Dette er barna fredsprisvinneren reddet fra slaveriet

NEW DEHLI (Aftenposten): Fredsprisvinner Kailash Satyarthi har gitt dem et nytt liv. Nå begynner deres lange reise tilbake til barndommen.

- Jeg ble slått hele tiden, sier den tidligere barneslaven Chand (13).

Da hans frigjørere kom, var han overbevist om at han skulle i fengsel.

Det er ikke mye barndom å spore i ansiktene til guttene som sitter rundt meg. De er alvorlige og svarer lavmælt på mine spørsmål mens de tegner hus, ansikter og blå himmel. Flere av dem har aldri holdt i fargestifter før.

Vi befinner oss nord i Delhi. På 90-tallet var det jorder og landeveier her så langt øyet kunne se. Men i en av verdens mest hurtigvoksende byer er Kumar Nagar forvandlet til en forstad.

Til å begynne er barna ofte bekymret og rastløse, men etter hvert faller rutinene ved Mukti Ashram i god jord. Mange opplever første gang en bekymringsfri tilværelse.

Porten til barnehjemmet er bevoktet

Tilbaketrukket langs en støvete vei ligger Mukti Ashram (mukti betyr frigitt, journ.anm.) Den bevoktede porten inn til de tidligere slavebarnas redningssted er rammet inn av rosa bougainvillea-busker. Innenfor åpner det seg et stort og frodig område.

Barnehjemmet Mukti Ashram ligger i Kumar Nagar, en forstad til Delhi, en av verdens raskest voksende byer. Det er bevoktet døgnet rundt.

Nobelprisen i 2014 gikk til pakistanske Malala Yousafzai og indiske Kailash Satyarthi. Mens førstnevnte er godt kjent, har sistnevnte gjennom 30 år bygget opp bevegelsen Bachpan Bachchao Andolan (BBA), som driver Mukti Ashram.Hit bringes barnearbeidere som reddes ut av slaveri. Det er her de begynner på den lange reisen tilbake til barndommen.

Chand (13): «Onkel» slo meg

- Jeg jobbet på et verksted, men likte det ikke. «Onkel» slo meg hvis jeg gjorde noe feil, forteller 13 år gamle Chand.

Vi er inne på aktivitetsrommet. Skolebygget er rent, men lokalene er nedslitt, og veggene flasser maling i store flak.

Chand jobbet som budgutt for en mellommann som hentet guttungen i en landsby i delstaten Uttar Pradesh. Han tjente to kroner dagen og hadde vært der i ett år da redningen kom. BBAs aktivister og frivillige rykket inn og forklarte ham rolig at han ikke skulle jobbe der lenger.

- Jeg var redd da de kom for å hente meg, for jeg trodde jeg skulle i fengsel, forteller Chand.

Han lyser derimot opp når han forteller om foreldrene som har vært der på besøk.

- Det var fint å se dem, men jeg vil ikke hjem. Her får jeg leke, gå på skole, og vi får mat til faste tider. Jeg vil ikke jobbe mer, sier han.

Barna presses til å betale gjeld

"Save the childhood, save the nation" (Redd barndommen, redd nasjonen) står skrevet mellom malingflass i taket på barnehjemmet.

- Mellommennene klarer å overbevise foreldrene om at de kan finne en god jobb til guttungen. De fremstiller det som at en jobb i storbyen kan bedre fremtidsmulighetene til barnet, mens det egentlige målet er billig arbeidskraft. Deretter får de barnet til å tro at de sender penger hjem til foreldrene, mens vi ofte finner ut at foreldrene ikke har fått noen penger, forteller Archana Chaturvedi, som er prosjektkoordinator ved BBA.Kanskje fikk foreldrene en engangssum tilsvarende 100 kroner, kanskje opp til 1000 kroner (10.000 rupier). Resultatet er uansett at mellommannen presser barnet til å nedbetale gjelden.

- Så barnet som jobber i to og et halvt år klarer ikke å nedbetale 10.000 rupier. Dette skjer når vi vet at 8086 rupier er minimumslønn i måneden for en ufaglært arbeider, sier Chaturvedi.

Bhavan (15) jobbet 15 timer om dagen

Det er ikke uvanlig at barna tror de skal i fengsel. Mellommennene — som ofte kan være slektninger - har ofte skremt barna til å tro mye rart. Ifølge Chaturvedi er barna i deres varetekt mens de lokaliserer familien.

