Verden

Dette betyr atomavtalen med Iran

En rekke kriger og konflikter i Midtøsten kan bli påvirket. Her er konsekvensene av en atomavtale med Iran.

  • Tarjei Kramviken

Tirsdag ble det kjent via iranske diplomater at partene som forhandler om Irans atomprogram, har kommet til enighet om en avtale. Det kan få en rekke konsekvenser i Midtøsten.

Et nøkkelspørsmål blir hvordan regimet i Teheran vil bruke de økte inntektene som kommer med færre sanksjoner. Vil det autokratiske prestestyre følge Kina-modellen og bruke pengene på å «kjøpe» seg støtte i egen befolkning gjennom økt levestandard? Eller vil mye gå til å ruste opp forsvaret og fremme Irans agenda andre steder i regionen?

Avtalen skal gi internasjonale observatører tilgang til Irans atomanlegg, blant annet dette, som ligger utenfor byen Isfahan.

Avtalen kan samtidig virke stabiliserende fordi den demper rivaliseringen mellom USA og Iran, et forhold som har vært kjølig siden revolusjonen og gisselkrisen i Iran i 1979.

  • LES OGSÅ: Iran: Enighet i atomforhandlingene

Irans rivalisering med Saudi-Arabia

Hvis USA ikke lenger automatisk støtter saudierne i konflikter med Iran, frykter myndighetene i Riyadh at iranerne kan bli reelle utfordrere til hegemoniet i Midtøsten

Saudierne frykter at et Iran fritt fra sanksjonenes lenker, får større ressurser til å støtte grupper andre steder i området. Iran støtter blant andre Houthi-militsen i Jemen, Hizbollah i Libanon og ulike sjiamilitser i Irak med penger, våpen og opplæring.

Iran er imidlertid langt fra å kunne konkurrere med Saudi-Arabia med konvensjonelle styrker. Irans hær er stor på papiret, men både den og landets luftforsvar og marine sliter med utdatert utstyr etter tiår med sanksjoner. Samtidig er Saudi-Arabias forsvarsbudsjett fire ganger så stort som Irans.

Iranske soldater under en parade i april i år. Landet har flere enn 500.000 mann under våpen, men forsvaret er dårlig utstyrt sammenlignet med land som Israel og Saudi-Arabia.

Med sine 78 millioner innbyggere er Iran regionens nest største land etter Egypt. Saudi-Arabia har på sin side i underkant av 32 millioner mennesker. Til tross for sin store befolkning har Iran et brutto nasjonalprodukt som bare er en tredjedel så stort pr. innbygger som Saudi-Arabias BNP, viser tall fra IMF.

Atomkappløp?

Saudi-Arabia har åpent sagt at en atomavtale vil føre til at saudierne og andre i Midtøsten må ta igjen Irans atomforsprang. Dermed kan atomavtalen, som skal hindre flere atomvåpenstater i Midtøsten, ende opp med å ha motsatt virkning og føre til et rustningskappløp.

Israel

Saudi-Arabia og Israel, Midtøstens foreløpig eneste atommakt, står sammen i sin kritikk av avtalen. Israelerne er bekymret fordi iranske ledere åpent har en antiisraelsk og antisemittisk retorikk og nekter å anerkjenne Israels rett til å eksistere som en jødisk stat.

Avtalen kan også føre til at det allerede dårlige forholdet mellom Obama-administrasjonen i Washington og Netanyahu-regjeringen i Jerusalem, blir enda mer anstrengt. Samtidig kan båndene bli tettere mellom Israel, Saudi-Arabia og de andre Golf-statene.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har vist særdeles lite begeistring for en atomavtale med Iran.

Les også Aftenposten reportasje fra Israel:

Les også

- Det er galskap å inngå en atomavtale med Iran

Konflikten i Jemen

I Jemen har den Iran-støttede Houthi-militsen tatt over mesteparten av landet og drevet Jemens internasjonalt anerkjente regjering fra landet.

Saudi-Arabia har svart med blokade av Jemen og med luftangrep, som har kostet mange sivile livet og ført til stor nød i befolkningen.

Med større økonomiske muskler kan Iran velge å trappe opp sin støtte til de islamistiske opprørerne.

Irak og IS' fremmarsj

Etter lang tid med konflikt og en svært blodig krig på 80-tallet, har Iran i dag stor innflytelse over den sjiadominerte regjeringen i Bagdad.

En rakett blir paradert under en markering ved Imam Khomeini-mausoleumet utenfor Teheran.

Tidligere statsminister Nouri al-Maliki hadde svært tette bånd til Teheran. Den iranske revolusjonsgarden har rådgivere – og ifølge noen meldinger også soldater – inne i konflikten mot Den islamske stat (IS) og andre ekstremister i både Irak og Syria.En atomavtale kan bety at iranerne og de vestlige landene kan samarbeide bedre i kampen mot ekstremistene.

Borgerkrigen i Syria

Tettere bånd mellom USA og Iran kan også få konsekvenser for den blodige borgerkrigen i Syria. Iran har til nå støttet president Bashar al-Assad uforbeholdent. USA mener på sin side at Assads avgang er en forutsetning for å løse konflikten.

En opptining av isfronten mellom USA og Iran kan derfor føre til at iranerne presser Assad til å gå, eller til at USA godtar at han blir sittende.

Les mer om

  1. Atomvåpen
  2. Iran