Flere ukrainere er kritiske til årets nobelpris. Å bli satt i bås med nabolandene faller ikke i god jord hos alle.
– Nobelkomiteen har en interessant forståelse av ordet «fred», sier rådgiver for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Vinnerne av årets fredspris ble kunngjort fredag. Samtidig raser Russlands blodige angrepskrig i Ukraina videre. Krigen er støttet av Russlands fremste allierte, Belarus.
Hvor mye ville dette bakteppet sette et preg Nobelkomiteens arbeid med å utpeke en vinner? Fredag kom svaret. Prisen gikk til Ales Bjaljatski fra Belarus, den russiske menneskerettighetsorganisasjon Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties.
Det ble godt tatt imot. Stort sett.
«Urokkelige forsvarere av menneskerettigheter i Europa.»
Slik beskrev Frankrikes president Emmanuel Macron de tre vinnerne.
Nobel ville «snudd seg i graven»
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreket at de tre vinnerne alle gjør viktig arbeid. Det er farlig å kjempe for demokrati og menneskerettigheter i Russland og Belarus. I Russland er Memorial stengt. De som har jobbet med organisasjonen, er involvert i rettssaker. I Belarus er Ales Bjaljatski nok en gang fengslet.
Trolig er ikke Russlands president Vladimir Putin, som fredag feirer 70-årsdag, særlig fornøyd med årets pris.
At Bjaljatski får prisen hadde fått Alfred Nobel til å «snu seg i graven», sa Belarusiske myndigheter til nyhetsbyrået AFP.
Prisen burde imidlertid ikke sees på som kritikk mot Putin eller Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko. Det sa Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen.
Ikke alle kjøper argumentet.
– Reiss-Andersen kan si så mye hun vil at den ikke er rettet mot bursdagsbarnet Putin. Men den vil mottas med veldig stor irritasjon av både Lukasjenko og Putin, sier nobelhistoriker Asle Sveen til NTB.
Men også i Ukraina har flere latt seg irritere.
Klarte ikke å stanse krigen
– Nobelkomiteen har en interessant forståelse av ordet «fred» når representanter for to land som har angrepet et tredje, får Nobelprisen sammen.
Det skrev rådgiver for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, Mikhail Podoljak, på Twitter.
– Hverken russiske eller hviterussiske organisasjoner klarte å organisere en motstand mot krigen, sa han.
Hva ligger bak kritikken?
Den ukrainske journalisten Anastasia Magazova har en forklaring. Ukrainere liker ikke å bli satt i bås med Russland og Belarus. Det skriver Magazova på Twitter.
Journalisten Olga Tokariuk er enig. Hun mener at alle de tre vinnerne er verdige. Men prisen skulle ikke blitt gitt til dem sammen.
– Dette gir et misvisende inntrykk av at menneskerettighetsaktivister i Ukraina, Belarus og Russland står foran de samme utfordringene. Dette er absolutt ikke tilfelle, understreker hun på Twitter.
– I Russland og Belarus kjemper de mot sine egne regimer. I Ukraina fordømmer de volden som Russland, og Belarus, står bak.
Av de tre er Ukraina også det eneste demokratiet, sier Tokariuk.
Organisasjonskoordinator Euhenia Kubakh i Center for Civil Liberties har imidlertid understreket at de overhodet ikke har problemer med å dele prisen med kolleger i Russland og Belarus.
– Dette er en pris ikke til Putin eller Lukasjenko, men til menneskerettsforkjempere, sa Kubakh til NTB.
Avviser Putins historier
Igjen og igjen har Putin påstått at det finnes et bånd, eller et slags brorskap, mellom Russland, Belarus og Ukraina.
Siden 2014 har Putin snakket om noe han kaller «Novorossija», eller «Det nye Russland». Det er områder i sør- og øst-Ukraina som Putin hevder egentlig er en del av Russland.
Dette var et av Putins hovedargument for å forsvare den brutale invasjonen i februar. For ukrainerne har det vært veldig viktig å understreke at Ukraina er en selvstendig nasjon.
– Nesten hele fortellingen Putin har gitt for å forsvare invasjonen, drap og bombing, er forankret i konseptet om brorskap mellom nasjonene Ukraina, Belarus og Russland. Det skriver den ukrainske aktivisten Valeria Vosjtsjevska på Twitter.
