Verden

Etiopia risikerer langvarig geriljakrig. Jakt på opprørsledere har startet.

Det er svært sparsomt med bilder som kommer ut fra Tigray-provinsen. Dette bildet er hentet fra en video som viser regjeringssoldater før inntoget i Tigray. Videoen er fra 16. november.

Hovedstaden i Tigray er blitt erobret av regjeringshæren. En langvarig geriljakrig kan bli det neste for Etiopia. Flyktninger som kommer til Sudan mangler nesten alt.

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Etiopias statsminister Abiy Ahmed erklærte lørdag at «den militære operasjonen i Tigray er fullført». Det gjorde han etter at regjeringshæren hadde tatt kontroll over Mekele, hovedstaden i opprørsprovinsen Tigray.

Men opprørerne i Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) nekter å gi seg. TPLFs leder Debretsion Gebremichael opplyser til Reuters at deres styrker har trukket seg ut av Mekele, men at de vil fortsette å kjempe. Dermed risikerer man en langvarig geriljakrig.

Gebremichael omtaler opprøret som en kamp for regionens selvbestemmelsesrett. Tigrayene utgjør bare cirka 6 prosent av Etiopias multietniske befolkning. Likevel har TPLF en historie som en dominerende kraft i Etiopias rikspolitikk de siste 30 årene.

Flyktninger fra Tigray ser ned mot en flyktningleir i Sudan.

Ikke ukjent med geriljakrig

Det fjellrike Tigray har tradisjon for geriljakrig. TPLF kjempet i årevis mot det marxistiske styret til Mengistu Haile Mariam, inntil de fikk ham styrtet i 1991.

– Selv om det er uklart hvor mye det er igjen at sikkerhetsstyrkene i Tigray, kan det være at den væpnede motstanden mot sentralmakten vil bli støttet av regionens myndigheter, partiapparat, inkludert lokale militser og andre nasjonalistiske elementer, sier senioranalytiker Will Davison i tenketanken International Crisis Group til Reuters.

Debretsion Gebremichael, som er valgt som president i Tigray-regionen, leder opprøret mot Addis Abeba. Bildet er fra i fjor.

Vil jakte på «kriminelle»

Statsminister Abiy, som vant Nobels fredspris i fjor, betegner invasjonen i Tigray som en politiaksjon mot en kriminell klikk. Utenlandske forsøk på å megle i konflikten er blitt stemplet som uønsket innblanding.

Nå har jakten startet på opprørslederne. Minst 117 er blitt etterlyst for alt fra forræderi til underslag. Om noen av dem er blitt arrestert, er ikke kjent. Det er svært vanskelig for uavhengige medier å få ut opplysninger fra Tigray. Journalister blir nektet adgang, mens telefonlinjer og internett er nede.

Kvinner som har flyktet fra Tigray avbildet under søndagsmessen i flyktningleiren i Umm Rakouba-leiren i Qadarif i Sudan.

44.000 har flyktet

Det er ikke kjent hvor mange som er blitt drept i kampene i Tigray, men det skal være flere tusen, ifølge Reuters. Nesten 44.000 har flyktet til nabolandet Sudan.

Myndighetene har ikke opplyst hvor mange som ble drept da regjeringshæren tok kontroll over Mekele, en by med 500.000 innbyggere. Ifølge Røde Kors er sykehusene i Mekele i ferd med å gå tom for forsyninger.

Ett sykehus skal ha gått tom for likposer.

Berte Marie Ulveseter er landrepresentant i Sudan for Kirkens Nødhjelp. Hun har nylig besøkt to av flyktningleirene for etiopiske flyktninger i Sudan.

Sultne, tørste og redde

Mange av flyktningene som har kommet fra Tigray-provinsen til Sudan, har måttet flykte hals over hode og mangler nesten alt. Det opplyser Berte Marie Ulveseter, landansvarlig for Kirkens Nødhjelp i Sudan.

– De er tørste, de er sultne. De har sett folk bli drept, sier Ulveseter, som tidligere i uken besøkte to av flyktningleirene som ligger opp mot grensen til Etiopia.

Sudan er et fattig land der ni millioner mennesker har behov for akutt mathjelp. De har allerede to millioner internt fordrevne og 900.000 flyktninger. Likevel har de tatt imot de nye flyktningene fra Etiopia. Noe mat, vann, sanitært utstyr og telt har kommet frem, men behovene er langt fra dekket, ifølge Ulveseter.

– Jeg besøkte en leir der det var 12.000 mennesker. De hadde 58 latriner på deling, sier hun.

44.000 mennesker har flyktet fra Tigray-regionen i Etiopia til Sudan.

Barn kommer alene

I tillegg til å bidra til å dekke de grunnleggende fysiske behovene som flyktningene har, vil Kirkens Nødhjelp sende folk som snakker samme språk som flyktningene, slik at de kan få psykologisk hjelp.

Noen flyktningene forteller om bombing, at de har måttet flykte midt på natten og at husene deres er nedbrent. Noen barn kommer alene fordi de har mistet kontakten med familiene sine.

– Jeg snakket med en mann som fortalte at han hadde vært på jobb i grensebyen Humera da bombingen startet. Han hadde ikke noe annet valg enn å flykte med en gang. Nå har han mistet kontakten med kona og de fem barna, sier Ulveseter.

De siste dagene har det kommet langt færre flyktninger fra Etiopia enn tidligere. Ifølge flyktninger som har kommet seg over, er det fordi etiopiske soldater har gjort det vanskeligere å komme seg over grensen.

Les også

  1. «Ingen nåde» for opprørerne. Derfor kan en borgerkrig i Etiopia bli svært blodig.

  2. Etiopisk offensiv mot Tigray fullført lørdag, hevder statsminister Abiy Ahmed

  3. For under ett år siden fikk han Nobels fredspris. Nå er Etiopia i borgerkrig.

Les mer om

  1. Etiopia