Verden

Velgerne flokket seg ikke rundt Trump. De sviktet Clinton.

Mens Donald Trump så vidt klarte å samle like mange republikanske velgere som Mitt Romney og John McCain, har 9 millioner av Barack Obamas velgere forlatt Clinton.

Hillary Clinton fikk med seg blant annet Barack Obama på valgkampavslutningen som hun holdt i Philadelphia i Pennsylvania. Det var ikke nok til å sikre henne seieren. Foto: BRIAN SNYDER / Reuters / NTB Scanpix

  • Steinar Dyrnes
    Nyhetssjef

Ekspertene jobber fortsatt på spreng med å analysere bakgrunnstallene for årets presidentvalg i USA. Noen av de viktigste hovedkonklusjonene så langt er disse tre:

  • Demokratiske velgere sviktet Hillary Clinton fullstendig: I rene tall fikk hun 13 prosent færre stemmer enn Obama gjorde i 2008.
  • Donald Trump har ikke klart å samle flere velgere enn sine republikanske forgjengere, men han vant på grunn av en helt ny kombinasjon av hvite velgere, hvor den viktigste gruppen var hvite menn uten høyskolegrad.
  • Trump vant på landsbygda.

Mens 69,5 millioner amerikanere ga sin støtte til Obama i 2008, oppnådde Clinton bare rundt 60,5 millioner stemmer i år. På de siste åtte årene har befolkningen og antall stemmeberettigede økt, dermed blir fallet relativt sett enda større.

Stabil republikansk oppslutning

Stemmetallene til de republikanske kandidatene ved de tre siste valgene har derimot vært særs stabile. De har ligget på 60 til 61 millioner. Siden de demokratiske velgerne sviktet i enda større grad enn i 2012, var dette nok til at Trump fikk nok stemmer.

Grunnmuren til Trump ble som antatt på forhånd hvite menn, og spesielt de uten høyskolegrad. På amerikansk er for øvrig personer uten høyskolegrad kanskje den vanligste definisjonen på arbeiderklasse. Som grafen under viser, fikk Trump ifølge omfattende intervjuer av velgerne hele 72 prosent av stemmene til menn uten høyere utdanning.

Selv om denne velgergruppen ikke har bachelorgrader eller annen høyere utdannelse, er ikke det nødvendigvis ensbetydende med at de tilhører lavinntektsgrupper eller er fattige. Grafen under viser at flertallet av velgerne i de to lavinntektsgruppene under 50.000 dollar i årsinntekt, stemte på Clinton.

På landsbasis tyder mye på at spesielt svarte, som utgjør rundt 13 prosent av USAs befolkning, og kvinner er overrepresentert i disse to lavinntektsgruppene. Men også i Wisconsin, hvor svarte bare utgjør rundt 6 prosent av befolkningen, demonstrerer grafen under at Trump tapte for Clinton i lavinntektsgruppene.

Sammen med Michigan og Pennsylvania har Wisconsin blitt kalt demokratenes «blå vegg». Med få unntak har velgerne her stemt på demokratiske presidentkandidater.

Men i år gikk seieren til Donald Trump. Marginene var små, men Trumps seier i disse tre statene ble dødsstøtet for Clinton. For uten seier her for Trump, ville Clinton blitt USAs nye president.

  • President Barack Obama lovet å sikre en fredelig maktovertakelse, men konstaterte samtidig at han og Donald Trump er forskjellige på vesentlige punkter.

Clinton ledet på målingene hele veien

Nå spør analytikere seg hvordan Clinton kunne innkassere seieren på forskudd. Det store flertallet av meningsmålingene viste solid ledelse til Clinton. Likevel satset Trump her de siste ukene, og da stemmene vart talt opp natt til lørdag visste det seg at de tre statene hadde skiftet farge.

Alle disse tre statene viser dessuten som resten av USA at Trump vant landsbygda, mens Clinton vant storbyene. Nasjonale tall viser at 59 prosent av velgerne i storbyene stemte på Clinton, mens hun bare fikk 34 prosent av stemmene i småbyene og på landsbygda. I forstedene var det jevnere, med 50 prosent av stemmene til Trump og 45 prosent til Clinton.

