Verden

Fra vondt til verre for Afghanistans kvinner

Afghanske kvinner på flukt fra krigen forteller om matmangel, tvangsekteskap og daglig juling.

Afghanske Farkhunda (27) ble forrige uke slått ihjel av en mobb fordi de trodde hun hadde brent Koranen. I begravelsen hennes i helgen sa en politietterforsker at kvinnen ble uskyldig drept. - Det er ingen bevis som tyder på at hun brant den hellige Koranen, sa Mohammad Zahir. Foto: Massoud Hossaini

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

– Norge bør ikke redusere den humanitære hjelpen til Afghanistan før jobben er gjort, mener Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Krigen mot Taliban og kamper mellom krigsherrer har sendt over 800.000 mennesker på flukt internt i Afghanistan. Mange av dem flykter inn i byene, der de lever i dyp fattigdom mens de venter på en fredeligere og lysere fremtid.

For kvinnene blant dem er situasjonen ofte verre enn den var på landsbygda før de flyktet, ifølge en rapport som Flyktninghjelpen presenterer mandag.

– For disse kvinnene har ikke ting gått fremover. Det har gått bakover, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Og legger til:

– Over 70 prosent av dem sier at de aldri har gått på skole. 40 prosent av dem sier at de ikke får besøke venner alene uten at et mannlig familiemedlem er med. Svært mange av dem sier at de jevnlig utsettes for vold fra menn i nærmiljøet.

Fanger i egne hjem

Organisasjonen, som har drevet prosjekter i Afghanistan siden 2003, har intervjuet kvinnelige internflyktninger i tre afghanske byer. Flere av dem forteller om en fortvilt hverdag.

– Hva skal jeg fortelle om først? spør en 21-årig kvinne som flyktet fra Helmand-provinsen til hovedstaden Kabul.

– Skal jeg fortelle om arbeidsledigheten, sulten, tørsten, hjemløsheten, lidelsen? Om smerten og sorgen som har rammet oss? Rundt oss har vi mange enker, foreldreløse barn og bevegelseshemmede folk. Nesten alle som bor her har mistet familiemedlemmer eller kroppsdeler. Vi trenger hjelp. Mennene våre må få seg jobber. Barna våre bør gå i barnehage eller på skole. Livene våre er ødelagt, legger hun til.

– Jobben er ikke gjort

Egeland er opprørt over at så mange kvinner lider i Afghanistan etter at Norge og andre land har investert milliarder i prosjekter for å fremme kvinners rettigheter.

– Vi ser i Faryab-regionen, der Norge la inn mesteparten av innsatsen, at forholdene for arbeidet vårt er langt verre nå enn da vi startet der i 2003. Nå er de vestlige landene i ferd med å trekke seg ut av Afghanistan. Men jobben ble ikke gjort godt nok, og den er ikke ferdig, sier Egeland.

Sayeda Majgan Mostafavi er Afghanistans fungerende kvinneminister. - Vi må overtale afghanske menn til å kjempe for kvinners rettigheter, sier hun. Foto: KRISTOFFER RØNNEBERG

Fra 2001 til 2014 har Norge gitt 7,6 milliarder kroner i sivil bistand til Afghanistan. Rundt 35 prosent av dette, altså 2,7 milliarder kroner, har vært øremerket kvinners likestilling.– Det er ikke noe samsvar mellom alle disse milliardene som er brukt og de resultatene vi ser i dag, sier Egeland.

Bistanden til Afghanistan skal ligge på 750 millioner kroner i året frem til 2017. Egeland håper norske myndigheter øker engasjementet for de afghanske kvinnene.

– Det disse kvinnene beskriver er en systematisk brutalitet fra menn, en brutalitet og diskriminering de har opplevd hele livet. Vi må hjelpe dem, sier han.

Statssekretær Bård Glad Pedersen i UD sier at Norge har en internasjonal lederrolle i arbeidet for å sikre kvinners rettigheter i Afghanistan.

– Kvinner som er internt fordrevet er ofte ekstra sårbare. Norske myndigheter har i en årrekke gitt bistand til Afghanistan, inkludert til fordrevne i byer. Vi prioriterer støtte til godt styresett og menneskerettigheter, med fokus på kvinners rettigheter, utdanning og landsbygdutvikling. Vi vil fortsette støtten gjennom blant annet FN og hjelpeorganisasjoner, som Flyktninghjelpens arbeid for internt fordrevne sier han.

Krever at kvinner deltar i Taliban-forhandlingene

Likestillingskampen kan gå i revers når Afghanistans nye president skal begynne fredsforhandlingene med Taliban, frykter en av landets fremste kvinneaktivister.

– Vi har fått så mange løfter. Nå er myndighetene nødt til å gjøre noe skikkelig, sier Mary Akrami.

For 12 år siden var hun med på å bygge landets første krisesenter for kvinner. Med årene er det blitt flere.

– De fleste afghanske kvinner har det bedre i dag enn under Taliban. Men det er viktig å huske at vi hadde en bedre posisjon i landet for 30–40 år siden enn hva vi har i dag. Og vi kan ikke begynne å gå tilbake igjen, sier hun.

Afghanistans nye president, Ashraf Ghani, ønsker å sette i gang forhandlinger med Taliban-bevegelsen for å få en varig fredsavtale. Målet var å sette i gang samtalene nå i mars, men dette ser ut til å ha blitt utsatt inntil videre.

Mary Akrani er en av Afghanistans fremste kvinneforkjempere. Hun frykter hva som kan skje hvis Taliban får for mye makt i hjemlandet. Foto: KRISTOFFER RØNNEBERG

Mary Akrami er opprørt over at Ghani foreløpig ikke har åpnet for å gi kvinner en plass ved forhandlingsbordet. Frykten er stor for at Taliban-leder Mulla Omar vil kreve færre rettigheter for kvinner. – Det bør ikke være noen tvil om at kvinner skal ha de samme rettighetene som menn. Det er de bare nødt til å akseptere, sier Akrami, som flere ganger er blitt truet på livet i hjemlandet for sitt arbeid.

Det er en lang vei å gå. På torsdag ble en 27-årig kvinne slått ihjel av en rasende folkemengde før liket ble overkjørt og deretter påtent. Kvinnen var anklaget for å ha satt fyr på Koranen.

Vil bruke sharialoven i kvinnekampen

Men til tross for tilbakeslagene mener landets fungerende kvinneminister, Sayeda Majgan Mostafavi at ting er bedre enn under Taliban.

– 40 prosent av skolebarna er jenter. Antallet kvinner som dør under fødselen er blitt kraftig redusert. I parlamentet sitter det nå 28 prosent kvinner. Det er mer enn i de fleste land i verden, sier Mostafavi, som ikke vil kommentere om hun frykter et tilbakeslag i forhandlingene med Taliban.

Kvinneministeren sier at det fremover blir viktig å samarbeide med imamer og andre religiøse ledere for å unngå at likestillingskampen går i revers.

– Sharialoven støtter kvinners rettigheter, det er bare noen som tolker det annerledes. Vi er et muslimsk land. Dersom du vil endre livene til afghanske kvinner, må det gjøres gjennom religion, sier Mostafavi.

Les også

Politikilde: Kvinne i Afghanistan uskyldig drept for å ha brent Koranen