Verden

Donald Trump har endret på 23 av Obamas miljøtiltak. Nå blir den gamle stridsøksen om Keystone XL-rørledningen gravd frem igjen.

Art og Helen Tanderup har kjempet i flere år mot at Keystone XL-rørledningen skal legges i åkeren deres. I september avgjør en offentlig kommisjon om de vinner eller taper den kampen.

NELIGH, NEBRASKA (Aftenposten): Art og Helen Tanderup trodde de var ferdig med å slåss for å forhindre at Keystone XL-oljerøret skulle graves ned i åkeren deres. Så ble Donald Trump valgt til USAs president.

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

– Vet du, naboene synes vi er helt sprø. Men det er de som ikke skjønner hvor viktig dette er, sier Helen Tanderup (64).

Sammen med ektemannen Art (65) står hun med støvlene plantet midt i ekteparets 640 mål store åker. Her har familien hennes bodd i over et århundre. Nå kjemper hun for å forhindre at det blir lagt ned en enorm oljerørledning i den porøse jorden når tiden er inne for at neste generasjon skal overta.

Keystone XL-rørledningen har vært en av de store symbolsakene i miljøkampen i USA det siste tiåret. Selskapet TransCanada håper å bygge den 1897 kilometer lange rørledningen for å frakte råolje og naturgass fra tjæresandområdene i Alberta, Canada til raffinerier i Texas.

– Og eiendommen vår ligger midt i ruten deres. Det går vi ikke med på, uansett, sier Art Tanderup.

Les også

– Trump ba FBI-sjefen om å sverge lojalitet til ham personlig. James Comey sa nei.

Rørledningen skal passere 150 meter fra huset

Han peker på trærne som må hugges for å gjøre det mulig å grave ned røret før det kommer inn på ekteparets åker, som for tiden er dekket av et irrgrønt lag med spirende byggplanter.

Og så flytter han fingeren i luften slik at den viser ruten som går tvers gjennom ekteparets eiendom.

Keystone XL-rørledningen skal etter planen strekke seg 1897 kilometer gjennom USA, blant annet gjennom denne jordflekken til Helen og Art Tanderup utenfor Neligh, Nebraska.

Keystone-rørledningen skal etter planen passere 150 meter fra huset deres og 180 meter fra brønnen som bidrar med både drikkevann og irrigasjon til den 64 mål store eiendommen, der det pensjonerte ekteparet dyrker bygg, mais og soyabønner.

– De fleste i området her tror ikke at det er så stor miljømessig fare ved dette prosjektet. Det er synd, sier Helen Tanderup.

Trump omgjorde Obamas stoppsignal

For halvannet år siden trodde de at kampen mot Keystone XL var ferdig. De jublet da daværende president Barack Obama – etter flere års tenkepause – nektet å tillate at TransCanada fikk bygge rørledningen.

Men Donald Trump lovet i valgkampen å omgjøre Obamas beslutning dersom han ble valgt til president.

– Nedturen var derfor enorm på valgnatten. Vi visste hva som ville komme, sier Helen Tanderup, som, i likhet med ektemannen og i motsetning til 84 prosent av innbyggere i denne kommunen, stemmer på demokratene når det er valg.

Og de fikk rett. Fire dager etter at Trump flyttet inn i Det hvite hus, signerte han en presidentordre der han inviterte TransCanada til å sende en ny søknad om å bygge den kontroversielle rørledningen.

Og to måneder senere kunngjorde Trump-administrasjonen at de hadde gitt grønt lys til det canadiske selskapet.

Les også

Politisk redaktør Matthew Boyle: – Mediene står i en total krise, og Breitbart er svaret

Trump har snudd på 23 miljøforordninger

Det var ett av flere tiltak president Trump har gjennomført for å skru president Obamas miljøpolitikk tilbake. I løpet av presidentens første 100 dager i Det hvite hus har han begynt på eller gjennomført endringer som tilbakestiller 23 miljøforordninger, ifølge The New York Times.

