– Drep alle. Den russiske volden i Ukraina var strategisk, viser gransking.

Drepte sivile lå igjen i gatene etter at russerne trakk seg ut. Volden i Butsja var systematisk og organisert, viser en større gjennomgang av de russiske krigsplanene.

Vi advarer om sterke bilder i denne saken.

Sikkerhetsopplegget var svært strengt da en viktig offiser kom gående bak en stridsvogn. De kom gående gjennom en liten ukrainsk landsby.

Soldatene kikket bak gjerder, med våpnene pekende i alle retninger. To helikoptre sirklet i luften over dem. Aleksander Tsjaiko, general med tre stjerner, var på vei til en skolebygning i landsbyen.

Femten minutter unna, i landsbyen Ozera, var livene til tre menn i ferd med å endre seg dramatisk til det verre.

Mens Tsjaiko ledet Russlands angrep på Kyiv fra Zdvyzhivka, ble mennene avhørt og torturert av de russiske soldatene. Deretter ble de skutt i hagen til et stort hus som lå mindre enn 1,6 kilometer fra der generalen sto.

Dødsfallene til de tre mennene var del av et voldsmønster. Hundrevis av sivile ble slått, torturert og henrettet i området som var under Tsjaikos kommando.

Dette skyldes ikke uregjerlige soldater, viser en etterforskning fra Associated Press og PBS Frontline.

Det var strategisk og organisert brutalitet, begått i et område som var under streng russisk kontroll. Russiske offiserer, inkludert Tsjaiko selv, var til stede. PBS lanserer nå en dokumentar om krigsforbrytelser Putins soldater har begått i Ukraina.

Guttesoldater – noen av dem ikke stort større enn våpnene deres – kikket i dagene etter 24. februar ut fra toppen av stridsvognene sine.

De ropte ut: «Nå vil vi ta Kyiv. Kyiv er vår», sier vitner.

Soldatene hadde fått ordre om å blokkere og ødelegge «nasjonalistisk motstand», ifølge Royal United Services Institute. Tenketanken i London har sett kopier av russernes kampplaner. Soldatene brukte lister satt sammen av russisk etterretning og gjennomførte «zatsjistka» – «oppryddingsoperasjoner».

Oppdraget var å identifisere og nøytralisere enhver som kunne utgjøre en trussel.

– De ordrene ble skrevet på Tsjaikos nivå. Han må ha sett dem og signert på dem, sier Jack Watling, en seniorforsker ved RUSI som delte planene med AP.

Det er ikke nødvendigvis noe ulovlig ved ordren. Men den ble ofte gjennomført med åpenbar ringeakt for krigens lover.

Ingen nåde mot mistenkte informanter

Russiske soldater torturerte og drepte folk dersom de hadde mistanke om at de hjalp det ukrainske militæret. Det sier vitner og overlevende i Butsja og andre landsbyer som var under Tsjaikos kommando.

Operasjonene ble mer intense etter at russiske posisjoner ble truffet med presisjonsvåpen, viser intervjuer og videoer. I telefonsamtaler som ble fanget opp, og som AP har fått tak i, sier soldater til sine kjære at de er blitt beordret til ikke å vise noen nåde mot mistenkte informanter.

Soldater sa til mødrene, konene og venner hjemme i Russland at de hadde drept mennesker kun fordi de var ute i gatene mens «ordentlige» sivile burde har vært i kjellerne. Det viser telefonsamtaler som ukrainske myndigheter har fanget opp.

Den 21. mars, ringte en soldat som heter Vadim til moren: «Vi har ordre om å ta telefonene til alle. De som setter seg til motverge – for å si det kort – til helvete med de jævlene.

– Vi har ordren: Det spiller ingen rolle om de er sivile eller ikke. Drep alle.

Den minste bevegelse i en gardin i et vindu – et mulig tegn på en observatør eller en snikskytter – var nok til at man avfyrte en dødelig artillerigranat.

Ukrainere, inkludert tenåringer, ble summarisk henrettet dersom de innrømmet å ha sendt videre koordinatene til russiske styrker, har soldater sagt.

– Vi tar ikke fanger

– Vi har ordre om å ikke ta krigsfanger. De skal skytes og drepes med en gang, sier soldaten med kallenavnet Lyonya i en telefonsamtale den 14. mars.

– Det var en gutt, 18 år gammel, som ble tatt til fange. Først skjøt de gjennom benet hans med et maskingevær, så fikk han ørene kappet av. Han innrømmet alt og ble drept, sa Lyonya til moren. – Vi tar ikke fanger. Det betyr at vi ikke lar noen leve.

