Hvilken # velger du? #officerdown eller #blacklivesmatter
Før hadde politiet større kontroll på hva vi fikk vite. Nå kan en fortvilet kjæreste med smarttelefon i hånden ta oss med til åstedet.
Idet kjæresten Philando Castile dør blodig i fanget hennes, kommenterer Diamond Reynolds dramatikken live på Facebook.
Alle som har sett den avslørende videoen fra USA har et forhold til saken. De har vært tett på dramaet, sett blodet til den døende mannen, og hørt den nervøse stemmen til politimannen som står foran bilen med våpenet hevet mot kvinnen i forsetet.
Videoen bidro til den fredelige protestmarsjen i Dallas torsdag, som endte med at flere politifolk ble skutt og drept.
– Politiet hadde langt mer kontroll før. Offisielle aktører og andre med makt hadde større innflytelse på hva som kom frem i offentligheten, sier medieviter Ida Aalen.
Les USA-korrespondent Kristoffer Rønnebergs nyhetsanalyse fra Dallas:
Obama skulle samle svarte og hvite amerikanere. I stedet er de drevet lenger fra hverandre.
Kan ikke bortforklares
Enkeltpersoner kan selv spre nyheter, meninger og filmer direkte. Det koster lite og teknologien er enkel i bruk. I USA har det de siste årene vært store demonstrasjoner etter at politidrap på svarte borgere er filmet og lagt ut på internett.
– Sosiale medier skaper ikke demonstrasjoner. Bred og vedvarende misnøye er som regel en viktig forutsetning. For det andre trenger man en utløsende faktor, gjerne en hendelse som utløser sterke følelser. Men også her spiller sosiale medier og smarttelefoner en viktig rolle: episoder som dokumenteres og spres, det være seg av politivold i USA eller av frukthandleren som satte fyr på seg selv på et marked i Tunisia, gjør dem vanskeligere å bortforklare og tie i hjel, sier medieviter Ida Aalen.
Denne uken skjøt og drepte politiet igjen to menn, 37 år gamle Alton Sterling i Louisiana og 32-åringen Philandro Castile i Minnesota. Filmen av Castiles død som ble postet på Facebook viser en bit av bildet.
Vi vet fortsatt ikke hva som skjedde før skuddet falt onsdag, selv om vi hører Reynolds gjenfortelle dramatikken.
Slik prøver Dallas å hele sine dype sår etter politiskytingen
En bit av sannheten
Hva ser vi egentlig når vi ser direktehendelser – hele eller deler av virkeligheten?
– Det er nødvendigvis deler av virkeligheten, men det er en del vi kanskje ellers ikke ville ha sett. Grupper som er ressurssvake eller rammes av fordommer og diskriminering av den øvrige befolkningen, vil ikke ha de samme mulighetene til å få fram sin stemme i den offentlige debatten, sier Ida Aalen som er medieviter fra NTNU.
Etter at britene stemte ja til å gå ut av EU, tok det britiske EU-tilhengere et knapt døgn å samle titusenvis av likesinnede til en fredelig demonstrasjon i sentrum av London. De brukte Facebook til å spre budskapet.
– Sosiale medier spiller også en viktig rolle underveis i protestene, for å mobilisere andre til å delta i protestene, praktisk organisering, og til å skape fellesskap og knytte bånd, kommenterer Aalen.
Debatten går på sosiale medier etter at demonstrasjonen mot politivold tok en stygg vending i Dallas torsdag og flere politifolk ble skutt og drept. Her er tidligere republikansk kongressmann Joe Walshs’ Twitter-melding:
– Ikke tro på alt du ser
– Når en slik hendelse skjer, er spredningen eksplosiv. De aller første postene forteller at noe har skjedd og sendes ut fra noen på stedet. I løpet av minutter øker aktiviteten voldsomt: Folk retwitrer og deler poster, nyhetsmediene deler det som skjer og begynner å lete etter kilder. Omverden våkner og spør hva som skjer, og medfølelsen våkner. I løpet av minutter er det en kakofoni av poster i de sosiale kanalene, sier Kristin Grøntoft, ansvarlig for sosiale medier i Aftenposten.
Det er ikke bare positivt, ifølge Grøntoft.
– Mengden blir så stor at det blir vanskelig å skille ut kildene man kan stole på, og det blir vanskelig å se hva som er nytt og hva som er gjentakelse av noe som er kjent fra før. Folk må absolutt ikke tro på alt som blir sagt, det sitter folk og tar bilde av tv-skjermen og later som om de er på stedet og er vitner, påpeker hun.
Hvilken # velger du?
Under angrepet i Dallas har politiet blant annet brukt hashtagen #officerdown og #bluelivesmatter.
Mange innbyggere har tatt i bruk #prayfordallas, og hashtagen #alllivesmatter brukes som en forlengelse av #blacklivesmatter, som har vært stikkordet for dem som har kjempet mot diskriminering av fargede amerikanere.
– Hvis det er mange hashtags, velger folk ord som viser hva de er opptatt av, sier Grøntoft.
– #Dallas brukes også, mest fordi den er kort og samlende. Vi passerte millioner av tweets allerede tidlig på fredag morgen, sier Grøntoft.
Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.