Her er de tre viktigste – i tillegg til den han underskrev om Keystone XL-rørledningen:

  • Grønt lys for Dakota Access Pipeline. Aktivister fra hele landet samlet seg i Nord-Dakota i vinter for å protestere mot denne rørledningen, som president Obama til slutt sa nei til. President Trump omgjorde ordren 7. februar.
  • Kullselskaper får forurense elvene. En forordning fra Obama-æraen gjorde det vanskelig for kullselskapene å bli kvitt avfallsvannet sitt. President Trump omgjorde forordningen 16. februar.
  • Offshore-boring er OK. President Obama innførte flere tiltak for å forhindre oljeboring i sjøen utenfor USA. President Trump startet en prosess for å omgjøre dette med en presidentordre 28. april.
Donald Trump kunngjorde 24. mars at administrasjonen hans har gitt grønt lys til å la TransCanada bygge den omstridte Keystone XL-rørledningen.

Norge eier aksjer for 3,1 milliarder i Keystone-selskap

Men tilbake til Nebraska:

TransCanada, der det norske Oljefondet ved årsskiftet eide aksjer for rundt 3,1 milliarder kroner – mer enn dobbelt så mye som året før – planlegger å bygge Keystone XL som et tillegg til den eksisterende oljerørledningen som allerede frakter råolje fra tjæresandfeltene i Alberta til Mexico-golfen. Selskapet håper å starte utbyggingen av Keystone XL allerede til neste år.

Men da må de først vinne kampen mot ekteparet Tanderup og de andre Nebraska-bøndene som ikke ønsker et oljerør i åkeren sin. Rundt 90 landeiere har nektet å skrive under en avtale med selskapet.

– De tilbød 20.000 dollar som en engangssum. Det er mye penger på kort sikt, men kontrakten varer evig. Og TransCanada kunne ikke svare meg på hva som skjer dersom det skjer en lekkasje. Hvem skal dekke skadene? sier Art Tanderup.

Allianse mellom cowboyer og indianere

Ekteparet, som er stolte av å kunne spore sine aner til Norge, Danmark og Tyskland, er klare til kamp før en delstatlig kommisjon skal avgjøre i september om rørledningen er av såpass stor offentlig interesse at jordeierne kan tvinges til å gi fra seg rettighetene sine.

– Det er en kamp mot overmakten. Vi er få, men vi er sterke, sier Art, som jobbet som skolelærer før han pensjonerte seg og flyttet til gården for 15 år siden.

Ekteparet har vist stor oppfinnsomhet tidligere. Flere ganger har de fått hjelp av kunstneren John Quigley til å lage gigantiske kunstinstallasjoner i åkeren som kun har vært synlig fra luften.

Og i 2014 kom 8600 mennesker til Tanderup-gården for å se Neil Young og Willie Nelson spille en konsert i protest mot Keystone XL.

Artisten Neil Young har engasjert seg sterkt i kampen mot Keystone XL. Blant annet deltok han sammen med Willie Nelson på en konsert på Art Tanderups gård i 2014.

– Det var utrolig å ha dem her. Vi satt og pratet med Neil hele kvelden i forveien – bare ham, Helen og meg, sier Art, synlig stolt.

Han legger til:

– Men det mest positive med denne kampen er at det dannes nye allianser på tvers av geografi og kultur. I kjernen har vi «CIA», altså «cowboy-indian alliance», sier Art med et stort smil.

– Sats heller på vindraft!

Både Keystone XL og Dakota Access-rørledningen lenger nord har skapt sterk motstand også blant deler av urbefolkningen i disse områdene. Ekteparet Tanderup har knyttet sterke bånd til Tonka-stammen, og de var med i vinter da tusenvis av mennesker protesterte mot Dakota-rørledningen.

