«En helt som jobber for å få slutt på moderne slaveri»

Fredsdprisvinner Kailash Satyarthi (60) har reddet titusenvis av indiske barn fra moderne slaveri. - Det som er spesielt med Kailash er hans uredde holdning, sier norske Leif Iversen.

I 1980 startet den indiske elektroingeniøren organisasjonen BBA (Bachpan Bachao Andolan) — Redd barndommen-bevegelsen - som i dag er aktiv i hele Sørøst-Asia. Nesten daglig har organisasjonen redningsaksjoner for å frigi barn som utnyttes på det groveste i industrien, som narkotikasmuglere eller prostituerte. Så langt har organisasjonen reddet over 77.000 barn, i snitt redder de ti barn om dagen. Han er også involvert i International Center on Child Labor and Education (ICCLE) som samler over 2000 grupper og organisasjoner i 140 land.

Barna er utsatt for en moderne form for slaveri. Fattige familier som desperat trenger penger, låner kanskje et par hundre kroner. Til gjengjeld må de gi bort barnet sitt som garanti til pengene er tilbakebetalt. De må betale blodrenter, og i praksis klarer svært mange ikke å innfri lånet. Resultatet er at barna blir solgt og videresolgt til ulike slavehandlere. Barna ender opp med å jobbe i industrien under ekstremt dårlige forhold. Disse barnearbeiderne blir særlig brukt mye i teppeindustrien, tepper som også ender opp i Vesten.

Tortur og overgrep

Satyarthi redder barna fra dette slaveriet og et liv som er preget av umenneskelige arbeidsforhold, utbredt tortur og seksuelle overgrep. Satyarthi blir jevnlig truet på livet for sitt arbeid, og to av kollegene hans er blitt drept.

I en rapport i 2007 beskrev det amerikanske utenriksdepartementet ham som «en helt som jobber for å få slutt på moderne slaveri».

Den beskjedne inderen sa at fredsprisen er en hyllest til alle barn som lider under tvangsarbeid.– Dette er en hyllest til alle de barna som fortsatt lider under slaveri, tvangsarbeid og menneskehandel. Jeg er takknemlig overfor Nobelkomiteen for at den erkjenner at millioner av barn lider i i våre dager, i disse moderne tider, sierSatyarthitil TV-kanalen CNN-IBN.

Raider slavedriverne

-Det som er spesielt med Kailash er hans uredde holdning, sier norske Leif Iversen, som på vegne av LOs internasjonale avdeling samarbeidet mye med Kailash i arbeidet mot barnearbeid på slutten av 90-tallet.

– Når de får tips om barn som arbeider i en mørk kjeller et sted i India så tar han med seg et team og går inn og befrir barna fra dette slavearbeidet.

Han forteller at disse barna er ofte røvet fra sine familier og satt til å jobbe. Etter flere år med slavearbeid er det mange som er blitt svært svekket både fysisk og psykisk. Mange har problemer å huske hvor de kommer fra.

Født i India

Satyarthi ble født 11. januar 1954 i Madhya Pradesh i India. I 1980 ble han generalsekretær for Bonded Labour Liberation Front, og i 1989 stiftet han «Den sørasiatiske allianse mot barneslaveri».

Han har utviklet en suksessrik modell for at barna skal få skolegang og bli rehabilitert.

Satyarthi har organisert to store marsjer gjennom India for å gjøre folk mer oppmerksom på det utbredte problemet med barneslaveri. I 1998 organiserte han «Den globale marsjen mot barnearbeid» med deltakelse fra 140 land. Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland fremholdt at denne marsjen — og Satyarthis årelange engasjement mot barnearbeid - som begrunnelse for at 60-åringen nå får Nobels fredspris.

Marsjen førte til at ILO startet arbeidet med en ny konvensjon som forbød alt farlig barnearbeid.

1. januar 1998 gikk startskuddet for verdensmarsjen der barn og voksne startet å gå i Manila og fortsatte gjennom Kambodsja, Thailand, Indonesia, Vietnam, Hongkong, Singapore, India, Pakistan og Tyrkia, for å ende opp i Genève, der FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO holder til.

Norsk samarbeid med Satyarthi

LO inviterte Satyarthi til Norge allerede i 1995 og norsk UD ga 2 millioner kroner til innsats mot barnarbeid i India og Pakistan året etter. Leif Iversen jobbet for LOS internasjonale avdeling og reiste til India for å jobbe med Satyarthi mot barnearbeid i 1996.

— Der traff jeg en mann som var utdannet ingeniør, men som hadde hoppet av den karusellen for å vie seg til arbeidet mot barnearbeid, og særlig slavearbeid. På det tidspunktet hadde organisasjonen som Satyarthi ledet et kollektiv for frigitte gutter, men ikke noe for jenter. Samtidig opplevde de at de befridde like mange jenter som gutter.- Kan dere være med og bygge opp et jentekollektiv, spurte Kailash meg om, forteller Iversen. – «Ja, det kan vi», var svaret jeg kunne gi ham.

Norge har bidratt

Med penger fra det norske utenriksdepartementet og fagbevegelsen i Norge bygget man derfor i løpet av to år opp et kollektiv der jenter kan bo og få hjelp i tre til seks måneder. I mellomtiden jobber man med å hjelpe dem fysisk og psykisk og med å finne familiene deres.

I 1998 satt Iversen og Satyarthi sammen i Geneve og fikk ILO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen, til å vedta en svært viktig konvensjonen mot barnearbeid.

— Det som karakteriserer Kailash er at han kombinerer arbeid ute i felten med politisk arbeid rettet mot indiske myndigheter, ILO og FN, sier Iversen.

Les også: