Verden

Diktatoren krever bilde på avisforsidene hver dag

Asjkhabad (Aftenposten.no): Denne forrige diktatoren i den tidligere Sovjet-staten Turkmenistan reiste forgylte statuer av seg selv. Etterfølgeren nøyer seg med gigantbilder av seg selv.

Diktatoren i eremittstaten Turkmenistan driver med massiv heltedyrkelse av seg selv. Store og små bilder av Gurbanguly Berdimuhammedov er hengt opp en rekke ulike plasser som i gatene, offentlige bygg, de nye luksuriøse busskurene og som her, på veddeløpsbanen. I oktober ble han utropt til Helt av Turkmenistan. Foto: ITAR-TASS/REUTERS

  • Korrespondent I Moskva
  • Steinar Dyrnes

Turkmenistans diktator Gurbanguly Berdimuhammedov krever bilde av seg selv i avisen hver dag. Foto: FAKSIMILE

Diktatoren elsker å fremstille seg som en venn av folket. Her da landet feiret 20 års uavhengighet i oktober. Foto: Alexander Vershinin/Ap

Turkmenistan: Et av de to dukketeaterene i hovedstaden Asjkhabad. Foto: STEINAR DYRNES

Presidentpalasset. Foto: AP

Her er en av de mange statuene hvor den tidligere diktatoren er malt i gull. Foto: BURHAN OZBILICI/AP

De nye og luksøriøse busstoppene i hovedstaden Asjkhabad. Foto: STEINAR DYRNES

Gullstatue av den avdøde diktatoren Saparmurat Nijazov, på en 230 meters høy tripod. Foto: STEINAR DYRNES

Leilighetsbygg i hovedstaden Asjkhabad. Foto: STEINAR DYRNES

Bilder av Turkmenistans diktator Gurbanguly Berdimuhammedov preger hovedstaden Asjkhabad Foto: STEINAR DYRNES

Gullstatue av den avdøde diktatoren Saparmurat Nijazov, her i Ti hesters park (markerer ti års uavhengighet) Foto: STEINAR DYRNES

Leilighetsbygg i marmor i hovedstaden Asjkhabad. Foto: STEINAR DYRNES

I midten av denne buen i en park i Asjkhabad er det bilde av den nåværende ditaktoren i midten, Foto: STEINAR DYRNES

Bilder av diktatoren Gurbanguly Berdimuhammedov preger hovedstaden Asjkhabad. Foto: STEINAR DYRNES

Kvinner med sopelimer går parvis på hver side av veikanten. Klokken er ni om kvelden. Noen hundre meter skiller hvert par. Hele veien fra flyplassen til sentrum i Asjkhabad, hovedstaden i den tidligere Sovjet-republikken Turkmenistan.

— Presidenten er på vei hjem fra Pakistan. Og det må være rent når han kommer, forklarer taxisjåføren.

Bygget spektakulær marmorby

Og rent er det blitt for den tidligere tannlegen Gurbanguly Berdimuhammedov, despoten som har styrt eremittstaten med jernhånd siden 2006. Asfalten ser nylagt ut. Og i motsetning til Norge, er det ingen debatt om det skal være midtdelere. Spørsmålet er om de skal fylles med vannfontener eller blomster og treplanter. I tillegg er de i hvit marmor. På hver side av veien er det utelukkende marmorbygg.

Siden slutten av 90-tallet er det nærmest bygget en helt ny by i hvit marmor i Asjkhabad. Arbeidet ventes å fortsette til 2020. En rekke av byggverkene er særs spektakulære. Og etter mørkets frembrudd brukes neonlys og andre former for lyssetting i farger. De tomme veiene kan være opp til fire felt hver vei, enkelte plasser også to avkjøringsfelt hver vei. Flere titusener skal ha blitt kastet ut og hjemmene revet for å gjøre plass til nybyggene. Det er statusen som verdens fjerde største gassnasjon som gjør den enorme byggeaktiviteten mulig.

— Vi lever i paradis, og det selvoppofrende arbeidet til vår president er fundamentet for alt, sier journaliststudenten Aigosel Gurbanova,

Uttalelsen falt under en seremoni der Turkmenistan feiret 20 år med uavhengighet i slutten av oktober.

Verstingregime

Men en titt bak fasaden viser at Turkmenistan er alt annet enn et paradis. Flere internasjonale rangeringer setter landet i bås med Nord-Korea. På demokratiindeksen til Economist Intelligence Unit kommer Turkmenistan på tredje sisteplass. På de to siste plassene ligger det afrikanske landet Tsjad og Nord-Korea. På pressefrihetsindeksen til Reporters Without Borders kommer landet også tredje sist. Nord-Korea og Eritrea ligger bak. Transparency Internationals liste over verdens meste korrupte land viser at tilstanden bare er verre i fire land: Irak, Afghanistan, Burma og Somalia. Nord-Korea er ikke rangert.

Aftenposten har ikke fått innvilget visum til Turkmenistan på over ti år. Normalt slippes ikke utenlandske journalister inn i det hele tatt. Men en søknad om å dekke den årlige olje- og gasskonferansen førte til at visum ble innvilget. En representant for arrangøren opplyste at alle andre søknader fra vestlig presse ble avvist. Men den engelskspråklige utgaven av TV-kanalen Al Jazeera ble sluppet inn. I likhet med Al Jazeera fikk vi kun et forretningsvisum, og ikke pressevisum. På muntlig forespørsel ble det opplyst at vi bare hadde anledning til å jobbe som journalister på selve konferansen. Vi kunne eventuelt sende en søknad om å få skrive om kulturelle og økonomiske spørsmål i tillegg. En slik søknad viste seg umulig å levere.

— Jeg var redd for at dere ikke ville komme.

Det er det første den tidligere presidentkandidaten Nurberdy Nurmammedov sier idet han slipper Aftenposten inn gjennom døren.

— Hvorfor var du redd for det?

— I fjor hadde jeg avtalt å møte en annen utenlandsk journalist. Men i det hun satte seg inn i taxien på hotellet smatt en annen person også inn i bilen. Han kunne fortelle at det var umulig å ferdes i Asjkhabad, fordi det var farlig i byen, sier Nurmammedov.

Arrestert på despotens dødsdag

Da Turkmenistans første diktator Saparmurat Nijazov døde plutselig i desember 2006, oppsto et maktvakuum. Det ulovlige partiet til Nurmammedov ville ha ham som sin presidentkandidat. Men han ble arrestert av det lokale KGB, eller KNB, som sikkerhetspolitiet heter i Turkmenistan, allerede samme dag som dødsfallet ble kjent.

— Ved midnatt ble jeg fremstilt for retten og fengslet, forteller Nurmammedov.

Det ble hans tredje tur bak murene. Det lengste oppholdet var på ett år, og tok slutt i desember 2000 etter press fra blant annet Norge. I 2006 slapp han ut allerede etter ti dager. Men på de dagene hadde mye skjedd. Etter grunnloven skulle lederen av parlamentet tre inn som sittende president. Men daværende helseminister Gurbanguly Berdimuhammedov sørget for å arrestere ham og innsette seg selv som fungerende president. Den samme grunnloven sa også at en fungerende president ikke kan stille til valg å bli president. Men med både den ledende opposisjonspolitikeren og lederen i parlamentet i fengsel, trengte Berdimuhammedov bare åtte dager på å endre grunnloven. Dermed var det permanente valget i realiteten også avgjort. Nurmammedov fikk uansett ikke stille.

Godtok bare gitarspillerforening

For det er bare ett politisk parti som er tillatt i Turkmenistan. Og det er de som nominerer kandidater. I praksis betyr det presidenten. Også medlemmene av Parlamentet er personlig utpekt av ham. Alle frivillige organisasjoner, som politiske partier, humanitære, sportslige, menneskerettsorganisasjoner etc. har siden 2004 måttet registrere seg. Mange ble nektet registrering, men rundt 90 organisasjoner slapp gjennom nåløyet i 2004. Siden den gang er det kun en kjent registrering: Forbundet av gitarspillere, som fikk registrere seg i fjor.

Vestlige menneskerettighetsorganisasjoner får ikke etablere seg i Turkmenistan. De får ikke en gang reise på besøk. Generalsekretær Bjørn Engesland i Den norske Helsingforskomité feller følgende dom:

— Turkmenske myndigheter tillater ingen form for politisk opposisjon eller uavhengige medier. Det foregår systematisk fengsling og mishandling av annerledestenkende, sier Engesland.

Men ikke alle mishandles.

— De slår bare de som har frykt. Jeg var klar for å kjempe og var ikke redd. Derfor torturerte de aldri meg, sier Nurmammedov, som har vært under etterforskning mer enn tredve ganger.

Forbød opera

President Saparmurat Nijazov styrte landet med jernhånd etter uavhengigheten i 1991. Bare to år senere tok han tilnavnet Turkmenbasji - Leder for alle turkmenerne. Og i 1999 ble han utnevnt til president på livstid, som altså varte i syv år. Den avdøde diktatoren er først og fremst beryktet for den voldsomme persondyrkelsen han innførte av seg selv samt en rekke bisarre beslutninger. Blant annet forbød han opera - og selvfølgelig Internett. Han stengte alle bibliotek utenfor byene, angivelig fordi han mente at de på landsbygden uansett ikke kunne lese.

