernet av italienere i år 1087. Foto: Tor Arne Andreassen

Fantes Nikolas i det hele tatt?

Egentlig vet man enda mindre, ifølge Christine Amadou, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.

– Det er omtrent umulig å vite noe som helst om Nikolas' historiske eksistens, skriver hun i en e-post til Aftenposten. – Han figurerer ikke på listene over biskoper som var til stede på kirkemøtet i Nikea i 325, han møtte neppe Konstantin, men han kan muligens ha vært en reelt eksisterende biskop i Myra på 300-tallet. Han er med andre ord en legendarisk helgen.

Men som hun selv påpeker: kult og popularitet er i liten grad er forbundet med beviselig historisk eksistens.

Slik ser Nikolaskirken i Demre ut i dag. I tidlig middelalder raste den sammen etter jordskjelv flere ganger, men ble gjenoppbygd. Tyrkiske forskere sier de har gjort målinger som tyder på at de tidligere kirkene er delvis intakte under dagen kirkegulv. Foto: AP/ NTB scanpix

Historien kan ha blitt flammenes rov

Det kan ha eksistert skriftlige bevis for Nikolas’ eksistens, men de kan ha gått tapt i den urolige folkevandringstiden, påpeker Per Einar Odden den nå pensjonerte presten som har skrevet Nikolas’ helgenbiografi for katolsk.no.

– Særlig under folkevandringstiden ble klostre og andre steder som hadde manuskripter, brent ned, forklarer han.

Historiene som ble skrevet ned på 800-tallet og senere, bygget derfor på muntlige overleveringer.

– Disse overleveringene er ikke tatt helt ut av luften, men de er blitt utbrodert, sier Odden.

Det kan kanskje sies om beretningen om at Nikolas allerede som spedbarn så dydig at han «nektet å die sin amme mer enn én gang på onsdager og fredager, og da alltid om kvelden i henhold til Kirkens regler for fastedager».

Det finnes flere historier om hvordan Nikolas redder sjømenn i vanskelige situasjoner. Nikolas er skytshelgen for skippere, fiskere, fiskehandlere, matroser, bryggearbeidere og mot havsnød. Her er det kanskje ham vi ser i en av freskene på veggen i Nikolaskirken i Demre. Foto: Tor Arne Andreassen

Legenden som skapte forestillingen om den gavmilde biskopen

Han skal ha arvet bra med penger fra foreldrene, men ga bort pengene.

Den mest kjente legenden skal ha det til at han slapp poser med penger ned en pipe til tre søstre som sto i fare for å bli tvunget ut i prostitusjon. En historie med temmelig klare paralleller til julenissens metode.

Michelle Obama leser fra «The night before Christmas» mens hun har en mann i julenissedrakt ved siden av seg. Foto: YURI GRIPAS / Reuters/NTB scanpix

Slaveeieren som skapte den moderne juletradisjonen

Men hvordan ble kirkens St. Nikolas til vår tids julenisse? Det kan vi takke Clement C. Moore og Coca-Cola for.

Rikmannen og slaveeieren Clement Moore fra New York er i ettertid ikke så kjent for sitt akademiske hovedverk The Hebrew and English Lexicon, men som forfatteren av diktet The night before Christmas.

I diktet fra 1822 ble det nederlandske kvarteret i New Yorks Sinter Klas til den anglifiserte Santa Claus. Moore blandet sammen ulike europeiske legender. Gavegivingen til nederlendernes Sinter Klas, den norrøne guden Tors slede med flyvende geiter, og tyskernes historier om gjester som kommer ned gjennom skorsteinen.

Fra Frankrike og Italia fikk han tradisjonen med å henge opp sokker til jul, forklarte den nå avdøde julenisseentusiasten og reklamemannen Jock Elliott til The New York Times for 20 år siden. Elliott eide over 3000 bøker om julenissen.

Julenissen, eller den hellige Nikolas, om du vil, i alle slags former. Foto: Tor Arne Andreassen

Coca-Cola ga oss tjukkasen med rød jakke

Moore omtale julenissen som en rund og godslig kar med hvitt skjegg. Tjukkasen med rød pelskantet jakken og bredt belte fikk vi fra en cola-reklame fra 1931.

Den versjonen av Santa Claus trenger man ikke å gå langt fra Nikolaskirken i Demre for å finne. Bare 10 meter fra utgangen finner man ham i full størrelse utenfor den lokale julebutikken.

Ingen tvil om Den hellige Nikolas’ tilknytning til julen. 10 meter fra inngangen til Nikolaskirken finner vi denne butikken. Foto: Tor Arne Andreassen

Les mer om

  1. Jul
  2. Kristendom
  3. Historie
  4. Julenissen

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Dette kan være bevis for at Julenissen fantes

  2. VERDEN
    Publisert:

    Julemimring i 18 avisklipp: Drukkenbolter, ulykkelige damer og hyrder på marken

  3. VERDEN
    Publisert:

    Når bestemor kommer med julegaver proppfulle av narkotika ...

  4. VERDEN
    Publisert:

    Trump feirer med angrep på motstandere av kristen jul

  5. VERDEN
    Publisert:

    Colombia reddet Venezuela fra juleskinkedrama

  6. VERDEN
    Publisert:

    Så Donald Trump anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad. Hvorfor blir det så mye oppstyr av det?