Seks sjokk som fulgte Brexit

Hodene har rullet etter at britene ga EU en kald skulder. Her er de viktigste konsekvensene etter Brexit.

1. Cameron går, kaos følger hos toryene

Umiddelbart etter at resultatet er klart, varsler EU-tilhenger David Cameron at han går av som statsminister. Dermed må Det konservative partiet velge en ny partileder som kan overta i Downing Street nummer 10 og styre Storbritannia ut av EU.

Partiet er dypt splittet mellom tilhengere og motstandere av Brexit. Den svært omstridte nei-generalen Boris Johnsonoverrasker torsdag med å si at han ikke stiller. Dermed er Brexit-tilhenger Michael Gove og -motstander Theresa May de to favorittene til å bli britenes neste statsminister.

Camerons etterfølger skal være klar innen 2. september, og kandidatene må være rede til å starte valgkampen neste uke. Først skal partiets parlamentsmedlemmer redusere antallet kandidater til to. Deretter blir det uravstemning blant partiets antatt rundt 150.000 medlemmer.

2. Labour-medlemmer innleder mytteri mot Corbyn

Det går bare timer fra Brexit-sjokket er et faktum fredag morgen før et mistillitsforslag mot Labourleder Jeremy Corbyn ligger på bordet, signert to parlamentsmedlemmer. Mange partifeller mener at Corbyn, som er skeptisk til EU, har ført en dårlig og halvhjertet valgkamp.

– Jeg kommer absolutt til å fortsette som partileder, sier Corbyn i et TV-intervju samme ettermiddag.

Innen lørdag morgen blir det imidlertid kjent at mange Labour-politikere støtter mistilliten, inkludert Hilary Benn, som er skyggeutenriksminister i opposisjonens såkalte «skyggekabinett». Benn får sporenstreks sparken, og i løpet av helgen går to tredeler av skyggeregjeringens medlemmer av – mange av dem med erklæringer om at Corbyn er uegnet som leder. Corbyn selv fortsetter å insistere på at han ikke vurderer å gå av.

Mandag taper han mistillitsavstemningen, med 172 mot 40 stemmer, men nekter likevel å gå av. Opprøret vokser seg enda større i løpet av uken, og nå forsøker partifellene å presse Corbyn ut med makt. Det forventes at Corbyns lederskap blir utfordret formelt. (For dem som vil følge dette sekund for sekund har The Telegrah en livefeed – inkludert en klokke som teller tiden siden opprøret startet)

3. Skottland og Nord-Irland vurderer skilsmisse

Mens engelskmennene og waliserne sa nei til EU, sa både skottene og nordirene et klart ja til å forbli i Den europeiske unionen.

Nå snakker skottene om å kreve en ny folkeavstemning om løsrivelse fra Storbritannia, mens det i Nord-Irland er foreslått en folkeavstemning om et samlet Irland. Dermed kan EU-utmelding også føre til at Storbritannia går i oppløsning.

Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon har sagt at Skottland, der nesten to tredeler av befolkningen støtter EU-medlemskap, ikke kan tvinges ut av EU mot sin vilje.

– Det som kommer til å skje med Storbritannia, vil være svært skadelig og påføre smertefulle konsekvenser. Jeg vil prøve å beskytte Skottland fra det, sa Sturgeon.

4. Britene blir fylt av «Bregret»

Det går ikke lang tid fra resultatet er klart, før det begynner å mumles om omvalg. Angrende nei-velgere blir intervjuet på fjernsyn og sitert i aviser. Over tre millioner signerer et opprop på nettet om ny folkeavstemning. EU-vennlige medier hevder velgerne har blitt lurt og/eller ikke var opplyste nok til å ta en slik avgjørelse. I en artikkel med tittelen «Er det en vei tilbake?» skriver The Guardian at det er flere muligheter for å omgjøre valgresultatet, for eksempel: det er ikke flertall for Brexit hverken i det britiske underhuset, House of Commons, eller i House of Lords, og det er mulig å se for seg at valgresultatet bare er «veiledende».

Det har imidlertid kommet sterke reaksjoner fra mange hold mot å ignorere folkets vilje:

«Jeg kan ikke tenke meg noe som vil skape mer splid, bitterhet og økonomisk usikkerhet enn å ignorere et demokratisk valg,» skrev den innflytelsesrike spaltisten Wolfgang Munchau i Financial Times.

5. Et snurt Europa vil ha britene ut

De første reaksjonene fra Europa spriker – karakteristisk nok – i alle retninger. Tysklands kansler Angela Merkel sier først at man ikke må reagere overilt, men uttaler senere at prosessen bør gå fort. Frankrikes president François Hollande understreker at man må «respektere den politiske situasjonen» i Storbritannia, men at britene også må respektere unionen.

– Ingenting er verre enn usikkerhet, sier Hollande.

David Cameron drar på sin siste EU-samling tirsdag. Det blir et følelsesladd møte der den britiske statsministeren ber EU-lederne vurdere innvandringspolitikken.

Etter et møte blant EUs stats- og regjeringssjefer – ekskludert Cameron – kunngjør Merkel at de vil vente på en formell utmeldelse fra Storbritannia, før de innleder forhandlinger. Den tyske statslederen fremholder at britene ikke kan «forvente å slippe plikter, samtidig som de beholder goder».

6. Økonomien krasjer, men er det en liten bulk eller kondemnering?

Markedene reagerer skarpt på Brexit-sjokket, og børsene faller fra Hongkong til New York fredag. Uken etter begynner de imidlertid å ta seg opp igjen, og Wall Street noterer sin beste dag på fire måneder onsdag.

Ifølge Financial Times har de største selskapene på den britiske børsen – FTSE 350 – tapt 110 milliarder pund siden 24. juli, mens Europas banker har tapt 98 milliarder euro.

En uke etter Brexit er det likevel umulig å forutse hvor alvorlige de økonomiske konsekvensene er blitt. Økonomiske analyser varierer fra å spå sterk negativ effekt til enmidlertidig og meget begrenset nedgang.

Reuters meldte torsdag at den tyske økonomien er sterk og i positiv utvikling, noe som kan motvirke effekten fra en Brexit.