Verden

Tusener står bak propagandaen i Nord-Korea

Nord-Koreas har denne vinteren flittig brukt sitt favorittvåpen: Det statlige nyhetsbyrået.

Nyhetsoppleseren i statsfjernsynet i Pyongyang vekker oppsikt utenlands med sin innlevelse. Avhoppere forteller at TV-folk før har fått beskjed om å heve stemmen og skape en krigslignende stemning. Reuters/KRT

  • Seoul
  • The Washington Post
  • Chico Harlan

Få i mediene følger direkte ordre fra den øverste leder Kim Jong-un, men de forsøker i stedet de å fornemme hva slags innhold han liker. Reuters/KCNA

Dette bildet ble sendt ut fra Nord-Korea i vinter da ordkrigen var på sitt sterkeste. Det antas at rakettbanene i bakgrunnen bevisst vises frem. Reuters/KCNA

Nord-Korea har holdt hele regionen her i spenning de siste ukene, i all hovedsak ved å bruke sitt favorittvåpen i krigshissing:Det statlige nyhetsbyrå. Det massive nettverket, kjent som Det koreanske sentrale nyhetsbyrå, tjener som fremste talerør for landets autoritære regjering. Det hyller oppsving i industriproduksjon, dokumenterer blomsterbuketter til Kim-dynastiet og advarer fra tid til annen nabolandene om mulige atomangrep.

Men byrået fyller også en videre funksjon, ved å anslå tonen for nasjonen – og endre tonen igjen etter instruks fra ledelsen.

Som et filmmanus

Analytikere og avhoppere fra nordkoreanske medier sier ethvert budskap fra nyhetsbyrået er del av en nøye samordnet virksomhet som krever mye av det samme arbeid som et filmmanus. Selv om Nord-Korea ofte fremstilles som en løs kanon som styres etter forgodtbefinnende av den unge lederen Kim Jong-un, sier folk som kjenner mediesituasjonen i nord at meldingene kommer etter en langsom og grundig prosess, der tusenvis av personer er involvert – strateger, historiefortellere, ideologiske rådgivere og journalister.

Tung innflytelse

Nyhetsbyrået er et av en håndfull nordkoreanske nyhetskanaler, blant dem radiostasjoner og en partiavis, men byrået er det mest innflytelsesrike av alle mediene. Meldingene er myntet både på utlandet og landets egne 24 millioner innbyggere. Under hungersnøden på midten av 1990-tallet da mye av landets økonomiske virksomhet stanset opp, var det statlige nyhetsbyrået en av de få institusjoner som ikke tapte en smule.

Byrået fungerer som statens PR— og multimedieselskap, med nyheter det er umulig å skille fra propaganda. Forsvarsdepartementet i Sør-Korea har et helt lag av spesialister som leser og forsøker å tolke betydningen av alt nyhetsbyrået i nord publiserer.

Verbale bomber

— De nøler ikke med å slippe såkalte verbale bomber, men mye av det er overdrivelser med tanke på hjemmepublikum. Det sier en kilde i forsvarsdepartementet i Seoul.

Mye av innholdet i nyhetsmeldingene er jordnært, men de anslagsvis 2000 ansatte får ikke sende ut hva som helst. Nord-Koreas medier er blant de mest overvåkede i verden, og står under absolutt kontroll av den politiske ledelse, ifølge organisasjonen Reportere uten grenser.

Fornemmelser for Kim

Men bildet er mer komplisert enn som så, ifølge analytikere og avhoppere. Få, om noen, av dem som jobber i mediene følger direkte ordre fra Kim, den øverste leder. Snarere forsøker de å fornemme hva slags innhold han liker. I tider med tiltagende spenning går byrået i spissen og leverer viktige erklæringer med tanke på utlandet. For to tiår siden, under en tilsvarende spent situasjon på Den koreanske halvøy, mottok redaktørene i byrået en instruks fra departementet for propaganda og agitasjon, som blant annet omfatter sensurmyndigheten. Dokumentet oppfordret reporterne i nyhetsbyrået til å skjerpe kritikken mot USA, og nyhetsopplesere fikk beskjed om å heve stemmen. Det statlige fjernsynet fikk beskjed om å fylle pausene med musikk som ville bidra til å skape en "krigslignende stemning". Det forteller avhopperen Chang Hae-song, som arbeidet i nyhetsbyrået fra 1976 til 1996.

Seks sensurinstanser

— Etter at denne instruksen kom, måtte vi vri hjernen for å finne måter å øke spenningen på, sier Chang. – Vi sendte ideene våre tilbake til propagandaministeriet for godkjennelse. I tillegg gikk meldingene gjennom seks ledd før de var endelig godkjent for publisering. Hver torsdag ble en pakke med ferdige rapporter sendt til daværende leder Kim Jong-il.

På denne måten har mediene i Nord-Korea en tendens til å reagere langsomt på nyheter utenfra. Etter at FNs sikkerhetsråd kunngjorde skjerpede sanksjoner mot landet tidligere i år, ventet myndighetene i Pyongyang over et døgn med å publisere meldingen om mottiltak: flere atomprøver og rakettoppskytninger. Da Sør-Korea i forrige uke gikk ut med tilbud om dialog og en svarfrist på 26 timer, ventet Pyongyang flere timer etter tidsfristen før de svarte nei. Norsk enerett: Aftenposten

  1. Les også

    Bløffer Kim Jong-un, eller er truslene reelle?

  2. Les også

    Lavmælt markering av Kim Il-sungs fødselsdag

  3. Les også

    «Vi visste svært lite om Irak. Om Nord-Korea vet vi så godt som ingenting.»

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Bildene som gir Kim frysninger på ryggen

  2. VERDEN

    Nord-Korea: Kim Jong-un skulle drepes

  3. VERDEN

    Korea-halvøya: Begge sider demonterer propaganda-høyttalere

  4. VERDEN

    Kim Jong-un i Kina: Det er vår innstilling å forplikte oss til atomnedrustning på halvøya

  5. VERDEN

    Kim droppet missilpynten da sørkoreanerne ble invitert på middag

  6. VERDEN

    Sør-Korea slår av propagandahøyttalere