Verden

Denne helgen skulle de bli enige om veien til fred. I stedet hoper likene seg opp.

Samtidig har Taliban omsider lagt frem sine ønsker for landet. Men ett spørsmål henger fremdeles i luften.

Målrettede drap har rast gjennom Kabul i helgen. Samtidig tikker klokken ned til 11. september, og presset trappes opp for å få en avtale mellom Taliban og den afghanske regjeringen. Foto: Rahmat Gul, AP / NTB

  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

Rafi Osmani våknet tidlig lørdag morgen.

Som vanlig tok han bena fatt til Peshgam-instituttet i Kabul, hovedstaden i Afghanistan. Der hadde han undervist i over 15 år. Islam og religion var hans felt.

Jobben likte han godt. Kanskje litt for godt, forteller en av slektningene hans til Aftenposten. Rafi ringte ham på vei til universitetet. Det gjorde han hver dag.

Lørdag morgen snakket de sammen for siste gang.

Maskerte, væpnede menn omringet Osmani på vei til universitetet. Kort tid etter var han død.

Blodrød helg

Familien vet ikke hvem som står bak drapet. Når slektningen snakker med Aftenposten, ber han om å få være anonym:

– Jeg kan ikke tro at han døde på den måten. Har var en god mann. Han var snill mot alle.

Familien har gått i skjul i frykt for selv å bli drept. Det er de ikke alene om.

Osmani var nemlig langt fra den eneste som ikke kom hjem denne helgen.

Rafi Osmani var en av flere sivile innbyggere som ble drept i angrep i Kabul denne helgen. Foto: Privat

En foreleser. En politiker. En håndfull politifolk og soldater. Det ble en blodrød helg i Afghanistan. I Kabul er syv personer drept siden fredag, melder lokalt politi.

Lyden av angrep har ljomet gjennom byen, forteller innbyggere til Aftenposten. De siste par ukene i den krigsherjede hovedstaden har vært relativt rolige, sier flere av dem. Det tok nå brått slutt.

Også en rekke andre steder i Afghanistan er flere blitt drept. Minst 22 har mistet livet siden fredag, sa myndighetene i landet på søndag.

Skylder på Taliban

En voldsbølge har skyllet over landet i ukevis. Nå ser den ut til å ha nådd Kabul. Samtidig feirer landets innbyggere ramadan – den muslimske fastemåneden.

Terrorgruppen IS og de ekstreme islamistene Taliban opererer hyppig i Afghanistan. Ingen har så langt tatt skylden for helgens angrep.

Afghanske myndigheter peker likevel på Taliban.

– Taliban har ikke stoppet sine destruktive handlinger selv under ramadan, og de har fortsatt sine angrep på det afghanske folk, sa en talsperson for forsvarsdepartementet. Det skriver Tolo News.

Knust glass fjernes etter at en selvmordsbombe gikk av i nærheten av en moské i Kabul, 21. april 2021. Foto: Omar Sobhani, Reuters / NTB

44 sivile og 81 sikkerhetssoldater er blitt drept av Taliban siden ramadan startet 14. april, ifølge avisens tall.

Avgjørende samtaler satt på vent

Egentlig skulle fred stå på den afghanske agendaen denne helgen.

USA, FN, Taliban og den afghanske regjeringen hadde planer om å møtes til samtaler i Tyrkia. Der var målet å få på plass en fredsavtale mellom Taliban og den afghanske regjeringen.

14. april ble planene satt på vent. Da kom den amerikanske presidenten Joe Biden med en klar beskjed:

Innen 11. september forlater USAs soldater landet. For godt. Med det takker også andre vestlige Nato-styrker for seg, etter 20 år med krig.

USAs president Joe Biden under en tale 14. april, hvor han sa at landet skal være ute av Afghanistan innen 11. september. Rundt 7000 amerikanske soldater er fremdeles på bakken. Foto: Andrew Harnik, AP / NTB

Opprinnelig skulle landene være ute innen 1. mai. Taliban er ikke fornøyde med utsettelsen.

Etter at Biden slapp nyheten, har de ekstreme islamistene nektet å forhandle med den afghanske regjeringen. Det er uvisst når eller om Taliban vil vende tilbake til forhandlingsbordet.

Les også

Hun sitter ansikt til ansikt med Taliban. Trolig har hun aldri vært tryggere.

Hva vil Taliban?

Gruppens egentlige mål har vært et av de mest sentrale spørsmålene gjennom fredssamtalene. Fredag denne uken la Taliban dem omsider frem:

Kun «et ekte islamsk system kan sikre fred og velstand i Afghanistan de neste ukene», skriver gruppen i en uttalelse. Den er gjengitt av Tolo News.

– Jeg opplever at de forsøker å komme noen skritt videre, men først og fremst gjelder det å ikke låse seg til klare posisjoner, sier seniorforsker Kristian Berg Harpviken ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO).

Han har forsket på Afghanistan i mange år og har tolket deler av uttalelsen.

Religionens lange arm

Den sier ikke hva slags maktdeling gruppen ønsker, forklarer han. Om noen i det hele tatt.

– Det er ett av de aller største spørsmålene for å komme videre i forhandlingene, forklarer Harpviken.

Kristian Berg Harpviken er seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO). Foto: Gorm Kallestad, Scanpix / NTB

Men et punkt er de tydelige på – nemlig hvordan islamsk straff burde praktiseres. I realiteten ønsker de praktisering av amputasjoner og avretting ved steining, ifølge Harpviken.

Dermed kan det hende Taliban ser for seg å ha en politisk ordning hvor de er religionens lange arm. Med en slik løsning deler ikke Taliban politisk makt ved å gå inn i en regjering. Dette har USA oppfordret til.

I stedet styrer de gjennom et religiøst råd som har vetomakt.

– Det er nok uakseptabelt for den afghanske regjeringen, sier Harpviken.

– Samtidig tikker klokken ned til 11. september. Hvis man ikke har noen reell fredsavtale inne den tid er det helt åpent hva som kan skje.

Les også

  1. De forbød skole for jenter og hengte folk på fotballbaner. Har de forandret seg? – Mørketiden kommer tilbake her.

  2. Regjeringen vil bannlyse musikk for jenter: – Som å bli eliminert fra samfunnet, sier Nila (13)

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Kabul
  3. Taliban
  4. Forhandling