Verden

I 15 år har Putin fryktet demonstrasjoner. Det er grunnløst, mener forsker.

TULA (Aftenposten): Russlands president er redd for å bli veltet i et folkelig opprør. Den faren finnes kun i myndighetenes fantasi, hevder anerkjent forsker.

En mann holder opp et bilde av Putin under den demonstrasjon mot myndighetene i byen Jaroslavl
  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

I nesten hele Margarita Sednevas (20) liv har Vladimir Putin ledet Russland, men hun misliker sterkt at det har vært slik. Hun mener at landet trenger et større politisk mangfold. Derfor jobber hun frivillig for opposisjonslederen Aleksej Navalnyj.

Det siste året har hun deltatt i demonstrasjoner og gått fra dør til dør og delt ut informasjonsaviser. Mange var hyggelige, men halvparten ble rasende og mente at hun var agent for USA.

– Dere vil ha Maidan her, skrek de og slengte igjen døren.

– Myndighetene skremmer hele tiden med at det vil bli en blodig revolusjon – slik som Maidan-revolusjonen i Ukraina – hvis ikke demonstrasjonene stoppes, forteller 20-åringen.

Aftenposten har skrevet om hvordan antall demonstrasjoner øker i Russland, og at unge russere utgjør en stor andel av dem som protesterer. Den nye generasjonen russere nås ikke av Kremls propaganda.

Margarita Sedneva (20)

Livredd for revolusjon

Russland slår hardt ned på demonstrasjonene. Tusenvis er blitt arrestert.

– Årsaken er at myndighetene frykter en såkalt farget revolusjon, påpeker den anerkjente analytikeren Ekaterina Schulmann.

Kreml skal ha vært redd for det siden presidentene i Georgia og Ukraina ble veltet i folkelige opprør i 2003 og 2004. Det samme skjedde igjen i Ukraina i 2014.

– Myndighetene forsøker å forsvare seg med alle midler for å unngå dette, til tross for at undersøkelser viser at det ikke er noen fare for omveltninger i Russland. Denne faren eksisterer kun i maktens fantasi, mener Schulmann som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Russlands presidentakademi for økonomi og administrasjon.

I 2014 ble Ukrainas president styret i den såkalte Maidan-revolusjonen. Det skjedde etter blodige sammenstøt der blant annet over 100 demonstranter ble skutt og drept.

– Kremls skremselspropaganda med Maidan fungerte lenge, men i 2017 mistet denne metoden effekt, forteller Schulmann.

Da snudde nemlig folkemeningen, ifølge flere meningsmålinger. Nå verdsetter et flertall av russerne demonstrasjoner som en legitim måte å vise sin mening på.

– Myndighetene skjønner ikke hva samfunnet faktisk mener om demonstrasjoner og protestbevegelser. Denne endringen i folkemeningen vil påvirke hele samfunnet – også maktapparatet som er en del av samfunnet, påpeker hun.

Førsteamanuensis i statsvitenskap, Ekaterina Schulmann.

Etterdønninger etter krigen

Holdningsendringen i befolkningen har også bidratt til at antall demonstrasjoner har økt.

Schulmann bekrefter at et økende antall demonstranter er svært unge, men hun ser likevel ikke for seg noen revolusjon.

Det er to årsaker til det:

  1. Sosiologiske undersøkelser viser at unge russere er langt mer antivoldelige, mindre aggressive og mer opptatt av selvrealisering enn materielle verdier enn tidligere generasjoner. Forholdet mellom foreldre og barn i alderen 10–25 år er mye bedre enn det var for en generasjon siden. På grunn av dette kan man ikke vente noen voldelig opprør fra denne generasjonen, men den vil bidra til å endre holdningene og verdiene i samfunnet.
  2. Den nye generasjonen er tallmessig få. Ekstremt stor dødelighet under krigen gjør at Russland opplever en periode med betydelig fall i fødselstallene med 25 års mellomrom.

– For generasjonen fra 60 år og oppover – den som har makten i Russland – er det gode nyheter. Det betyr at de ikke vil bli veltet fra makten i et folkelig opprør, men det kan skje i et kupp utført av militæret eller sikkerhetstjenestene, fremholder Schulmann.

20.000 russere sendte papirfly i Moskvas gater i mai for å protestere mot at myndighetene forsøkte å stenge den populære meldingstjenesten Telegram.

Hvert museskritt teller

Selv om opposisjonen har fått til minimalt, mener Margarita Sedneva at det er viktig å fortsette arbeidet.

– Jeg tror at alle kan bidra til å gjøre landet bedre. Hvis vi får til bitte litt hver, vil det gjøre Russland til et bedre sted å leve.

Hun forteller at moren hennes støtter Putin fordi det ikke finnes noe alternativ. 20-åringen har ikke fortalt moren at hun jobber frivillig for opposisjonen.

– Hun ville bli sint og redd hvis hun fikk vite det. Hvorfor krangle med mamma? Jeg vil ha et godt forhold til henne.

Aftenposten har skrevet om Filipp Simpkins (20) som rømte fra Russland fordi han vil unngå fengsel for å ha demonstrert mot president Vladimir Putin. Her er han i samtale med Margarita Sedneva (20).

Her er flere artikler om Russland:

Les mer om

  1. Russland
  2. Vladimir Putin
  3. Politikk