Røyk og aske stenger ute solen på den greske øyen Evia
Øyas innbyggere har måttet flykte fra flammene
Flere hundre branner har svidd bort enorme områder i Hellas i sommer
Verden

En «ond sirkel», sier forsker om brannene som herjer verden over. At de skjer samtidig, er ingen tilfeldighet.

FNs klimapanel slo full alarm. Samtidig kjempet brannfolk denne uken mot flammehavene i Hellas, Tyrkia, Russland og USA.

  • Vilde Skorpen Wikan
    Journalist

Årets juli seiler igjen opp i tet som en av de varmeste noensinne i Europa. Temperaturen var 1,4 grader høyere enn snittet de siste 20 årene. Det viser oversikten til EUs natur- og miljøobservasjonsprogram Copernicus (C3S).

Globalt var årets juli den varmeste julimåneden som er registrert, ifølge en rapport fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).

Hetebølger slo inn over Sør-Europa, Algerie, Canada og USA i sommer. Også i Russland ble det meldt om usedvanlig høye temperaturer og tørke.

Krypende etter kom gigantiske skogbranner. Hellas, USA, Sibir: Knitrende flammer har fortært enorme areal.

Skylder på klimaendringer

Brann i skog og natur er ikke nytt. Men i takt med at været er blitt varmere og tørrere, skjer det oftere og oftere. I 2003 begynte man å overvåke skogbranner med satellitter. Globalt var juli måned i år den verste skogbrannmåneden man så langt har registrert. Det skriver The Guardian.

– Dette har temmelig sikkert å gjøre med klimaendringene, sier biologiprofessor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo (UiO) til Aftenposten.

Stenseth er blant hovedforfatterne til FNs klimapanels (IPCC) sjette hovedrapport. Rapportens første kapittel, som kom 9. august, malte et dystert bilde av tiden som kommer: Det er for sent å begrense oppvarmingen til maksimum 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.

Dermed kan vi vente mer ekstremvær med styrtregn, hetebølger, svingende temperaturer og tørke.

Rapporten er «kode rød» for menneskeheten, sa FNs generalsekretær António Guterres.

Stenseth mener de voldsomme skogbrannene er en konsekvens av klimaendringene og menneskeskapt global oppvarming.

– Det blir tørrere, lettere å antenne og brannene blir større. Prognosene er at det kommer til å skje oftere og oftere, sier Stenseth.

En mann er overveldet av de store brannene i Algerie
På den italienske øya Sicilia har flammene feid over stranden
En mann flyktet fra flammene i Mugla i Tyrkia
Biler var utbrendt etter Dixies herjinger i California i USA

Utrydder dyrearter

Skogbranner er en katastrofe for menneskene som rammes. I USA har hele byer blitt jevnet med jorden. I Tyrkia og Hellas har mange måttet flykte fra hjemmene sine og jordbruksområder er brent opp.

Det er også alvorlig for dyre- og plantelivet. Det er gått halvannet år siden Australia ble rammet av noen av de verste skogbrannene i historien. Tre milliarder dyr døde eller måtte flytte på seg etter brannene, anslo WWF Verdens naturfond.

Ett år senere mener forskere at flere hundre arter ble utryddet eller på randen av utryddelse på grunn av brannene. Det skriver Science News.

– Det endrer hele økosystemet, sier Stenseth.

– Så det er katastrofalt for mennesker som lever her og nå. Men også på lang sikt, understreker UiO-professoren.

Men brannene er ikke bare en konsekvens av økt global oppvarming. De er også selv med på å forverre situasjonen. Når trær og natur går opp i røyk, frigjør det store mengder klimagasser, som CO2. Dermed fanges mer varme i atmosfæren, temperaturene stiger og det blir enda større risiko for brann.

Nils Chr. Stenseth kaller det en «ond sirkel».

Brannene i Sibir i Russland er ekstra alvorlige. I år har de ført til utslipp av over 500 millioner tonn CO2, anslår EUs Copernicus-program.

Det er mer enn ti ganger hele Norges årlige utslipp, melder NRK.

Brannene i Sibir er så store at røyken har sivet helt opp til Nordpolen. Dette er det første gang noe slikt er blitt registrert, skriver nyhetsbyrået AFP.

En brannmann stirrer utover flammehavet ved Jakutsk i Øst-Russland 7. august. De enorme brannene fører til enda mer CO2 i atmosfæren.

Kjemper på to fronter

Men klimaendringene knyttes ikke bare til mer varme og tørke. Det gjør været mer ustabilt generelt og øker risikoen for andre typer ekstremvær, som store regnbyger og flom.

I Tyrkia sliter de nå med begge deler: mens folk rømmer fra flammene i sør, har regnet styrtet ned og vannmasser skyllet innover områder i nord. Dramatiske videoer viser hvordan vannet dro med seg biler og gjorde veiene om til elver i byen Kastamonu.

27 personer er fredag bekreftet omkommet som følge av flommene, melder nyhetsbyrået AP.

UiO-professor Nils Chr. Stenseth mener vi allerede kan ha nådd et «vippepunkt» der det vil være vanskelig og kanskje umulig å snu utviklingen.

– Ballen ruller og går, og den ruller og går i en veldig negativ retning, sier han.

Likevel mener han at man må ta grep. Tiden er kommet for drastisk handling, selv om det kanskje blir en vanskelig og upopulær omstilling for mange. Han har en klar oppfordring til politikerne:

– Det må komme klare regler om hva man får og ikke får lov til å gjøre, sier han.

– Politikerne må ta innover seg at vi ikke kan fortsette å leve sånn som vi har levd nå. Vi kan ikke fortsette å være basert på olje og gass, understreker han.

Les mer om

  1. Global oppvarming
  2. FNs klimapanel
  3. Ekstremvær
  4. Hellas
  5. Tyrkia
  6. Russland
  7. USA