Verden

Vesten er unison i fordømmelsen av Russland. Slik er det ikke i resten av verden.

Ikke alle fordømmer russernes krig mot Ukraina.

Russlands president Vladimir Putin og Indias statsminister Narendra Modi hilste varmt på hverandre i New Delhi i desember i fjor.
  • Harald Stolt-Nielsen
    Journalist
  • Gunnar Kagge
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Før jul i fjor dro Vladimir Putin på sin andre utenlandstur på to år. Den gikk til India og statsminister Narendra Modi.

De to statslederne underskrev en ny, tiårig avtale om forsvarssamarbeid.

India er Russlands klart største kunde når det gjelder forsvarsmateriell, viser en oversikt fra det svenske Fredsforskningsinstituttet Sipri. Landet kjøper 23 prosent av alle våpnene Russland eksporterer. 49 prosent av Indias våpenkjøp skjer fra Russland.

Det er en viktig forklaring på at India lot være å stemme da FNs sikkerhetsråd behandlet Russlands invasjon lørdag 26. februar. Inderne fikk følge av De forente arabiske emiratene og Kina. De balanserer på en stram line, hvor de legger mer vekt på ønsket om en fredelig løsning, enn å peke ut syndebukker.

Samtidig tolkes den nokså forsiktige ordbruken som et varsel om at Indias støtte til russerne ikke er mer enn halvhjertet. Tradisjonelt er forholdet mellom India og Kina anstrengt. For å motvirke Kinas økende innflytelse har India søkt samarbeid med USA, Japan og Australia.

Indias nabo, Pakistan, ser ut til å velge en ganske lik strategi. Al Jazeera skriver om hvordan begge land forsøker å unngå å provosere noen av partene i krigen.

Samme dag som Russland angrep Ukraina, var Pakistans statsminister Imran Khan på besøk hos Putin. Pakistan «beklager» situasjonen i Ukraina, men holder seg unna å fordele skyld.

Mens russerne rykket inn i Ukraina, besøkte Imran Khan Moskva. I motsetning til vestlige statsledere holdt han ikke avstand til Putin.
Les også

Putin har få venner igjen. Kan han fremdeles stole på den nye «bestevennen»?

Stille i Riyadh

I Midtøsten er Russlands krigføring blitt møtt med blandede reaksjoner. Enkelte land har fordømt Russland. Men fra den saudiarabiske hovedstaden Riyadh har det vært stille.

Saudierne har nemlig samme interesser som Russland innen energisektoren. Særlig etter at russerne ble en del av Opec+ i 2016. Så langt har Saudi-Arabia nektet å pumpe opp mer olje for å presse prisene ned. Noe USA har tatt til orde for.

Det ryktes også at forholdet mellom Putin og Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman, populært kalt MBS, er svært godt.

Saudi-Arabia er lenge blitt sett på som en nær alliert av USA, men etter at Joe Biden ble president har forholdet surnet. Mens MBS og tidligere president Donald Trump hadde et nært samarbeid, så skal Biden ha nektet å ha en-til-en-møter med kronprinsen. Biden har også valgt å kritisere Saudi-Arabia for manglende menneskerettigheter.

Men da FNs hovedforsamling onsdag stemte over en fordømmelse av Russland, stemte saudierne for resolusjonen.

Etter at journalisten Jamal Khashoggi ble drept i Istanbul, var Putin den eneste verdenslederen som var åpent vennlig mot Mohammed bin Salman under G20-møtet i Argentina.

Splid i gulfen

Flere land sliter med å balansere forholdet til USA, Vesten og Russland.

De forente arabiske emirater, som for tiden sitter i FNs sikkerhetsråd, har understreket sitt «nære vennskap» til Russland. Da Sikkerhetsrådet skulle stemme over en fordømmelse av Russland i helgen, valgte de å avstå fra å stemme.

Å velge side i konflikten vil føre til mer vold, tvitret en av rådgiverne til president Khalifa bin Zayed Al-Nahyan.

  • Emiratene, Bahrain og Oman har ikke kommet med noen fordømmelser.
  • Kuwait har fordømt volden, men ikke kritisert Russland. Flere andre land har gjort det samme.
  • Mandag gikk Qatar ut og etterlyste en diplomatisk løsning på konflikten. De fordømmer også russernes bruk av makt for å løse internasjonale konflikter.

Flere land vegrer seg fra å velge side i konflikten. Det kan skyldes mindre amerikansk tilstedeværelse i regionen, skriver Financial Times. Men Emiratene stemte også for FNs fordømmelse av Russlands krigshandlinger.

