Verden

Trump-hatet er ikke nok. Demokratene sliter med å knekke koden for å vinne folkets gunst.

Fem kongressvalg. Fire tap. 2017 har foreløpig vært et dårlig år for demokratene. Skal de vinne tilbake flertallet i Representantenes hus til neste år, må de gjøre noe annet enn å sverte presidenten.

Republikaneren Karen Handel vant en komfortabel seier i Georgias sjette distrikt på tirsdag.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

Demokratene har kun vunnet i ett av årets fem spesialvalg – et område av California der republikanerne ikke engang hadde en motkandidat.

De andre valgene – som ble holdt for å fylle tomrom etter politikere som ble utpekt av president Trump for å tjenestegjøre i regjeringen hans – forblir republikanske.

Tirsdagens valg i Georgias sjette distrikt var tidenes dyreste for et sete i Representantenes hus – utfordreren John Ossoff samlet inn over 30 millioner dollar (250 millioner kroner). Likevel vant republikaneren Karen Handel med klar margin.

  • Språkforskerne klør seg i hodet: Hvorfor sier så mange nordmenn «Trumpf»? – Jeg har tatt meg noen ganger i å si det selv, sier Helene Uri.

Her er fire ting vi har lært etter årets spesialvalg:

1. Nesten river ingen av hesten

I Georgia-valget fikk Ossoff 48,1 prosent av stemmene – det samme han fikk i den første valgrunden 18. april. I seg selv er dette en bragd, spesielt for en ung, uerfaren politiker som ikke engang bor i distriktet han ønsket å representere.

I november vant Tom Price, som senere ble president Trumps helseminister, dette distriktet med en margin på 23 prosentpoeng.

Tilsvarende tendenser kan man finne i de andre spesialvalgene. I Sør-Carolinas femte distrikt, som svært få trodde skulle bli spennende, var det så vidt republikaneren Ralph Norman klarte å vinne.

Men nestenseiere gir ingen stemmerett i Representantenes hus. Det minner litt om Labours gode valg i Storbritannia tidligere denne måneden – resultatet kan bli ansett som en slags moralsk seier for partiet, men i praksis betyr det lite på kort sikt.

2. Han-hvis-navn-kanskje-ikke-bør-nevnes

Karen Handel, som vant Georgia-valget på tirsdag, fikk god drahjelp av president Trump, som sendte ut flere Twitter-meldinger for å oppfordre folk i distriktet til å stemme på henne.

KAREN HANDEL FOR CONGRESS. She will fight for lower taxes, great healthcare strong security-a hard worker who will never give up! VOTE TODAY

Men Handel valgte selv å holde en viss avstand fra Trump. På valgdagen nevnte hun ham ikke en eneste gang. Og i seierstalen tirsdag kveld valgte hun å takke presidenten – uten å navngi ham.

Hvorfor? Svaret ligger nok i meningsmålingene, som viser at under 40 prosent av befolkningen mener at Trump gjør en god jobb.

Samtidig er det ikke så enkelt. I spesialvalget i Montana vant republikaneren Greg Gianforte etter en valgkamp der han viste en synlig, entusiastisk støtte til Trump.

Republikanere flest støtter fortsatt Trump, ifølge meningsmålingene. Men Handels seier i Georgia viser at det kan lønne seg å holde ham på avstand i vippedistrikter.

3. Halvfullt eller halvtomt?

Demokratene må vinne 24 republikanske distrikter ved mellomvalget i 2018 for å få et flertall i Representantenes hus. Det kan bli vanskelig.

De siste 65 årene har dette bare skjedd tre ganger – i 1994, 2006 og 2010 – at flertallet i Huset har skiftet fra ett parti til et annet.

Tall fra Cook Report viser også at den økte polariseringen in USA gjør det stadig vanskeligere å «flippe» et distrikt fra ett parti til et annet.

Og resultatene fra spesialvalgene viser at republikanerne fortsatt står sterkt.

Likevel har demokratene grunn til å være optimistiske. Maktskiftene i Representantenes hus skjer som regel i mellomvalg, altså i år der det ikke er presidentvalg.

Demokratene kan også trøste seg med at de vant de første syv spesialvalgene etter at Obama ble president – for så å tape 63 plasser i Huset til republikanerne i mellomvalget i 2010.

Til neste år kan partiet håpe på et speilbilde av dette.

4. Mot venstre eller mot sentrum?

Helt siden Donald Trump vant presidentvalget, har demokratene opplevd en voldsom mobilisering fra folk som vil engasjere seg i kampen mot presidenten.

På folkemøter over hele landet har rasende Trump-motstandere vist sin misnøye, og politikerne i Washington blir overlesset med brev, e-poster og telefonhenvendelser.

Men Trump-motstanden er ikke nok, noe resultatene fra årets spesialvalg illustrerer.

– Vi er nødt til å peke ut hva vi står for som parti, sier Tom Perez, formannen i demokratenes nasjonalkomité, til Politico.

Men det er ikke så lett. Demokratene mangler en klar retning, og partiet rives for tiden i to retninger: Mot sentrum eller mot venstre.

Partiet må også finne ut av hva de ønsker å gjøre – ikke bare hva de er imot.

Årets spesialvalg viser at det er mulig for demokratene å vinne i distrikter som tidligere var solid forankret på republikansk side.

Men det er et stykke å gå fra nesten til seier.

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. USA
  3. Republikanerne, USA
  4. Demokratene, USA