Verden

Syria-konflikten kan øke voldskaoset i Irak

Juni og juli viste seg som de to blodigste månedene på nærmere to år. Som tidligere er politisk splittelse, manglende samordning og religiøst motivert terror viktige årsaker. Men situasjonen i Syria blir også avgjørende i tiden fremover.

23. juli døde 11 mennesker da en bilbombe gikk av i Mahmudiya, 30 kilometer sør for Bagdad.
  • Emma Tollersrud

Fem år etter at borgerkrigen nådde sitt desidert verste stadie — og syv måneder etter at amerikanske tropper trakk seg ut - er volden igjen økende i Irak.

Juni og juli viste seg som de to blodigste månedene på nærmere to år, ifølge statistikk fra irakiske myndigheter og Reuters.

Politisk krise utnyttes

Siden de siste amerikanske soldatene forlot landet i desember, blir en politisk krise sagt å være både årsak til - og konsekvens av - voldsøkningen. Det pågår en intern maktkamp mellom de to store blokkene i nasjonalforsamlingen, som hovedsakelig består av sunni- og sjiamuslimer. I et styre som allerede er politisk lammet av interne beskyldninger og uenigheter virker slike angrep enda mer polariserende.

— Terroristene lever av uro og konflikt. De forsøker å spille på det og lage kaos, og de oppildner til en kamp mellom sjia og sunni. De vil vise at regimet ikke er i stand til å kontrollere sikkerheten i Irak, sier Truls Hallberg Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt til Aftenposten.no.

Al-Qaida i Irak og paraplyorganisasjonen Islamic State of Iraque, som ble opprettet i 2006, har selv tatt på seg skylden og advart mot noen av angrepene på forhånd. Det er imidlertid høyst usikkert om de står bak alle angrep.

Al-Qaida i nytt stadium

— Selv om mange av lederne er drept har Al-Qaida har blitt værende, og nå ser det ut til at de er styrket, sier Tønnessen, men presiserer at det er et annet Al-Qaida man står overfor i dag.

Da de var på sitt sterkeste i 2006 fokuserte de også på lokal kontroll i enkelte landsbyer. Men etter svekkelsen i 2008 la de om strategien.

- Al Qaida gjennomfører nå rendyrkede terrorkampanjer, og frekvensen på angrepene ser ut til å ha økt i det siste, sier han.

De har hele tiden kjempet en religiøst motivert kamp: et uttalt mål har vært å gjenopprette et regionalt uavhengig kalifat som omfatter deler av Nord-Irak.

Leder for Islamic State of Iraque erklærte nylig i et lydopptak at gruppen er inne i et nytt stadium:

— Første prioritet er å løslate muslimske fanger overalt og jage og eliminere dommere, etterforskere og deres vakter. Når vi er i gang med å gjenopprette staten i de områdene vi forlot, oppfordrer jeg dere til å øke innsatsen og sende deres sønner for å forsvare religionen og adlyde Gud, sa Abu Bakr al-Baghdadi.

- USA sløste vekk én milliard

Islamic State of Iraq skal dessuten skal ha flere allierte i det tidligere regjeringspartiet Baath, The Guardian. Voldsøkningen kan ifølge Tønnessen handle om at sunnimuslimske grupper som denne føler seg ekskludert fra store politiske beslutninger, og tyr til terror som løsning.

Ikke minst skyldes problemene at Irak er rangert som et av verdens mest korrupte land, påpeker Tønnessen. Det påvirker handlekraft, koordinasjon og ikke minst tillit.

Men samordningsproblemer i møte med terror trenger ikke å ha med irakiske myndigheter alene å gjøre. Sikkerhetssituasjonen har ikke blitt bedre, selv etter at USA pumpet totalt 12 milliarder kroner inn for å trene og utstyre politistyrken. Antall politimenn gikk fra 58.000 til 400.000 på få år.