Wisconsin har stemt demokratisk i hvert presidentvalg siden Ronald Reagan ble gjenvalgt i 1984.

Her har imidlertid ledelsen blitt betydelig mindre ved de siste valgene. Spesielt har etablerte kandidater slitt.

Douglas Rossinow, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, understreker derfor:

– Kerry og Clinton var godt etablerte kandidater. Kerry vant knepent i 2004, mens Clinton tapte i år, sier han.

– Demokratene kan nok ta disse statene tilbake. Men dette visser at de ikke kan regne statene som sikre. Det er ikke som California, der folk alltid stemmer på Demokratene, sier Rossinow.

– Hun var selvtilfreds

Han er selv fra Minnesota, der Clinton slo Trump knepent.

– Hillary Clinton tok en rekke feilslåtte beslutninger. Hun var selvtilfreds. Helt siden hun vant nominasjonen mot Bernie Sanders har hun prøvd å gjøre Trump til det eneste tema i valget. Hun mente hun kunne surfe inn til seier.

Rossinow peker på at frihandel ble et spesielt vanskelig felt for Clinton i disse statene.

Mens Hillary Clinton var så sikker på seier i Wisconsin at hun ikke en gang reiste dit, dro Donald Trump dit i valgkampinnspurten. Det var et smart trekk av Trump, som på dette bildet fra 1. november taler på University of Wisconsin Eau Claire. Foto: Matt Rourke / AP / NTB Scanpix

Fryktet frihandel og tapte arbeidsplasser

– Det er mange velgere i disse statene uten høyere utdanning. Mange mener at frihandelspolitikken som begge de store partiene har ført, har vært ødeleggende. De forbinder dette med at arbeidsplasser er blitt borte, sier han.

Selv om Clinton distanserte seg for flere frihandelsavtaler inngått da hennes ektemann Bill Clinton var president, var hennes navn knyttet til avtalene. Og dermed til tapte arbeidsplasser i disse statene.

– Dette var hjertet av det industrielle USA, og hjertet av demokratenes allianse. Enkelte områder i disse statene har gjort det bra, som Pittsburgh i Pennsylvania. Men mange områder har sett flere tiår med økonomisk sammenbrudd. Dette har Trump utnyttet, sier Rossinow.

– Feil å si at USAs fattige stemte Trump

Bakgrunnstallene viser imidlertid ikke at Trump vant fattige velgere i disse statene.

– Det er feil å si at USAs fattige stemte Trump. Men han fikk mange stemmer fra fattige, mellominntektsfamilier som føler bekymring. I tillegg fikk han tilstrekkelig stemmer fra andre grupper, sier Rossinow.

Selv om Trump påstander om at USA har en katastrofalt dårlige økonomi til en av sine hovedsaker, stemte 52 prosent av dem som mente at økonomien var den viktigste enkeltsaken på Clinton.

Samtidig viser bakgrunnstallene at de 78 prosent som opplever at familieøkonomien har blitt være det siste året, har stemt på Trump. Tallene viser også at 83 prosent av dem som er opptatt av endring har stemt på ham.

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. USA-valg 2016
  3. Hillary Clinton
  4. Donald Trump

USA-valget 2016

  1. KRONIKK

    Kronikk: «Ivanka Trump vil bli USAs første kvinnelige president. Kanskje er hun det allerede.»

  2. KOMMENTAR

    Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll — og i rute til å bli gjenvalgt

  3. VERDEN

    New York varsler kamp mot Trumps vraking av utslippskutt

  4. VERDEN

    Seks journalister anholdt i USA etter anti-Trump-demonstrasjon - risikerer ti års fengsel

  5. KRONIKK

    Høyresiden i Europa er i sterk fremvekst. Men for liberalt innstilte borgerlige er ikke det særlig gjevt.

  6. ØKONOMI

    Finansmannen om Trump på VIP-middag i Davos: Han er en bedrager. Og vil mislykkes.