Under et møte i 2019 fikk Abu Dhabis kronprins Mohamed bin Zayed al-Nahyan en jaktfalk i gave fra Putin.

– Et stort nederlag

Avstemmingen i FNs generalforsamling onsdag var et nederlag for Russland, mener Tove Gravdal. Hun er journalist og forfatter av boken «Til bords med de mektige. Historien om Norge og FNs sikkerhetsråd» og følger FN og Sikkerhetsrådet tett.

141 land stemte for resolusjonen. 35 land stilte seg avstående, mens fem stemte imot.

– Flere av de blanke stemmene kan tolkes på den samme måten. Land som Cuba og Nicaragua, som tradisjonelt står tett med Russland, lot blant annet være å stemme med Russland, sier hun.

Det er et stort nederlag for Russland at kun fire stemte sammen med dem, understreker hun.

Landene som stemte mot resolusjonen eller avsto fra å stemme, har rundt 4,5 milliarder av verdens befolkning.

Det kom flere overraskelser under avstemmingen. Flere land som har forsøkt å holde seg nøytrale, stemte for resolusjonen.

Mest overraskende var kanskje Emiratene, som for tiden sitter i Sikkerhetsrådet. Mye tyder på at det var politisk spill fra Emiratenes side da de avsto fra å stemme over Sikkerhetsrådets fordømmelse lørdag.

– Mellom de to voteringene vedtok Sikkerhetsrådet en resolusjon som stempler Houthiene i Jemen som terrorister. Disse er i konflikt med Emiratene og Saudi-Arabia. Det virker ganske opplagt at Emiratene avsto fra å stemme for å unngå at russerne skulle legge ned veto mot denne resolusjonen, sier Gravdal.

Les også

FNs generalforsamling fordømmer Russland. 141 land stemte for. Kun fem stemte mot.

Øst-Asia

Ti land i Sørøst-Asia samarbeider i organisasjonen ASEAN. I fellesskap har de formulert en uttalelse med oppfordring til krigførende om å vise tilbakeholdenhet. Tidsskriftet The Diplomat skriver at de runde formuleringene dekker over uenighet mellom medlemmene.

  • Singapore er klart sterkest i sin støtte til Ukraina og fordømmelse av Russland.
  • Den isolerte juntaen i Myanmar viser forståelse for Russland. De hevder invasjonen var nødvendig for å bevare landets suverenitet.
  • Indonesia har så langt sagt at de ikke vil slutte seg til sanksjonene mot Russland.
  • Andre land i regionen har så langt vært forsiktige med å tone flagg.
Les også

Kinas nye paria-venn

Støtte og fordømmelse i Latin-Amerika

I Sør- og Mellom-Amerika er det ulikt hvordan landene reagerer på krigen:

  • Colombia, Argentina og Chile har tatt til orde for at russiske styrker må trekke seg ut av Ukraina.
  • Brasils president Jair Bolsonaro har fått refs for ikke å kritisere russernes invasjon. I stedet har han sagt at han står i solidaritet med Russland, uten å utdype hva dette betyr.
  • Peru og Paraguay har tatt til orde for dialog, men ikke kritisert Russland.
  • Russlands sterkeste allierte i regionen, Cuba og Venezuela, har så langt ikke kommentert invasjonen. Begge landene har derimot kritisert Natos «ekspansjon mot Russland».

FNs menneskerettighetsråd stemte mandag for å holde et hastemøte om situasjonen i Ukraina. 29 land stemte for. 13 valgte å ikke stemme. Mens Kina, Cuba, Eritrea, Venezuela og Russland stemte mot å debattere situasjonen i Ukraina.

Russland og Vladimir Putin har lenge hatt et nært forhold til Cuba. Her omfavner han Cubas daværende president Raul Castro under et møte i 2014.

Lite støtte i Afrika

På det afrikanske kontinentet har russerne fått lite støtte:

  • Sør-Afrika avsto for å stemme over resolusjonen som fordømmer Russland. Men har tatt til orde for at russerne umiddelbart må trekke seg ut av Ukraina.
  • Den økonomiske stormakten øst i Afrika, Kenya, har fordømt Russland. Kenya er for tiden del av Sikkerhetsrådet.
  • Ghana og Gabon, som også er medlem av Sikkerhetsrådet nå, har fordømt Russland.
  • De har heller ikke fått støtte fra Mali og Den sentralafrikanske republikk, hvor de støtter myndighetene med styrker i kamper mot opprørere.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Russland
  4. Vladimir Putin
  5. Narendra Modi
  6. Mohammed bin Salman