Professor mener Norge opptrer som en «underdanig småstat» i møte med Kina-avsløringene

Flere har etterlyst klar tale fra norske myndigheter etter avsløringene i Kina. Responsen viser at økonomiske interesser trumfer menneskerettigheter, mener eksperter.

Hverken utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) eller tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) har kommentert avsløringene fra Kina.

Reaksjonene på de lekkede bildene og dokumentene fra fangeleirene i Kina har ikke latt vente på seg.

Venstre-leder Guri Melby kaller det «statlig terrorisme». Storbritannias utenriksminister kaller menneskerettighetsbruddene «sjokkerende». Det samme gjør hennes tyske motpart, som også krever en granskning.

Norges utenriksminister, Anniken Huitfeldt (Ap), har ennå ikke uttalt seg om avsløringene.

Det får Amnesty International til å reagere.

– Skammelig

– Det er ikke stille fra bare denne regjeringen. Det var også stille fra den forrige. Det er akkurat den samme øredøvende tausheten i møte med Kina.

Det sier kommunikasjonssjef i Amnesty International, Sindre Stranden Tollefsen. Han kaller myndighetenes avmålte reaksjon «symptomatisk».

Tollefsen betegner fangeleirene i Kina som «et av de største og verste overgrepene på menneskerettighetene vi har sett på flere tiår».

– Og vi lar det bare skje. Det er skammelig av norske myndigheter. Ingenting tyder på at det å konfrontere kineserne på bakrommet har hatt effekt, sier Tollefsen.

Han mener det er på tide å utfordre Kina i åpent lende.

– Man må innse at både Kina og andre autoritære regimer er mer opptatt av omdømme enn noen gang. Derfor trengs knallharde offentlige konfrontasjoner om disse menneskerettighetsbruddene.

– En underdanig småstat

Professor Jo Jakobsen ved NTNU tviler på at disse konfrontasjonene vil komme fra Norge.

– Norge opptrer som en underdanig småstat. En småstat som setter økonomiske interesser foran mer generelle norske verdier eller overordnede utenrikspolitiske mål.

Han er ikke overrasket over myndighetenes avmålte reaksjon.

– Det er dette Norge gjør i møte med Kina gang etter gang. Det er de økonomiske interessene som veier tyngst, sier professoren.

Jakobsen forklarer at Norge gjerne kritiserer Kina i multilaterale fora, som FN eller EU.

– Men når det er snakk om unilaterale reaksjoner, fra Norge mot Kina, er det stille. Det gjør vi ikke.

Han mener dette er en billig måte å kjøpe seg fri fra kritikk på.

Professor i statsvitenskap ved NTNU, Jo Jakobsen.
Les også

Kraftige reaksjoner etter avslørende bilder av Kina-fangeleirene: – Dette er statlig terrorisme

Normaliseringsavtalens betydning

Iver B. Neumann er forsker og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt. Han sier de forsiktige reaksjonene ikke er spesielle for denne saken, men et bilde på den generelle linjen myndighetene legger seg på i slike saker.

Neumann og Jakobsen mener det at Norge ikke opptrer tøffere, skyldes frykten for straff fra Kina. Det har skjedd før.

Da Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010, reagerte kinesiske myndigheter sterkt. Norge endte i «fryseboksen». Den diplomatiske og politiske kommunikasjonen ble kraftig redusert.

Normaliseringsavtalen fra 2016 har bidratt til å bedre forholdet mellom landene. Men avtalen forplikter Norge til å respektere «Kinas territorielle integritet» og til å ikke undergrave landets «kjerneinteresser».

– Ulempen med avtalen er disse dilemmaene som oppstår. Og de vil fortsette å oppstå, sier Jakobsen.

I 2017 var statsminister Erna Solberg (H) på offisielt besøk til Kina. Gjenopptagelse av politisk og økonomisk samarbeid var formålet. Her med president Xi Jinping.

Vanskelig uten EU

Neumann peker på at det er sånn Kina opererer.

– Vi har smakt på hvordan Kina går frem. Det koster å være i Kinas unåde. Spesielt når man står utenfor EU.

Det at Norge står utenfor, gjør ifølge Neumann at myndighetene ikke har ryggdekning til å kunne mene hva de vil.

– Vi så det sist med støtten til Ukraina. Også der måtte vi vente på EU, sier Neumann.

Jakobsen er enig. – Der andre beskylder Kina for folkemord og brudd på menneskerettighetene, har ikke norske myndigheter tillatt seg å bruke de samme ordene, sier han.

Neumann tror likevel at dersom det kommer en omforent EU-uttalelse, med støtte fra stater som Sveits, vil det være vanskelig for Norge å være det eneste landet på utsiden.

Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt.

Stille fra utenriksministeren

Utenriksdepartementet er forelagt kritikken i denne saken. Aftenposten har spurt hvordan ministeren stiller seg til den. Men det er ikke Anniken Huitfeldt som svarer.

I en e-post skriver statssekretær Eivind Vad Petersson at norske myndigheter jevnlig uttrykker sin bekymring for menneskerettssituasjonen i Xinjiang. Også direkte overfor kinesiske myndigheter.

Videre skriver Petersson at de oppfordrer kinesiske myndigheter til å respektere menneskerettighetene og stanse vilkårlig frihetsberøvelse av uigurer og andre minoriteter.

Høyre: – Vi har vært helt tydelige

Heller ikke Høyres tidligere utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, har uttalt seg om saken. Hun er nå leder av utenrikskomiteen på Stortinget og var utenriksminister fra 2017 til 2021.

I stedet har partifelle Ingjerd Schou, som også er medlem av utenrikskomiteen, svart.

Hun sier blant annet at historiene fra Kina er veldig alvorlige, men ikke overraskende. Schou understreker at Høyre under sin tid i regjering tok opp menneskerettighetsspørsmålet gjentatte ganger med kinesiske myndigheter og i FNs menneskerettighetsråd.

– Vi har vært helt tydelige på våre forventninger om at menneskerettighetene må overholdes, sier Schou.