Persondyrkelsen ga seg blant annet utslag i at bilder av ham hang over alt i hovedstaden. Men ikke minst reiste han en rekke forgylte statuer av seg selv foran viktige offentlige bygg og i parker. Den mest spektakulære ble satt på toppen av en 70 meter høy trefotet konstruksjon i sentrum av hovedstaden, en 12 meter forgylt statue som roterte slik at presidenten hele tiden var vendt mot solen. Ulike bygg, og en by, Turkmenbasji, er oppkalt etter ham. I tillegg endret han navnet på månedene og ukedagene. Januar ble selvfølgelig Turkmenbasji, mens april ble oppkalt etter moren.

Etterfølger og nåværende president Berdimuhammedov har tonet ned persondyrkelsen av Turkmenbasji. Blant annet er den roterende forgylte statuen flyttet ut av sentrum. Og ukedagene og månedene har fått tilbake sine gamle navn. Internett er også åpnet, dog med restriksjoner. For Turkmenistan er blant verdens mest lukkende land. Både visum inn og ut er svært vanskelig å oppnå, selv for dem som vil studere Kirgisistan, som også ligger i Sentral-Asia. Og utenlandske mobilabonnement virker ikke her.

Men kritikerne mener at Berdimuhammedov har erstattet det hele med en heltedyrkelse av seg selv. Det gir seg uttrykk blant annet at en rekke store bilder, kanskje ikke like mange som forgjengeren hadde, av ham er plassert i sentrum av Asjkhabad. Et besøk i en aviskiosk understreker poenget. Alle førstesidene i de ulike publikasjonene er preget av hans åsyn. Byens svar på Aftenposten, Nøytrale Turkmenistan, har store bilder av ham på førstesiden. Hver dag.

— Er det ingen unntak?

— Tuller du? Det ville være det komplette kuppforsøk, sier en som bor i landet.

Én av dem som tør å si i mot diktatoren, er skribenten Natalia som publiserer artikler på Internett. Som følge av skrivingen holdes under oppsyn av KNB, som ved jevne mellomrom sitter parkert utenfor leiligheten. Hun har venner som sitter fengslet.

— Det er klart jeg er redd. Det pågår en indre kamp i meg. Men jeg prøver å kjempe. Men etter at jeg har publisert mine artikler tør jeg ikke gå ut. Etter at jeg skrev min siste artikkel ble jeg rådet av venner i KNB om ikke å gå ut etter mørkets frembrudd eller krysse gaten. Så det er ikke bare dårlige personer i KNB, sier hun.

Skribenten er ikke blant det heldige som bor i det som trolig er over 1000 store nybygg i marmor. Fasaden er dog oppusset. Men på vei ut fra henne må vi ta trappene mange etasjer ned. Heisen virker ikke. Og det er ikke lys i trappeoppgangen.

— Strømmen går til å lyse opp det monumentet der, sier hun og peker på et iøynefallende byggverk på andre siden av gaten.

Ingen vanlige turkmenere vi kommer i kontakt med tør ytre noe direkte negativt om diktatoren. Selv ikke utenfor landets grenser.

— Jeg kan ikke si noe galt, sier en person som blir spurt om han liker presidenten.

Men flere av dem vi treffer i Asgabat sliter med å få seg jobb og sier at det var bedre under Sovjetunionen.

— Jeg kjører taxi 21 timer hver dag og sover bare tre. Jeg må finansiere bryllupet til min datter, men tjener likevel bare 1000 dollar i måneden.

Gratis strøm og bensin

Den minst sannsynlige plassen å møte kritikere er kanskje på bensinstasjonene. For i Turkmenistan får alle bileiere 4 liter gratis bensin om dagen. I tillegg er både strøm, salt og vann gratis i landet.

— Jeg takker gud for gratis bensin. Min sjel er glad, sier en kunde.

Men en annen er ikke bare glad for å få 1440 liter gratis bensin i året.

— Jeg fyller 60 liter nå. Det varer i fem dager. Du kan selv regne ut hvor mange dager jeg har gratis bensin. Det heter at den eneste osten som er gratis er den du finner i ostefellen, sier kunden og legger til:

— Men den forrige presidenten var en veldig klok person.

Bilder av den nåværende presidenten følger Aftenposten fra vi lander med Turkmenistan Airlines, som har kontor på ambassaden i Moskva, og hele flyturen tilbake til Moskva. Jeg sitter to rader bak veggen som skiller første klasse og turist. På veggen henger et bilde av Gurbanguly Berdimuhammedov. I februar neste år blir han gjenvalgt.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    12 land opplyser at de fremdeles ikke har koronasmitte

  2. VERDEN

    Turkmenistan melder om null smittede, uten å bli trodd

  3. VERDEN

    Myten om «Keep calm and carry on»

  4. VERDEN

    Organisasjonen av amerikanske stater underkjenner Venezuelas valg

  5. VERDEN

    Militante palestinere drept i israelsk aksjon mot tunnel fra Gaza

  6. VERDEN

    USA kaller hjem diplomater fra land som dropper Taiwan for Kina