Norge avslo hennes asylsøknad og sendte henne hjem. Der ble hun stemplet som terrorist og sendt rett i fengsel.

ISTANBUL (Aftenposten): Norge mente Gülizer Tasdemir ikke trengte beskyttelse og sendte henne til Tyrkia. Der ble hun pågrepet idet hun landet på flyplassen.

Gülizer Tasdemir (42) sier hun er med i PKK. Likevel ble hun nektet asyl i Norge og sendt til hjemlandet Tyrkia onsdag denne uken. Der ble hun umiddelbart pågrepet. Støttespillerne hennes frykter hun kan bli torturert i Tyrkia.

Tyrkiske medier skrev torsdag om pågripelsen av Tasdemir og at hun tilhører PKK, som anses som en terrorgruppe i Tyrkia. «En terrorist er blitt pågrepet på flyplassen», skriver den regimetro avisen Sabah.

Gülizer Tasdemir mistenkes for å ha vært medlem i PKK siden 1991, melder det statlige tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu.

De melder også at påtalemyndigheten i Erzurum i det østlige Tyrkia utstedte en arrestordre på henne i 2013 for å «være medlem av en bevæpnet terrorgruppe».

Dersom dette er riktig, så er det noe helt annet enn det norske myndigheter la til grunn for sitt avslag. De undersøkte saken i 2016 og kom da frem til at hun ikke var etterlyst av tyrkiske myndigheter.

– Hvis dette er riktig, så er vedtaket fattet på feil grunnlag. Da er vedtaket om å sende henne ut av Norge ugyldig, sier Tasdemirs advokat Jan M. Birkeland.

La frem bilder som bevis

Gülizer Tasdemir har opplyst at hun reiste fra Tyrkia i 1994, da hun var 18 år gammel. Siden da skal hun blant annet ha oppholdt seg i Irak og Syria. Som et bevis for at hun skal ha tilhørt PKK, har hun fremlagt det hun sier er bilder av henne sammen med PKK-lederen Abdullah Öcalan i Damaskus i 1997 eller 1998. Hun har også lagt ved bilder som skal vise at hun er i flere forskjellige PKK-leirer gjennom flere år.

Men norske myndigheter har ikke trodd på henne. De konkluderte med at hun ikke var i tyrkiske myndigheter søkelys for noen aktivitet for PKK.

Hun befinner seg hos antiterroravdelingen i Istanbul

Tasdemirs norske advokat, Jan M. Birkeland, opplyser til Aftenposten at det foreløpig er uklart hva som skjer med Tasdemir. En tyrkisk advokat som arbeider med saken, har opplyst at Tasdemir befinner seg hos antiterroravdelingen i Istanbul.

Den tyrkiske advokaten har ikke har fått treffe klienten fordi hun ikke har fått noen fullmakt fra familien.

Faren til Gülizer Tasdemir skal etter det Aftenposten får opplyst fra en kilde få treffe henne i fengselet fredag.

Sterke reaksjoner på utsendelsen fra Norge

Det ble torsdag arrangert demonstrasjoner til støtte for Gülizer Tasdemir flere steder i Europa. I Norge ble det demonstrert utenfor utenriksdepartementets lokaler i Oslo.

Norge er ansvarlig for sikkerheten til Tasdemir og deportasjonen er et uakseptabel brudd på menneskerettighetene, sa en representant for Ungkurd, ifølge nettstedet ANF English. De publiserte også et bilde som viser folk som holder flagg med PKK-symboler.

– Frykter hun kan bli torturert

Gülizer Tasdemir sa i sin første forklaring til norske myndigheter at hun ikke var medlem av PKK, men at hun gjorde forskjellig arbeid for dem. Hun skaffet mat til geriljaen, har vært budbringer og har deltatt i politisk mobiliseringsarbeid for kvinner. Like før hun skulle bli uttransportert, opplyste hun at hun var medlem i PKK.

Det er fare for at Gülizer Tasdemir kan bli torturert i Tyrkia, mener den tidligere stortingsrepresentanten Erling Folkvord (Rødt). Han har tidligere stått åpent frem i Aftenposten med at han sympatiserer med PKK.

