Kan Kina forhandle frem fred mellom Russland og Ukraina?

Xi Jinping skal snakke med både Vladimir Putin og Volodymyr Zelenskyj. Kan det komme noe godt ut av det?

Vladimir Putin og Xi Jinping har truffet hverandre ansikt til ansikt 39 ganger. Dette bildet er fra Beijing den 4. februar 2022.

Det er ventet at Kinas president Xi Jinping snart kommer til å besøke Russlands president Vladimir Putin i Moskva. Ifølge medieoppslag skal han også ha et videomøte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Det er bare noen uker siden Kina foreslo en 12-punkts plan for fred i Ukraina.

Kinas utenriksdepartement har sagt at de kommuniserer med begge sider. Selv om de ikke har bekreftet Xis planer for samtaler med hverken Putin eller Zelenskyj, så spekuleres det i om Kina kan komme til å forsøke og få de to rivalene til forhandlingsbordet.

Hvorfor skulle Kina forsøke å megle?

Kina har tradisjonelt holdt seg til et prinsipp om ikke å blande seg i andre lands anliggender, særlig land som ligger langt unna.

Men avtalen mellom Saudi-Arabia og Iran, som for en knapp uke siden ble inngått med hjelp fra Kina, viser noe nytt. Kina forsøker å fremstille seg selv som en ansvarlig stormakt under Xis ledelse, mener analytikere.

Kina er også ivrige etter å avlede kritikk om at de har stilt seg på Russlands side. Å forsøke å forhandle frem fred er et billig tiltak som kan gi et verdifullt resultat for Kina, selv om et raskt gjennombrudd er veldig usannsynlig, sier analytikere.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kommer trolig til å ha et digitalt møte med Xi Jinping.

Hva slags fredsforslag er det Kina har?

Kina har bedt begge sider om å bli enige om gradvis deeskalering, som til slutt skal lede frem til en våpenhvile. Det har de gjort i en 12-punkts plan for en «politisk løsning på Ukraina-krisen».

Planen legger opp til beskyttelse av sivile og at suvereniteten til alle land skal respekteres. Men Kina har unnlatt å fordømme Russland for invasjonen.

Planen fikk lunken mottagelse i både Russland og Ukraina, mens USA og Nato har vært skeptiske. Ukraina har sagt at de bare vil vurdere en fredsavtale etter at Russland har trukket seg tilbake fra ukrainsk territorium.

De var misfornøyd med at planen ikke sier at Russland må trekke seg tilbake til grensene som har eksistert siden Sovjetunionen kollapset i 1991. Men de sa senere at de var åpne for «deler av planen».

Russland har sagt at de vil gjøre en «nyansert studie» av planen.

Nato mener Kina ikke har mye troverdighet som megler omkring Ukraina.

En ukrainsk soldat bærer på et luftvernvåpen i Bakhmut den 15. mars i år.

Hvilken rolle kan Kina spille?

Analytikere sier det vil være vanskelig for Kina å få Russland og Ukraina til forhandlingsbordet.

– Saudi-Arabia og Iran ville faktisk snakke sammen og forbedre forholdet sitt, mens Russland og Ukraina ikke vil det, i hvert fall ikke nå, sier Yun Sun, direktør ved Kina-programmet ved det Washington-baserte Stimson-senteret.

Men, Xi kan fungere som en bakkanal, sier Yun. Det kan gi momentum i retning av samtaler, selv om det nå virker usannsynlig fordi begge parter har en fastlåst holdning til en krig som kverner videre.

Tyrkia gjorde like etter krigsutbruddet et forsøk på å være vertskap for samtaler. At det mislyktes, understreker hvor vanskelig dette er.

Hvilken påvirkningskraft har Kina?

Noen analytikere mener Kina er bedre stilt som megler enn Tyrkia fordi de har mer innflytelse på Russland.

Kina er Russlands viktigste allierte, har kjøpt russisk olje og tilbudt et marked for russiske varene som vestlige land ikke lenger vil ha.

Kina har også noe innflytelse over Ukraina, som ikke ønsker ikke å torpedere muligheten for at Kina kan bidra til gjenoppbyggingen av landet, sier Samuel Ramani, en ekspert på Russland ved universitetet i Oxford.

Kina utvidet sin handelsvirksomhet med Ukraina etter at Russland invaderte Krym i 2014 og anerkjente ikke området som russisk territorium, sier han.

– Det viktigste for Zelenskyj er å ikke provosere Kina så mye at de begynner å forsyne Russland med våpen, sier Ramani.

Kan Kina fungere som en upartisk megler?

Fordi Kina har tette forbindelser med Russland, så vil de bli sett på med dyp skepsis. I dagene før Russland invaderte Ukraina, så sa Russland og Kina at de hadde et «grenseløst» vennskap.

Kina har oppfordret til fred helt siden krigen begynte. Men de har også gjentatt Russlands påstander om at Nato truet Russland ved å utvide østover og at Ukrainas vestlige har gjort krigen verre ved å forsyne Ukraina med stridsvogner og missiler.

Andrew Small, seniorforsker ved German Marshall Fund, sier Kina ønsker anerkjennelse for å gjøre for fredens sak, men at de ikke er villig til å legge press på Putin eller ofre sitt forhold til Russland.

– Beijing har ikke brukt sin innflytelse eller forsøkt å presse Russland til å gjøre noe som helst, sier han.