Svensk advarsel mot vold fra høyreekstreme: «Det kan være nok at noen trykker «like»

Det svenske sikkerhetspolitiet frykter flere høyreekstreme angrep. Men det er ikke de som marsjerer i tog, det advares mot.

En enkemann får trøst etter å ha mistet kona i skytemassakren på et kjøpesenter i El Paso i Texas. Det er bare et av flere angrep som gjør den svenske sikkerhetstjenesten bekymret for hva som kan skje.

Moskéangrepet i Bærum, massakrene på et kjøpesenter i El Paso og massedrapene i moskeer i New Zealand danner bakteppet for den nye analysen til den svenske Säkerhetspolisen (Säpo).

Målskivene for høyreekstreme angrep det siste året har vært ulike: Moskeer, synagoger, innvandrere, politi. Säpo mener de kan inspirere andre til å begå ugjerninger.

– Det skjer ikke nødvendigvis på samme måte, men kan ytre seg gjennom andre forbrytelser, sier Ahn-Za Hagström, senioranalytiker i Säpo.

De mener at det er økt risiko for at enkeltpersoner i Sverige kan bli inspirert til å utføre attentater eller grov vold. Det oppsiktsvekkende med deres nye analyse er at de frykter en utvikling der ekstreme synspunkter blir gjort normale.

Säpo-sjef Klaus Friberg mener at hatefull retorikk og økt polarisering kan føre til at høyreekstreme ideologier normaliseres.

Den svenske politianalytiker Ahn-Za Hagström advarer mot økt fare for høyreekstrem vold.

– Bred, diffus høyreekstremisme

Analytiker Ahn-Za Hagström sier at det allerede finnes et «veldefinert hvit makt»-miljø i Sverige, både enkeltpersoner og grupper, som er villige til å ty til vold. Det har de observert over lang tid.

– Men vi ser også en bred og diffus høyreekstremisme utenfor de etablerte hvit maktmiljøene og som virker mer villig til å bruke vold. Det ser vi ikke minst på sosiale medier i åpne og lukkede fora, sier Hagström til Aftenposten.

Kombinert med angrepene som har skjedd det siste halve året, tror politiet at det finnes et større publikum som potensielt kan la seg inspirere.

– Vi tror ikke i første omgang at det er organisasjonene eller de kjente aktørene, men derimot de som konsumerer propaganda på internett og som kan bli styrket i sin overbevisning i at deres syn på verden er det rette. Da kan det gå fort fra tanke til handling. Det kan være nok at noen trykker «like» på det de skriver, sier Hagstrøm.

Al-Noor-moskeen i Bærum ble utsatt for et angrep lørdag 10. august. Gjerningsmannen hadde gitt uttrykk for høyreekstreme meninger på nettet.

Rekordmange

Sverige har et større nynazistisk miljø enn Norge og flere organiserte grupper som arrangerer demonstrasjoner. Stiftelsen Expo, som følger med på hva rasistiske grupper gjør, registrerte rekordmange såkalte hvit makt-aktiviteter i fjor. I 2018, som var valgår i Sverige, registrerte de 3938 aktiviteter.

Mesteparten av disse aktivitetene er spredning av propaganda eller demonstrasjoner og nærvær i lokalmiljøet. Det er Nordiska motståndsrörelsen, som også finnes i Norge, som er mest aktiv, ifølge Expo.

– Men hvordan forklarer dere denne «brede og diffuse høyreekstremismen» ute blant folk, utenfor de organiserte gruppene?

– Det er vanskelig å svare på. Men det finnes flere mulige grunner. En ting er utviklingen i samfunnet. Folk som mener at samfunnet ikke fungerer og at Sverige ikke er det de en gang kjente, legger skylden på kvinner, innvandrere, muslimer, jøder og politikere. Dette problembildet beskrives på sosiale medier. Informasjonsteknologien gjør at det spres raskt, sier etterretningsanalytikeren.

Nordiska motståndsrörelsen er den mest aktive høyreekstreme gruppen i Sverige og har hatt mange demonstrasjoner. Her fra politikeruken på Gotland valgåret 2018.
Les også

Svenske forskere intervjuet eksmedlemmer av ekstreme grupper. De fant ett viktig fellestrekk.

– Betyr at det at dere ikke er bekymret for hvit-makt-grupper?

– Jo. Dette handler ikke om enten- eller. Men vi må se hvordan disse tingene spiller sammen. Hvis man ser på grunnideen til hvit maktmiljøene, er det ikke nødvendigvis slik at organisasjoner må utgjøre den største trusselen, sier Hagström.

Med grunnideen til hvit maktmiljøene mener hun en forestilling om at enhver må gjøre det de kan for å hindre en utvikling de er imot og ta i bruk de midlene de har.

En høyreekstrem australsk mann sto bak angrepet på al-Noor-moskeen i Christchurch i New Zealand i mars. I alt 51 mennesker ble drept i angrepene på to moskeer.

Derfor er de ekstra farlige

Sjefredaktør Anna Fröjd i stiftelsen Expo støtter Säpos vurdering.

– Det er velkomment at Säpo slår fast det vi har advart mot i flere år. Hetsen på nettet trigger til terror, sier Fröjd.

Hun sier at enkeltpersoner med høyreekstreme meninger og mer organiserte hvit maktgrupper nærmer seg hverandre. Det er fortsatt grunn til å frykte vold fra organiserte grupper, mener hun.

– Trusselbildet fra de organiserte gruppene er nokså konstant.

Fröjd forklarer den økte risikoen for høyreekstrem vold med at «rasisme normaliseres og noen gang unnskyldes».

– Det som er ekstra farlig med disse ideologiene, er at de har en forestilling om den hvite rasens undergang. De fremstiller det som at det er en kamp mot klokken. Det er det som gjør at dette får slik spredning og slike voldsomme konsekvenser som vi har sett, sier Fröjd.