Han mener utleveringen av Tasdemir kan sammenlignes med utleveringen av Abdulkarim Hussein, som ble torturert i Syria etter at han ble utsendt fra Norge i 2010.

– Hvis Gülizer Tasdemir blir torturert eller utsatt for umenneskelig behandling, så er det Utlendingsnemndas ansvar, sier advokat Jan M. Birkeland. – UNE har sett bort fra dokumentbevis som knytter Tasdemir til Öcalan og PKKs innerste krets på et tidspunkt han må ha vært blant verdens mest ettersøkte menn. De bevis som UNE har valgt å se bort fra, er identisk med de bevis tyrkiske myndigheter synes å bruke som bevis for at hun har hatt tilknytning til PKK.

Advokaten har bedt om at vedtaket om å sende Tasdemir blir omgjort og at norske myndigheter gjør det de kan for å få henne tilbake til Norge igjen.

UNE: Tyrkia sier de ikke har noen sak mot henne

Aftenposten har bedt Utlendingsnemnda om å kommentere saken.

– Vi er kjent med hva som nå står i tyrkiske medier om saken. Vi har ikke klarhet i hva som har skjedd i Tyrkia og forsøker nå å undersøke dette nærmere, sier avdelingsdirektør i asylavdelingen i UNE, Marianne Jakobsen i et skriftlig svar. – Vi mener at saken har fått en grundig behandling i UNE. Den ble behandlet i et nemndmøte hvor hun fikk mulighet til å forklare seg muntlig om saken sin.

Av papirene i saken går det frem at da norske myndigheter sjekket saken, så fant de grunn til å tvile på hennes forklaring.

De la stor vekt på at hun ifølge deres undersøkelser ikke var etterlyst av tyrkiske myndigheter da de sjekket historien hennes i 2016. Men nå kan det altså vise seg at hun da hadde vært etterlyst i tre år.

UDI og UNE mente skiftende forklaringer svekket troverdigheten

UDI og UNE mente også det var flere forhold som svekket troverdigheten hennes. De viste i det opprinnelige avslaget blant annet til at hun først opplyste å ha vært i Makhmur-leiren i Irak siden 1994, for så senere å endre dette til at hun hadde vært flere perioder i Syria.

De kom også frem til at hun hadde bodd på en adresse i Tyrkia frem til midten av 2015. Tasdemir hevder hun ikke har vært i Tyrkia siden 1994 og at grunnen til at det ikke er blitt registrert i Tyrkia, er at hun forlot landet på ulovlig vis uten pass.

Erling Folkvord mener Tasdemir kan ha vært tilbakeholden med å gi opplysninger om hvor aktivt hun har jobbet for PKK da hun først forklarte seg for norske utlendingsmyndigheter. Han tror det kan skyldes frykt for myndigheter i et nytt land og frykt for at opplysningene skulle tilflyte Tyrkia.

Like før utsendelsen opplyste hun at hun var medlem i PKK. Utlendingsnemnda skriver i begrunnelsen for å opprettholde utsendelsen at de mener det er påfallende at denne opplysningen kommer først nå. «Det bidrar til å ytterligere svekke hennes troverdighet», skriver de.

Landinfo: Ikke lenger vanlig at fanger blir torturert

Landinfo, som samler inn informasjon som er avgjørende for mange asylavgjørelser, skriver i en rapport fra 2015 at « På 1980-tallet var politiske fanger i Tyrkia utsatt for ekstreme og umenneskelige fengselsforhold. Bruk av tortur var utbredt og systematisk».

Men de skriver også at reformer i Tyrkia «har ført til at tilfeller av vold og tortur mot innsatte i fengsler og i politiets varetekt er blitt drastisk redusert». I en senere rapport fra februar 2018 heter det imidlertid at «Tyrkiske menneskerettighetsorganisasjoner forteller at bruken av tortur har blitt stadig mer utbredt etter 2015, samtidig som de som står bak overgrepene, nesten alltid forblir ustraffet».