De syr klær for det norske markedet, men lønnen strekker ikke til
Myte: De tjener lite, men det er jo så billig å leve der. Fakta: Tekstilarbeiderne tjener ikke nok til mat, transport og legebesøk.
7 av 10 klesplagg som importeres til Norge sys av tekstilarbeidere i seks lavkostland. Lønnen de mottar dekker ikke alle grunnleggende behov.
Kina, Tyrkia, Kambodsja, Bangladesh, India og Indonesia produserer mesteparten av det som selges av klær i Norge. Lønningene tekstilarbeiderne mottar er lave, men hva betyr det i praksis?
Hva har de egentlig råd til?
Framtiden i våre hender har sett nærmere på hva tekstilarbeiderne får kjøpt for lønnen de får, sammenlignet med det en norsk tekstilarbeider har av kjøpekraft. Det har resultert i rapporten «Dårlig råd med nål og tråd. En undersøkelse om tekstilarbeideres kjøpekraft».
Husker du syersken Nazma fra Bangladesh?
Hun er bare 15 år, jobber seks dager i uken og tjener 225 kr i måneden på å sy klærne dine
— Fortsatt finnes det de som hevder at lave tekstilarbeiderlønninger i produsentland i Asia ikke er et stort problem fordi prisene på varer og tjenester også er svært lave, med andre ord at kjøpekraften til dem som syr våre klær kan anses som tilfredsstillende, sier Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender.
Organisasjonen har hentet inn informasjon fra tekstilarbeidere i de seks landene i samarbeid med lokale fagbevegelser og frivillige organisasjoner.
Ikke råd til legebesøk
Tekstilarbeiderne er utsatt for skader og slitasje på jobben. I 2013 døde 1138 tekstilarbeidere i Bangladesh, og 3000 ble skadet, da bygningen Rana Plaza kollapset.
Bygget huset fem tekstilfabrikker, men var ikke dimensjonert for å tåle vekten av de tunge maskinene. Hva gjør en syerske hvis hun blir skadet på jobben?
I India og Indonesia må en tekstilarbeider arbeide 5 og 10 timer for få kunne betale for et legebesøk. I Kambodsja svarer arbeiderne som deltok i undersøkelsen at de ikke har råd til å gå til legen, men et anslag viser at de må jobbe drøyt 10 time for en legekonsultasjon. I Bangladesh kan legebesøket bli langt dyrere, for en full, medisinsk sjekk må en tekstilarbeider jobbe i cirka halvannen uke.
Ikke penger til bussbillett
Offentlig transport til jobben er noe alle har behov for, uavhengig av om du bor i et fattig eller rikt land.
I Indonesia må en tekstilarbeider jobbe hele 34 timer for å kunne kjøpe et månedskort. I India er «taksten» 31 arbeidstimer, mens en i Kambodsja slipper en unna med 21 timer.
I Norge tilsvarer prisen på et månedskort i Oslo fem timers arbeidsinnsats.
Ris, løk og kjøtt
Gjennomsnittlig arbeidstid for informantene varierer fra 189 til 282 timer i måneden. Det er vanlig å jobbe seks dager i uken, likevel er det mange av tekstilarbeiderne som ønsker å jobbe overtid.
Ris og løk er viktige ingredienser i kostholdet i alle de seks landene, mye viktigere enn i Norge. Likevel viser tallene at det er i Norge risen er billigst, målt mot reell kjøpekraft. Mens en tekstilarbeider i Bangladesh, India, Indonesia og Kambodsja får en knapp kilo ris for en timelønn. Kan en norsk tekstilarbeider kjøpe hele 16,5 kilo ris for én times arbeid.
Fikk du med deg Aftenpostens prisvinnende serie om tekstilbransjen i Kambodsja? Nå kommer sesong 2:
— Lave lønninger trenger ikke å bety lav kjøpekraft, men som oftest kan arbeidernes vanskeligheter med å få endene til å møtes spores tilbake til et lavt lønnsnivå. Selv det å få dekket familiens grunnleggende behov fremstår for mange som uoppnåelig, til tross for mye overtidsarbeid, sier Carin Leffler.
- Boikott er ikke løsningen
- Skal vi tenke på dette når vi kjøper klær? En eventuell boikott gjør vel bare situasjonen vanskeligere for tekstilarbeiderne?
— Vi oppfordrer ikke til boikott, det er ikke løsningen. Vi samarbeider tett med fagforeninger i produsentlandene og de ønsker ikke boikott. Løsninger ligger heller i økt søkelys og økt press mot kleskjedene, slik at de tar et større ansvar for hvordan varene produseres, sier Leffler.
«Nesten alle arbeiderne som danner grunnlaget for denne rapporten jobber i fabrikker som syr klær og lignende for kjente merkevareselskaper. Fabrikkene i denne undersøkelsen produserer angivelig for kleskjeder som H&M, Zara, Mango, Massimo Dutti, C&A, Primark, M&S, Adidas og K-Mart» står det i rapporten.
- Interessert i mer utenriksstoff? Følg utenriksredaksjonen på Facebook.
