Verden

Norge lager beredskapsplan for brexit-sammenbrudd

BRUSSEL/OSLO (Aftenposten): Både EU og Norge vil være forberedt dersom britene går ut av EU uten en avtale.

Britenes statsminister Theresa May har et tøft år foran seg. I mars 2019 ryker britene ut av EU, med eller uten avtale. Bak er EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker. Virginia Mayo / TT / NTB scanpix

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent
  • Ingeborg Moe
    Journalist

Før jul ble britene og EU enige om rammene for en skilsmisseavtale etter en dramatisk forhandlingsinnspurt, men mange tror det vanskeligste starter nå.

Innen utgangen av året må partene bli enige om en overgangsavtale og om prinsippene for det fremtidige handelsforholdet.

Fabian Zuleeg, leder for tankesmien European Policy Centre, viser til at forhandlingene mellom EU og Storbritannia er svært uvanlige. Normalt handler handelsforhandlinger om økt samhandel. Nå er det snakk om å fordele kostnadene ved å bryte opp et samarbeid.

– Jeg mener fortsatt det er risiko for at man ikke får til en avtale. Det vil være det verste utfallet for Storbritannia, sier Zuleeg.

  • Europeisk økonomi gjør mørke spådommer til skamme. Nå er det vekst i alle land.

EU forberedt på sammenbrudd

EU-kommisjonen har nedsatt en egen arbeidsgruppe som har i oppdrag å forberede et «no deal»-scenario.

– Det er ikke mitt foretrukne utfall, men det er en mulighet. Alle må legge planer for det, både medlemsstater og bedrifter, uttalte EUs sjefforhandler Michel Barnier før jul.

Også Norge vil ha en beredskap klar dersom det ikke skulle bli en avtale mellom Storbritannia og EU. Det opplyser Marit Berger Røsland, som var Norges Europa-minister frem til onsdag.

– Vi kartlegger hva det er aller viktigst å få på plass først for å sikre at handelen kan fortsette, og at varer ikke blir stående igjen på brygger og i havner, sier hun.

Land som Belgia og Nederland legger planer for å kunne håndtere lange køer i viktige havner som Rotterdam og Zeebrugge, ifølge The Times.

Marit Berger Røsland var Europa-minister frem til onsdag. Nå tar utenriksminister Ine Eriksen Søreide over ansvaret. Kolstad, Tom

For Norges del utgjør gasseksport en stor andel av den totale eksporten til Storbritannia. Røsland tror ikke den blir rammet.

– Det er i begge lands interesse at den skal fortsette. Jeg er ikke bekymret for det.

Omfattende avtale med britene

Den norske regjeringen ønsker seg «tette og gode» forbindelser mellom EU og Storbritannia etter brexit. Røsland peker på at avtalen de inngår, også blir en viktig ramme for den fremtidige avtalen mellom Norge og Storbritannia.

– Norges utgangspunkt er at vi ønsker å opprettholde like mye samarbeid som det er i dag. Det vil si veldig gode vilkår for varehandel, for etableringer, for finanstjenester og også muligheten til å kunne jobbe i Storbritannia.

– Så avtalen med Norge kan bli mer omfattende enn avtalen med EU?

– Ja, det kan hende vi vil gå lenger på noen områder, men også kortere på andre områder, som med landbruk. Dette blir gjenstand for forhandlinger, sier hun.

UD avviser rykter i The Guardian

Hva EU og Storbritannia kommer til å ende opp med, er imidlertid høyst uklart pr. i dag. Britene sier at de vil ha en fortsatt tett tilknytning til EUs indre marked. Samtidig vil de ikke være underlagt EUs lover, og de vil ha en stopp i den frie flyten av arbeidskraft. Britenes utenriksminister Boris Johnsen har flere ganger uttalt at han vil «ha i både pose og sekk».

Aftenposten har tidligere skrevet at man i Brussel er svært opptatt av at den britiske avtalen ikke fremstår som bedre enn den norske EØS-løsningen.

Den britiske avisen The Guardian meldte mandag at norske tjenestemenn flere ganger skal ha advart EU-siden om at en for sjenerøs avtale med britene kan sette EØS-avtalen i spill. Dette avvises av Utenriksdepartementet.

– Den anonyme påstanden om at Norge skal påvirke EU til å gi Storbritannia en dårlige avtale enn de ellers ville fått, stemmer ikke, sier Frode Overland Andersen, kommunikasjonssjef i UD.

Tror ikke på EØS-debatt

Røsland sier hun ikke tror britenes fremtidige avtale med EU vil utløse en stor EØS-debatt på hjemmebane.

– Nei, ikke slik det ser ut nå. EU-siden er veldig opptatt av å beholde integriteten til det indre marked og har lite å gå på når det kommer til å åpne opp regelverket knyttet til de fire friheter. De vil ikke at det skal fremstå som attraktivt å gjøre det britene nå har gjort.

– Når du ser på britenes røde linjer for fremtidens handelsforhold, sitter du igjen med en avtale som ligner den Canada har, uttalte EUs sjefforhandler Michel Barnier i desember. Til venstre er britenes brexit-minister David Davis. FRANCOIS LENOIR / REUTERS

EU insisterer på at britene må velge «hyllevare», altså en tilknytningsform som finnes fra før.

Basert på de kravene britene stiller til utmeldelsen, er en frihandelsavtale slik EU har med Canada, den eneste aktuelle modellen, ifølge EUs sjefforhandler Michel Barnier. Den har vesentlige begrensninger når det kommer til handel i tjenester, noe som blant annet kan ramme Londons bankindustri.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. EØS
  2. EU
  3. Brexit
  4. Sveits

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Gjør klar for ny sesong med brexit: Britene har hatt tidenes verste sommer-oppkjøring

  2. VERDEN

    EU og Storbritannia forsøker å få til en brexitavtale, men partene er ikke enige om hva de skal diskutere.

  3. VERDEN

    EUs brexit-budskap: Britenes avtale må ikke bli en fristelse for Norge

  4. VERDEN

    Britisk storavis: Norske advarsler gir britene Brexit-trøbbel

  5. VERDEN

    EUs president: Umulig å på klarhet om britenes brexit-krav

  6. VERDEN

    Barnier: EU innstilt på nye forsikringer om irskegrensen