– Om jeg ville gjort det samme igjen? Svaret er nei. Det har vært altfor smertefullt for familien min, sier Ahmet Melin.

Aftenposten treffer den nå 38 år gamle briten utenfor jernbanestasjonen Liverpool Street i London. For første gang lar han seg intervjue om driften av The Big Bluff Private Members’ Club.

For fem-seks år siden var klubben nord for London den «hotteste» blant britiske pokerspillere. Også skandinaver dro dit for å spille. På det meste hadde den 12.000 medlemmer.

– Jeg forventet ikke at den skulle bli så populær. Da snøballen begynte å rulle, kom det bare flere og flere, forteller Melin.

Briten Ahmet Melin (38) har tyrkisk-kypriotiske foreldre, men har bodd hele sitt liv i London-området. -Jeg hadde ingenting på rullebladet før jeg ble arrestert for å ha drevet Big Bluff. Nå har jeg det, sier han - og legger til: -Det var det ikke verdt.
Arnfinn Mauren

I det oppussede industrilokalet nord for London ble det holdt turneringer som kunne samle over 800 spillere. I potten kunne det ligge opptil halvannen million norske kroner.

Men en dag i 2014 tok det brått slutt. The Big Bluff ble britiske myndigheters største mål i forsøket på å bekjempe landets illegale pokerklubber.

Fra lysskye undegrunnsklubber til eksklusive pokerrom

Saken mangler sidestykke i Nord-Europa. Bakteppet var en pokerbølge i London, som har Europas største tilbud for pokerspillere – både lovlige, ulovlige og klubber som driver i en juridisk gråsone.

Byens over 20 kasinoer – over halvparten med egne pokerrom – er de mest iøynefallende. Noen få av dem åpner bare dørene for medlemmer i smoking, men det er nok av andre alternativer.

Bak denne døren finner vi et av Londons kasinoer med eget pokerrom. Kasinoet er åpent 24 timer i døgnet, med unntak av 1. juledag, og spillerne må veksle inn minst 5000 kroner i sjetonger for å kunne sette seg ved bordet.
Arnfinn Mauren

Ett av dem er Genting Casino i Kensington. Å gå gjennom dette kasinoet er som å bevege seg gjennom en labyrintaktig leilighet, bestående av mange små rom med slotmaskiner, rulett, restaurant, bar – og egen pokeravdeling. Der er Jamie Kirkpatrick pokersjef

– Jeg jobbet i en undergrunnsklubb tidligere. Det kan knapt sammenlignes med dette. Tvilsomme personer er bannlyste, sier han.

Han viser til et felles registreringssystem som kasinoene i England har. Uønskede blir svartelistet og nektet adgang til alle landets kasinoer.

Kjøpesenter-kasino med over 50 pokerbord

I kasinolandskapet finnes også Aspers Casino, kjøpesenter-kasinoet i Øst-London med et pokerrom med over 50 bord. Det er kasinoet du stikker innom etter en handletur.

Zdravko Zapryanov med pokerrommet til Aspers Casino i bakgrunnen. Kasinoet i Øst-London har det største pokerrommet i Europa og tilbyr både turneringer og kontantspill syv dager i uken.
Arnfinn Mauren
Fra pokerrommet til Aspers Casino.
Arnfinn Mauren

– Det er enkelt å komme hit, forteller Zdravko Zapryanov (31), en av stamgjestene. Da Aftenposten traff ham, hadde han nettopp røket ut av en pokerturnering – 5000 kroner fattigere.

I motsatt ende av de lovlige, blankpolerte kasinoene finner vi de illegale klubbene. Etter aksjonen mot The Big Bluff er de ikke lenger like tilgjengelige. De fleste ligger i private boliger som bare de betrodde kjenner til og blir invitert til. Ifølge en kilde kan det spilles om nærmest ubegrensede beløp i disse klubbene.

– Vi ønsker ikke å gi noen informasjon om aktiviteten, i og med at vi driver slik vi gjør, opplyser et par klubbeiere via en mellommann til Aftenposten.

Medlemsklubber kan tilby poker, men ikke bare det

Pokerspilleren Peter Farrall vet litt om disse klubbene. En fredagskveld er han en av 50–60 spillere på Eltham Terrace Club, en lovlig medlemsklubb i Sørøst-London som blant annet tilbyr poker til medlemmene.

Pokerspilleren Peter Farrell er innom Eltham Terrace Club to-tre ganger i uken. Klubben er en av de få som opererer åpent og lovlig i London - under dagens lisenssystem.
Arnfinn Mauren

– Det finnet et betydelig undergrunnsmiljø innen poker i og rundt London. Myndighetene stenger klubbene de finner, men nye dukker like raskt opp igjen, forteller Farrell.

Eltham Terrace Club er en av de få igjen som forsøker å drive åpent etter de retningslinjer som myndigheten har fastsatt for medlemsklubber. Det innebærer at poker ikke kan være klubbens hovedaktivitet

– Det er ikke mange slike klubber i London som dette. Dette er som et samfunnshus for lokalmiljøet, som tilfeldigvis tilbyr poker, forteller Peter Farrell.