– Vi er ikke villige til å inngå kompromisser. Dette handler om noe mye viktigere enn oss. Hvis og når bulldoserne til slutt kommer, kommer vi til å stå midt i veien for å stanse dem. Vi må alle dø på et tidspunkt, uansett, sier Art Tanderup – denne gangen uten å smile.

Helen Tanderup vokste opp på denne gården i Nebraska. For 15 år siden besluttet ekteparet å flytte tilbake dit. Inntektene fra jordbruket alene er ikke nok til å brødfø dem, men det fungerer som tillegg til pensjonen de mottar.

Ekteparet er både bekymret for lekkasjer – de påpeker at et oljerør i Canada lekket 200.000 liter råolje i et indianerreservat tidligere i år – og for den mer langsiktige kampen for miljøet.

– Ved å bygge denne rørledningen gjør vi det lettere å drive med tjæresandproduksjon, noe som er en ekstremt forurensende måte å utvinne olje på. Det hadde vært mye bedre dersom Nebraska kunne satse på fornybar energi. Vi har noen av de beste forutsetningene i USA for vindkraft, sier Art Tanderup.

Skaper bare 35 faste arbeidsplasser på sikt

Han påpeker at en satsing på fornybar energi også ville skapt langsiktige arbeidsplasser. En rapport fra det amerikanske utenriksdepartementet konkluderte i 2014 med at rørledningen vil skape rundt 42.000 arbeidsplasser i utbyggingsprosessen, men at det deretter kun vil være nødvendig med 35 fulltidsansatte for å holde Keystone XL i drift.

Donald Trump lovet tidligere i år at rørledningen vil skape 28.000 nye arbeidsplasser, men det er uklart hvor han hentet dette tallet fra.

TransCanada påpeker at de 27 kommunene som omfattes av utbyggingen, vil kunne hente inn tilsammen 55,6 millioner dollar (rundt 420 millioner kroner) i eiendomsskatt det første året etter at oljen har begynt å strømme gjennom rørene.

Flere ganger har kunstneren John Quigley benyttet seg av åkeren til ekteparet Tanderup for å lage enorme protestplakater mot Keystone XL-rørledningen.

Aftenposten har forsøkt å få en kommentar fra TransCanada om utfordringene selskapet har støtt på i Nebraska, men selskapet har ikke besvart henvendelsene.

Til The New York Times sier Terry Cunha, en talsmann for TransCanada, at den foreslåtte ruten gjennom Nebraska er «den tryggeste mulige ruten».

– Dette prosjektet har gjennomgått en rekke evalueringer, og vi fortsetter å tro at det har verdi, sier han.

Trump krever amerikansk stål, men får det ikke

Selskapet kommer derimot ikke til å bidra til å holde Donald Trumps løfte om kun å bruke amerikansk stål dersom det blir noe av utbyggingen.

– Jeg har godkjent Keystone-rørledningen og andre rørledninger. Og jeg vil at de skal bruke amerikansk stål, amerikanske produkter. Jeg vil at det skal lages her. Og jeg gjorde disse endringene rett før jeg signerte det. Jeg sa: «Hvor kommer stålet fra?» Derfor: Alle rørledninger som kommer inn til landet fra nå av, må lages av amerikansk stål, noe som er en stor faktor, sa Trump i et intervju med en lokal TV-stasjon i Wisconsin 16. april.

Art Tanderup er forberedt på kamp i månedene som kommer. – Vi skal gjøre alt vi kan for å forhindre at Keystone XL blir noe av, sier han.

Men nettstedet Politifact påpeker at det ikke foreligger noe konkret krav til selskapene – kun et forslag.

TransCanada har uansett gjort det klart at selskapet har inngått avtaler om innkjøp av de 821.000 tonnene med stål som må til for å bygge Keystone XL.

Rundt halvparten kommer fra USA, resten hentes fra Canada, Italia og India, opplyser selskapet.

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. USA
  3. Fornybar energi
  4. Canada
  5. Energi
  6. Oljeeksport
  7. Oljeproduksjon