Nylig kom det frem at et av verdens største treningsprogram, "The Police Development Programme", er ansett som "ubrukelig" og "unødvendig. Det viser seg at det irakiske innenriksdepartementet hverken ønsket eller trengte programmet.

Det var også dårlig håndtert av USAs ambassade, som hadde ansvaret for det omfattende prosjektet, ifølge rapporten, som er omtalt av Russia Today.

Misnøye med sentralt styre

Når staten ikke lenger makter å trygge egen befolkning og i stedet anklages for utbredt korrupsjon, styrkes også kravet for regionalt autonomi. Særlig i de voldsherjede provinsene Salaheddin, Diyyala og Anbar, har dette kommet frem.

Grunnloven sikrer riktignok en viss grad av regionalt selvstyre. Men statsminister Nouri al-Maliki erklærte i desember i fjor at alle forsøk på separatisme, i form av av egne sikkerhetsinstitusjoner eller utenriksrelasjoner, vil blokkeres, skriver Washington Post.

Frykter sunnidominans i Syria

Mens andre arabiske land har gått hardt ut mot volden i Syria, har Irak vært mer forsiktige. Tausheten skyldes i stor grad frykten for at sunnimuslimer skal gå seirende ut av konflikten og posisjonere seg i regionen.

— Det er den samme type etnisk-religiøse konflikten mellom sunni- og sjia-miljøer som kommer opp når situasjonen blir ustabil, også på tvers av grenser.

Alawittsekten som Assad tilhører, har svake forgreininger til sjiaislam. Dermed splittes også Irak i synet på Syria. Sunnimuslimer støtter opprørerne, mens sjiamuslimer, statsminister derblant, enten forblir tause eller støtter Assad. Et styrket Al-Qaida er også et sannsynlig scenario som Irak frykter.

— Grenseområdet mellom Syria og Irak er sunnidominert. Der er Al-Qaida til stede, og frykten er at de skal få fritt spillerom der ved en regimekollaps, sier Tønnessen.

Uansett utslag av borgerkrigen i Syria har det en spillovereffekt mot Irak. Fra før pågår det utstrakt våpensmugling, også mellom stammebaserte grupper, som truer stabiliteten ytterligere. I tillegg kommer de potensielle etniske konfliktene som følge av flyktningestrømmer mellom landene. Frem til ganske nylig var det oppimot én million irakere i Syria.

- Verre enn tidligere

41 sivile irakere, 40 politifolk og 44 soldater ble drept i juli. Ytterligere 697 personer er registrert såret. I juni ble i alt 237 mennesker drept og 603 såret, hovedsakelig i bombeangrep. Det er snakk om rene bombeangrep, vei- og bilbomber og selvmordsbomber, og kontrollposter som angripes av væpnede menn.

Antall drepte er mer enn doblet sammenlignet med tidligere måneder i år og ligger på sitt høyeste siden august 2010, da 426 mennesker drept og 838 såret.

De seneste angrepene fant sted to dager etter at Ramadan startet, og nå som tidligere var mange av dem rettet mot sjiamuslimer.

Sjiamuslimske pilgrimsbegivenheter er fra før forbundet med kraftige voldsøkninger i landet, ifølge Washington Post. I fjor lovet al-Qaida å angripe minst hundre mål i Irak under ramadan, som hevn for drapet på lederen Osama bin Laden. Flere titalls mennesker ble drept i angrepene. Men også vitale samfunnsinstitusjoner, som politistasjoner og kontrollposter, rammes.

— Vi ble bombet i 2008, 2009 og 2010. Gud velsignet oss for første gang i fjor, men nå er det tilbake til slik det var tidligere. Kanskje verre, sier Ahmed Haidai, en beboer i angrepsplagede Sadr City, like nord for Bagdad.

Også i bydelene Husseiniyah og Yarmuk i Bagdad og provinser nord for hovedstaden som Salaheddin og Diyyala har volden herjet særlig mye.

FS00010140.jpg