Island ber Norden om milliardhjelp

Islands statsminister Geir H. Haarde smiler tappert under mellomlanding i København, på vei til nordisk krisemøte i Helsingfors.
  • Vi trenger 4 milliarder dollar til, sier Islands statsminister til Aftenposten. I dag ber han sine nordiske kolleger bidra med mye av det.

Rundt 132 000 norske kroner for hver eneste av Islands 320 000 innbyggere. Det er hva statsminister Geir H. Haarde, som fortsatt sover godt om natten, har jaktet på i lån verden over. Fredag ga det internasjonale pengefondet IMF Island muligheten til å låne to milliarder amerikanske dollar. Dermed mangler fire milliarder. Haarde håper og tror at IMF-avtalen bidrar til større åpenhet for kriselån fra blant annet Norge og de andre nordiske landene. Også Japan og Russland kan bli med på redningsplanen.I dag skal de nordiske statsministerne ha et eget krisemøte om Islands krise i Helsingfors. Haarde har med seg en ønskeliste, men vil ikke dele den med Aftenposten under mellomlanding i København — selv om han daglig klikker seg inn på Aftenposten.no og videre til E24.- Jeg vil ta opp hva de nordiske landene kan bidra med, både av teknisk assistanse og finansiell midler. Jeg har noen punkter om det.

Norden og Russland.

Han synes det vil være urimelig å be om alle de fire milliardene fra Norden: - Men jeg håper at en stor del vil komme fra nordiske kilder. - Håper du at dine nordiske kolleger bidrar så mye at dere slipper å måtte få noe fra russerne? - Vi har ikke noe imot samarbeide med russerne når det gjelder dette. Kontakten ble opprettet på vårt initiativ. Vi snakket opprinnelig om 4 milliarder euro med russerne, men nå trenger vi kanskje ikke så mye fra dem, sier Haarde.

Bunnen nådd.

Tre banker utgjorde hele 90 prosent av det finansielle system på Island. Det har gitt et kraftig fall i bruttonasjonalproduktet. Underskudd på statsbalansen er blitt mye større enn Haarde regnet med. Det samme gjelder arbeidsledigheten, i hvert fall inntil videre. Inflasjonen er også kritisk, men den er avhengig av hvor fort islendingene kan stabilisere valutakursen igjen.- Det er det vi trenger penger til, så valutamarkedet kan fungere bra igjen. Dessuten trenger vi flere reserver for å gi tiltro og trøst i markedet. Det positive i utviklingen er at betalingsbalansen snur seg veldig raskt, så vi kan finansiere vår import med eksportinntekter. Vi må bygge det opp fra bunnen, og nå er bunnen nådd, sier Haarder.

EU-debatt.

Han mener at det er for tidlig å si hvordan de siste ukers mareritt påvirker den islandske EU-debatten.- Vi må først komme oss gjennom de vanskelighetene som ligger direkte foran oss, og så får vi ta en EU-debatt etter det. Jeg tror knapt vår situasjon hadde vært annerledes om vi hadde vært medlem av EU. Og jeg vil tilføye: EU hadde visse muligheter til å bistå oss tidlig i denne prosessen, men det ble det ikke noe av, sier Haarde.Lørdag demonstrerte et par tusen islendinger i Reykjavik og krevde statsministerens avgang. De får ikke viljen sin. - Jeg går ikke fra problemene. Jeg skal stå i spissen når islendingene går igjennom denne vanskelige situasjoner, løse problemene og begynne på nytt, sier Haarde.