Verden

Et livsfarlig dobbeltspill

KAIRO (Aftenposten): Angrepet er det mest brutale i manns minne i Pakistan, men det vil dessverre ikke bli det siste.

Ofrene for Talibans massakre ble i dag begravet i Pakistan.
  • Kristin Solberg

141 kropper ble lagt i jorden onsdag, etter liv som endte så altfor tidlig. 132 av dem var barn.

Med dem var foreldre som fulgte sine barn til skolen som vanlig tirsdag morgen, og som timer senere fikk beskjeden om at barnas fremtid var blitt frarøvet dem nettopp på stedet der den skulle sikres.

Mennesker over hele Pakistan – i byer så ulike som Islamabad, Karachi, Multan og Rawalpindi – sørget med dem i går. Flagg vaiet på halv stang på offentlige bygninger. Mange skoler var stengt. Det var minnestunder med tente lys og bønn. En avis tryktes i svart-hvitt istedenfor farger.

— Siden tirsdag har vi i Peshawar vært i dypt sjokk, sorg, smerte. Det har vært mange angrep, men dette var mer kaldblodig, meningsløst og barbarisk enn alle andre, sier analytiker Khadim Hussein i telefonen fra Peshawar.

— Reaksjonen er uten sidestykke. Sorgen er så monumental, også her i Islamabad, sier Fasi Zaka, en liberal kommentator og radiovert i hovedstaden.

Brutalt

Det er ikke første gang Pakistan rammes av et sjokkerende brutalt angrep, heller ikke i år. I januar ble 14 mennesker drept av en selvmordsbomber like ved hærens hovedkvarter i Rawalpindi. I juni ble 28 mennesker drept i angrep mot flyplassen i Karachi. I november ble 60 mennesker drept i et selvmordsangrep under den daglige seremonien da flagget tas ned på Wagah-grensen med India.

Listen er lenger og tirsdagens angrep – det mest brutale i Pakistan i manns minne – vil ikke bli dens punktum.

I dag var det mange begravelser for ofrene under Talibans angrep på en skole i Pakistan i går. Det er erklært tre dagers landesorg.

Ei heller er det første gang at skoler og utdanning angripes. Over 1000 skoler er blitt brent ned eller bombet av militante grupper siden 2009, hovedsakelig i stammeområdene og provinsen Khyber Pakhtunkhwa (KPK), der Peshawar er hovedstad og største by.Men vanligvis er skoler blitt bombet etter skoledagens slutt for å spare uskyldige liv, i militante gruppers forsøk på å forhindre at de mister støtte i befolkningen.

Tirsdagens angrep var helt annerledes – og et tegn på at de mest brutale av grupper er villige til å synke til stadig nye lavmål for å sjokkere og for å vise at deres makt fremdeles er reell. Like reell er frykten mange pakistanere føler nå for trusselen fra militante grupper som stadig tøyer grusomhetens grenser.

Spørsmål

Med frykten kommer imidlertid også spørsmål om Pakistans politiske kurs de siste årene – og hærens og politikernes manglende vilje til å konfrontere alle militante grupper, sier Hussein i Peshawar.

Pakistan har i årevis spilt et dobbeltspill med militante grupper. I sikkerhetstjenestene og hæren er det blitt gjort forskjell på «gode» og «dårlige» Taliban. «Gode» Taliban er de som kjemper i Afghanistan og som forhindrer at erkefienden India får innflytelse i Kabul. Å sikre såkalt «strategisk dybde» – et vennliginnstilt regime – i nabolandet i vest har i tiår vært en av kjernene i Pakistans utenrikspolitikk.

— Det har vært manglende oppmerksomhet mot terrorisme: At bruken av vold mot enhver stat ethvert sted burde vært unngått. Å gjøre forskjell på de gode og de dårlige militante har vært en unnskyldning for å bruke ikke-statlige organisasjoner mot land i regionen.

Pakistan har også støttet militante grupper i den indiskkontrollerte delen av Kashmir. Konflikten om landområdet i Himalaya, uløst siden delingen av subkontinentet i 1947, er kjernen i fiendskapet mellom de atomvæpnede nabolandene.

Problemet er at ved å oppmuntre militante grupper på bortebane, får de spillerom også på hjemmebane. Som et slags moderne Frankenstein-monster retter noen av disse gruppene sin vold mot den pakistanske staten – og pakistanske sivile.

Kanskje fører tirsdagens angrep til et slags oppgjør med dette.

— Det er ingen forskjell på gode og dårlige Taliban, sa statsminister Nawaz Sharif i går.

Siden juni har hæren kjempet mot militante i stammeområdet Nord-Waziristan. Den har siden 2009 hatt en rekke militæroperasjoner i stammeområdene og KPK, deriblant i Malala Yousafzais hjemsted Swat, men samtidig har militante grupper – og deres ideologi – fått pusterom andre steder, også i full offentlighet i byene.

Tynt håp

Håpet om endring er ikke stort, mener Fasi Zaka.

— Sorgen virker å være så monumental at folket, politikerne og hæren kommer sammen. Men håpet om at dette kan være et vannskille, har jeg dessverre ikke mye tro på, sier han.

— Reell endring kan først skje hvis Pakistan innser at problemet er internt, ikke eksternt, og hvis hæren innser at å bruke ikke-statlige aktører er en politikk vi ikke kan ha.

Les også

  1. Aftenposten mener: Terroren i Pakistan er en iskald provokasjon

  2. Overlevende etter Taliban-angrepet: - Døden kom mot meg

  3. - Taliban vil ramme i hjertet av offiserssjelen