The Dossier Center, en etterforskningsgruppe i London som ledes av den russiske opposisjonslederen Mikhail Khodorkovskij, har verifisert identiteten til dem som snakker i disse telefonsamtalene. De har sjekket de russiske telefonnumrene opp mot sosiale medier, offentlige registre og informasjon lekket til fra russiske databaser.

Tsjaiko er allerede internasjonalt beryktet for brutalitet mens han ledet russiske styrker i Syria. Storbritannia har innført sanksjoner mot ham. Human Rights Watch sier Tsjaiko kan være ansvarlig for mange angrep på sykehus, skoler og områder befolket av sivile i Idlib i 2019 og 2020.

Minst 1600 sivile ble drept, 1,4 millioner ble drevet på flukt, ifølge gruppen.

Etterforskere i Ukraina sier de ikke har bevis for at Tsjaiko beordret spesifikke forbrytelser. Men de sier det er klart at grusomheter ble begått under hans styring.

USA har innført sanksjoner mot flere større russiske militære enheter for grusomhetene i Butsja. Alle disse enhetene var under Tsjaikos kommando, sier ukrainske myndigheter til AP.

– En sak for den internasjonale straffedomstolen

Ukrainsk lov har ikke lover som tilsier at sjefer uansett har ansvar for det som skjer under deres ledelse. Men i en internasjonal domstol kan han bli tiltalt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. Forutsetningen er at ukrainske etterforskere finner bevis for at han enten:

• Spilte en rolle for å gjennomføre ulovlig russisk politikk.
• Burde ha visst hva styrkene hans gjorde.
• Kunne ha stoppet eller straffet ulovlig oppførsel.

Bevisene AP og Frontline har samlet, kan være nok til å etterforske Tsjaiko og den internasjonale straffedomstolen (ICC). Det mener Toby Cadman, som er menneskerettighetsjurist i London og jobber for å holde Russland ansvarlig for forbrytelser i Syria.

ICC viser til sin taushetsplikt og vil ikke kommentere saken.

Anklaget for aggresjon mot Ukraina

Mens de leter etter mer spesifikke bevis, har ukrainske myndigheter siktet Tsjaiko for forbrytersk «aggresjon». Dette er en bred siktelse der man søker å holde ham ansvarlig for å planlegge og utføre en ulovlig krig mot Ukraina.

De sier han var i Zdvyzhivka fra 20. til 31. mars og ledet angrepet på Kyiv. Det er i samme tidsrom som de tre mennene i Ozera ble drept og andre torturert.

Tsjaikos rettssak er ventet å starte snart i Ukraina. Den tiltaltes stol vil nesten helt sikkert stå tom.

Den internasjonale straffedomstolen har større sjanser enn Ukraina til å få ham utlevert eller pågrepet. Det er for øyeblikket det eneste internasjonale fora som kan holde ledere kriminelt ansvarlige for forbrytelser begått i en krig. Men det er ingen enkel oppgave.

ICC har nemlig ikke jurisdiksjon over russere som står bak den brede forbrytelsen aggresjon. Russland har i likhet med USA ikke gitt ICC denne muligheten. I stedet må de internasjonale etterforskerne knytte militære ledere til konkrete forbrytelser.

Det gjør det vanskelig å bygge saker mot ledere som Tsjaiko – og Vladimir Putin.

Ønsker spesialtribunal

Et voksende antall mennesker ber om at det opprettes et spesialtribunal for forbrytelsen aggresjon i Ukraina.

– Den beste måten for å straffeforfølge president Putin, er å opprette et ad hoc tribunal for forbrytelsen aggresjon, sier Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba.

Han og hans allierte møter motstand fra mektige nasjoner. De vil ikke se at deres ledere havner i tiltaleboksen. De møter også motstand fra ICCs sjefanklager Karim Khan, som sier de selv kan stå for straffeforfølgelsen.

Kreml har ikke svart på henvendelser fra AP.

Det er ingen tegn til at Moskva har straffet Tsjaiko. I stedet er han blir hyllet for innsatsen i Syria. I 2020 fikk han tittelen «Russlands Helt». I juni 2021 ble han forfremmet.

Cadman, menneskerettighetsjuristen i London, ser med forferdelse på at russiske forbrytelser i Syria, forblir ustraffet.

– Hvis vi ikke handler besluttsomt nå, så vil ikke dette stoppe i Ukraina, sier han.