Hevder russiske ballonger ble skutt ned over Kyiv: – Svært uvanlig å bruke i krigføring

Ukrainske myndigheter rapporterer at seks russiske ballonger er skutt ned over Kyiv onsdag. Ballonger er et uvanlig og lite effektivt virkemiddel i krig, sier forsker.

Ukrainske myndigheter rapporterte onsdag at seks russiske ballonger var oppdaget over Kyiv og skutt ned av det ukrainske luftforsvaret.

Det ukrainske militæret skriver på Telegram at russernes hensikt med å sende ut ballongene, kan ha vært å spore og slite ut det ukrainske luftforsvaret.

Kort tid før disse ble oppdaget sa talsmannen for det ukrainske luftforsvaret, Yuriy Ihnat, i et TV-intervju at Russland potensielt brukte ballonger for å spare på lagrene av såkalte selvmordsdroner. selvmordsdroner.Dette er droner som eksploderer når de treffer målet. Russland sender jevnlig slike mot mål i Ukraina.

«Fienden ønsker at vi skal bruke luftforsvaret vårt, som beskytter våre strategiske objekter, på disse ballongene som ikke koster noe», sa Ihnat under TV-intervjuet.

Stengte moldovsk luftrom

Også Moldova og Romania har observert ballonglignende objekter i sitt luftrom.

På tirsdag stengte Moldova sitt luftrom etter at myndighetene hadde registrert et flyvende objekt «som lignet på meteorologisk ballong». Objektet skal ha blitt observert nær grensen til Ukraina.

Samme dag ble et flyvende objekt observert i rumensk luftrom. To jeftly ble sendt for å lete etter det, men funnet ble ikke bekreftet.

– Uvanlig

Ole Jørgen Maaø er førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole.

Han sier at han ikke har sett denne typen bruk av ballonger i moderne krigføring.

– Det har overhodet ikke vært vanlig. Jeg kan ikke si jeg har hørt om det i moderne krigføring. Det finnes programmer for testing av ballonger som flyr i svært store høyder, for overvåking av blant annet grenseområder eller lignende, men ikke aktivt i krigføring, som jeg kjenner til.

Maaø peker på en stor ulempe ved bruk av ballonger. De fleste er ikke styrbare, men vil drive av sted, avhengig av vær og vind.

– Du har fra liten til ingen kontroll, sier han.

Det finnes imidlertid ballonger som kan justere sin egen høyde. Slik kan de komme inn i gunstige vindforhold. Helt styrbare er heller ikke de.

Ifølge nettstedet Windy har det onsdag blåst vind fra nord i Kyiv-området. Det betyr at ballonger sluppet fra Russland eller Belarus ville beveget seg mot hovedstaden.

Overvåking

Det er likevel mulig å bruke ballonger til overvåking, ifølge Maaø.

Sensorer, som for eksempel avanserte radarer, kan henges på ballonger. Men så lenge de er så vanskelige å styre, er det usikkert å bruke dem til overvåking.

– Ukrainerne mener at ballongene er sendt opp blant annet for å lure det ukrainske luftforsvaret til å bruke opp dyrebare missiler?

– Det er en tenkbar mulighet. Det vil i så fall være ganske billig, om det lurer ukrainerne til å anvende missiler mot dem.

Kan tvinge fienden til å slå på luftvernsystemer

– En annen tenkbar strategi kan være at man tvinger eller lurer fienden til å slå på sine luftvernsystemer, sier Maaø.

Når radaren på et luftvernsystem er påslått, kan fienden finne ut hvor man befinner seg ved å bruke sensorer til å lokalisere radaren. De som opererer luftvernsystemet, vil derfor prøve ikke å ha på radaren. Man slår den først på når det er informasjon om et angrep.

Han forklarer at ved å sende opp objekter, som ballonger, kan man tvinge fienden til å slå på radaren sin, slik at man kan finne ut hvor de er. Senere kan man angripe disse posisjonene.

– Men problemet er, igjen, at man ikke kan styre en ballong 100 prosent. Man har fra liten til ingen kontroll, kanskje med et unntak for svært store ballonger i svært store høyder. Jeg er derfor svært usikker på om dette kan ha noe særlig militær verdi, fastslår han.

Informasjonskrig

Saker om ballonger har vært høyt oppe i mediebildet de siste ukene. Lørdag 4. februar ble en 60 meter høy kinesisk ballong skutt ned over Sør-Carolina i USA. Siden har det blitt observert og skutt ned uidentifiserte flyvende objekter over Alaska og Michigan i USA og Yukon i Canada.

Dermed bør vi være ekstra skeptiske til disse nyhetene, mener Maaø.

– Vi må ikke ta all informasjon i krig for god fisk. Nå har det vært veldig mye snakk om ballonger i det siste. Kanskje utnytter man dette mediebildet. Her er det mange mulige tolkninger, sier han.

Maaø maner til å utvise sunn skepsis til opplysningene.

– Vi må være skeptiske til informasjonen fra begge sider. Dette er også en informasjonskrig, påpeker han.