Barnehjemmet Mukti Ashram (mukti betyr frigitt) er en del av bevegelsen Bachpan Bachchao Andolan, som driver Mukti Ashram. Bevegelsen bygges opp av den indiske fredsprisvinneren Kailash Satyarthi.

Deretter gjennomføres en rettslig prosess mot vedkommende som har utnyttet barnet. Det hender at de lykkes med å få utbetalt barnets lønn og straffet «slavedriveren».Bhavan er 15 år, men ser mye yngre ut. Mens han tegner, forteller han lavmælt om at han jobbet 11 timer om dagen. Han drev med pakking i en fabrikk, og hvis han pakket feil, fikk han juling. Han er glad for å være ferdig med å jobbe, men vil tilbake til landsbyen.

— Barna gjør bare det eieren tillater

- Det er en skole der. Jeg vil gå på den, sier han.

- Kunne du tenke deg å jobbe igjen?

- Nei! Barn bør ikke jobbe. Det er jo nøden som får oss til å gjøre det.

Barna som kommer til Mukti Ashram, er ofte urolige og redde. Ifølge Chaturvedi er de ofte blitt utnyttet slik at de ikke kan føle eller tenke selv.

- Gatebarn jeg har snakket med, forteller at de liker å jobbe?

- Ja, det er som regel noen som har lært dem å tenke sånn. De er ikke modne, og dermed er de lette å manipulere. Når de er tatt vekk fra foreldrene, knytter de seg til eieren og frykter vedkommende, sier Bhavan.

- De tør ikke å si noe annet enn det de er blitt lært. De er som fanger og gjør bare det eieren tillater. Barna er ofte ganske forvirret, og dermed er de lette å utnytte.

Amar Lal (18) var slave, nå studerer han jus

Som femåring var Amar Lal slave. Han jobbet i et steinbrudd sammen med familien som tilhører et indisk nomadefolk. I dag omtaler BBA jusstudenten som en av sine suksesshistorier. Her sammen med Chetan, en av hundene som passer på barna.

Det finnes heldigvis suksesshistorier. Amar Lal, som nettopp har fylt 18, kom innunder BBAs vinger som femåring. Som barn i et indisk nomadefolk var han vant til å jobbe lange dager i steinbruddene.- Vi var seks søsken. Sammen med foreldrene mine levde vi fra hånd til munn, forteller han.

BBA tok seg av ham og to av brødrene, men til å begynne protesterte både de og foreldrene.

- I begynnelsen rømte jeg hele tiden, men etter ett års tid skjønte jeg hvor jeg hadde det best, forteller han.

I dag studerer han jus og skal bli menneskerettighetsadvokat. I fritiden informerer han fattige nomadefolk om hvilke muligheter og tilbud som finnes for barna.

Barn syr fotballer, men får ikke leke med dem

Innimellom kommer han hit for å vise barna at man kan nå langt. Men ting tar tid, sier han.

- Dette er barn som syr fotballer. De får ikke leke med dem.

Chaturvedi har selv deltatt på redningsaksjoner og fortalt at barna de finner, ofte befinner seg i grusomme situasjoner, er redde og tror de skal i fengsel når de ser dem komme.

- Etter hvert innser de forskjellene på dette livet og det andre. Her har de full frihet, og den tapte barndommen kan gjenvinnes. De lærer seg å leve igjen, en ferdighet de som regel ikke har. Det sies at barna er fremtiden, jeg mener de er nåtiden. Kan vi ikke gjøre noe for dem nå, har de ingen fremtid, sier Archana.

Til å begynne er barna ofte bekymret og rastløse, men etter hvert faller rutinene ved Mukti Ashram i god jord. Mange opplever første gang en bekymringsfri tilværelse.

  • Les også:
    Aftenposten møtte fredsprisvinner Kailash Satyarthi i India:
Les også

«Det er ikke fattigdom som skaper barnearbeid. Det er motsatt.»

Fafo-forsker Anne Kiellans debattinnlegg:

Les også

«Blir fredsprisvinner Kailash Satyarthi for mye for kyniske Norge?»

Dette mener Aftenposten om fredsprisen:

Les også

En pris som peker inn i fremtiden