Aspers Casino i kjøpesenteret Westfield - med et pokerrom på størrelse med en håndballbane - har trolig tiltrukket seg en del av spillerne som tidligere spilte på byens illegale klubber.
Arnfinn Mauren

Ahmet Melins Big Bluff var også en medlemsklubb. Det var bare en hake ved det: Den hadde ikke lisens til å holde på i det omfanget den fikk.

En dag Melin lå hjemme, småsyk med forkjølelse, logget han seg inn på overvåkingskameraene i klubben. Da så han at politiet og lokale myndigheter var i ferd med å ransake lokalene.

– Jeg ble rasende, men jeg måtte bare innse at det hele var over. Jeg drev den uten lisens.

Poker er tillatt i private medlemsklubber, men kan ikke utgjøre mer enn 50 prosent av virksomheten. Hos Melin utgjorde den 100 prosent.

Politiet dro fra klubben med 16 bager fulle av beviser.

Retten: Hvitvasking fordi klubben ikke hadde lisens

Melin ble senere presentert for fem tiltalepunkter. Det første dreide seg om å ha drevet en virksomhet uten nødvendig lisens. De fire andre punktene var relatert til hvitvasking av tilsammen nærmere fem millioner kroner. Han ble dømt på alle punktene, og ble med det den første pokerklubbeieren i Storbritannia som er blitt domfelt for hvitvasking.

– Argumentasjon var at fordi jeg drev klubben ulovlig, var alle pengetransaksjoner gjennom klubber pr. definisjon hvitvasking.

Melin sier at han måtte låne penger fra familie og venner for å betale boten på 50.000 pund, over en halv million kroner. Han har fortsatt et krav på ytterligere 380.000 pund hengende over seg, om han noen gang skulle motta en pengesum av den størrelse.

The Big Bluff var en ren pokerklubb. Det hadde ikke klubben lisens til å være. Derfor ble eieren dømt både for brudd på lotteriloven og for hvitvasking av ca. fem millioner kroner.
The Big Bluff / Facebook

– Vi kommer ikke til å tillate ulovlig gambling

Aksjonen mot The Big Bluff var en del av en landsomfattende aksjon mot illegale pokerklubber i Storbritannia. Rundt ti klubber ble stengt.

En av pådriverne var bydelsledelsen i Enfield, hvor The Big Bluff lå.

– Vi ønsket å sende ut et signal om at vi ikke kommer til å tillate ulovlig gambling i denne bydelen, uttalte rådmannen etter rettssaken.

Det britiske lotteritilsynet, Gambling Commission, opplyser at lokale myndigheter har opparbeidet seg stor erfaring på området. Deres melding er klar:

– Hvis du tilbyr poker i en klubb som faller utenfor reglene, eller tilbyr kommersiell poker uten lisens, bryter du loven, har direktør Nick Tofiluk uttalt i pressemeldinger om kampen mot illegale pokerklubber.

På spørsmål fra Aftenposten ønsker imidlertid ikke Gambling Commission å kommentere rettssaken mot Melin eller hans uttalelser.

Tok den store fisken - frykten bredde seg hos de andre

Saken mot Melin hadde, sett fra myndighetenes side, den ønskede effekten. Ifølge Melin og andre kilder i pokermiljøet forsvant den ene etter den andre av lignende, men mindre klubber i London-området.

Forholdet Ahmet Melin ble tiltalt for, har en strafferamme på syv år. Han slapp med 15 måneder og sonet seks. Det gjorde at han aksepterte dommen. -Jeg visste at jeg ikke ville klare å unngå fengsel, sier han.
Arnfinn Mauren

Da The Big Bluff holdt på, var det 50–60 illegale pokerklubber i og rundt London. Nå er det ifølge Melin kanskje bare fire-fem igjen.

Han er glad han slapp unna med den straffen han fikk. Av en fengselsdom på 15 måneder sonet han seks. Beløpene som var relatert til hvitvasking, hadde en strafferamme på 7 år. Derfor anket han ikke dommen. Han erkjente at han aldri ville klare å unngå fengselsstraff.

Driver bar, men har ingen pokerbord på bakrommet

I dag driver Melin en sportsbar uten pokerbord. Selv har han heller ikke spilt poker på flere år. Alt som har med poker å gjøre, har gitt ham en litt bitter ettersmak.

– Jeg hadde et kjærlighetsforhold til poker. Nå er det over.

Melin sier han har fått kontroll over sin egen avhengighet. Han forteller at en god del av pengene han tjente på klubben ble brukt på gambling.

- Nå er dette kapittelet en lukket bok. Noe godt kom likevel ut av det. Jeg bruker mer tid på familien.

The Big Bluff Private Members’ Club trakk til seg pokerspillere fra mange land. Klubben var åpen hver kveld, og det kunne spilles om halvannen million kroner.
Big Bluff / Facebook

Har du tips om denne saken?

For sensitivt materiale, bruk: Securedrop

  • Vi kan også kommunisere via den krypterte meldingstjenesten Signal:
  • +47 911 64 210 (journalist Jan Gunnar Furuly)
  • +47 920 22 477 (journalist Thomas Olsen)

Aftenposten beskytter sine kilder.