Mange har skiftet mening om George Floyds død. Samtidig som juryen grilles, drøftes nye politilover med hans navn.
Saken mot en politimann som er anklaget for å ha drept George Floyd, er i gang. Saken utløste protester og opptøyer i fjor sommer.
Mandag 25. mai i fjor døde afroamerikanske George Floyd. En politimann i Minneapolis satt på nakken hans i over åtte minutter. «Jeg får ikke puste», gispet Floyd.
Floyds siste åndedrag fikk store følger. Over hele USA utløste saken protester mot rasisme og politivold. Noen steder ledet det til vold, hærverk og plyndring. Slik satte denne og lignende saker fyr på en allerede opphetet valgkamp.
Færre kaller det drap
Daværende president Donald Trump og hans parti snakket om lovløshet i storbyer styrt av demokratene. Demokrater snakket heller om institusjonell rasisme. Partiets venstrefløy ville avvikle politiet.
Bevegelsen Black lives matter fikk først et voldsomt oppsving. Senere har likevel populariteten falt markant – med ti prosentpoeng. Dødsfallet har også avdekket stort sprik i holdninger om rasisme mellom hvite og svarte amerikanere.
Om selve dødsfallet har også opinionen endret seg klart. I fjor sommer beskrev 60 prosent av folket George Floyds død som et drap. Nå har tallet falt til 36 prosent. Det viser en måling fra Ipsos Poll for USA Today.
Grilling av jury
Og dét er nettopp spørsmålet 12 personer i Hennepin fylke skal besvare: Begikk politibetjenten Derek Chauvin drap? Aktoratet mener han handlet ulovlig med forsett, men ikke hadde til hensikt å drepe. Han ble tiltalt for noe som ligger mellom forsettlig og uaktsomt drap i norsk rett. Strafferammen er 40 år. Blir han dømt, er en straff på over 20 år ikke urealistisk.
Mandag ble utvelgelsen av juryen satt på vent en dag. En annen domstol skal ta stilling til om ytterligere en tiltale for uaktsomt drap.
Nå har man startet prosessen med å velge jury. Det er ventet å ta flere uker. Aktoratet og forsvarere skal grille de innkalte i en prosess som heter «voir dire». Her blir de spurt om hva de har hørt før om saken og om de har gjort seg opp en mening om den.
Forkastet 21 første dag
Etter første dag, tirsdag, hadde man klart å velge ut tre medlemmer, en kvinne og to menn. I alt 21 andre kandidater ble forkastet.
Forsvarerne kan vrake opptil 15 kandidater uten å oppgi grunn. Aktoratet kan gjøre det samme med opptil ni. Finner man en begrunnelse for å diskvalifisere, er derimot antallet ubegrenset. Dommeren i saken avgjør da hvem som blir og hvem som drar.
Til slutt skal man stå igjen med 14 personer. 12 av dem blir jurymedlemmer og to blir reserver.
Tre andre politifolk som pågrep Floyd sammen med Chauvin, får sin sak opp til sommeren.
– Ikke fargeblinde
Debatten om juryvalget er godt i gang. Jusprofessor Paul Butler argumenterer i The Washington Post for at juryen må ha med svarte. Han mener det må til for å gi dommen legitimitet.
– Rase er – og burde være – en usikker indikasjon på hvordan et jurymedlem kommer til å stemme. Men ingen må innbille seg at hverken forsvaret eller aktoratet vil være fargeblinde i juryvalget, mener han. Butler er professor ved Georgetown og har skrevet bok om politiets opptreden overfor svarte.
Sprik i meninger
Målinger viser dessuten store forskjeller i hva svarte og hvite amerikanere mener. Til Ipsos stempler nesten to av tre svarte Floyds død som «drap». Bare en tredjedel av hvite bruker det ordet. De er langt mer tilbøyelige enn svarte til å omtale hendelsen som «uaktsomhet».
Den generelle tiltroen til politiet og aktivister viser også et klart skille. Ipsos har spurt hvem som kan fremme rettferdighet og lik behandling uavhengig av rase. Litt forenklet stoler hvite på politiet, mens svarte stoler på Black lives matter. Siden i fjor sommer har tilliten til politiet økt, mens den har sunket for aktivistene.
Floyds politilover
På nasjonalt plan pågår et lovarbeid mot politivold. Loven er oppkalt etter George Floyd. Forrige uke ble den vedtatt i Representantenes hus. Dette er hovedpunktene:
- Forbud mot kvelertak på pågrepne.
- Lettere å ta politifolk til retten.
- Færre raid uten å banke på først.
- Forbud mot å basere mistanker på religion eller rase.
Skal Floyd-loven vedtas, trengs i praksis stemmene fra alle demokratene og ti republikanere i USAs senat. Republikanerne har imidlertid signalisert at tiltakene går for langt. De er redde for at politiet blir forhindret i jobben.
Dermed er det ventet tautrekking om hvor langt tiltakene skal gå. Republikanere er særlig urolige for at politibetjenter ustanselig skal havne i trøbbel fordi de har en tøff jobb.
President Joe Biden har varslet sterk støtte til loven.
