Verden

NATO-landene bruker mindre på forsvar

BRUSSEL (Aftenposten): Fallet i forsvarsutgifter fortsatte for de europeiske NATO-landene i 2014. Samtidig skal NATO opprette ny hurtig reaksjonsstyrke og etablere seks kommandosentraler i østeuropeiske NATO-land.

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen
  • Ingeborg Moe
    Utenriksjournalist

— 2014 var et svart år for europeisk sikkerhet, sa Stoltenberg da han la frem NATOs årsrapport for 2014.

Et av de viktigste punktene i rapporten er størrelsen på forsvarsbudsjettene.

Rapporten viser at bare fire land klarte å nå målet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar.

Det skjer samtidig som NATO har store planer for å øke sin beredskap og tilstedeværelse i øst-Europa, i kjølvannet av krisen i Ukraina.

Nye kommandostrukturer

Neste uke vil NATOs forsvarsministere møtes i Brussel for å diskutere en ny rask reaksjonsstyrke. I tillegg skal de vedta nye kommandosentre i seks østeuropeiske NATO-landene som skal kunne ta i mot eventuelle multinasjonale styrker.

— De blir det første av sitt slag. De skal bli linken mellom nasjonale styrker og NATO-styrker. De skal planlegge og organisere øvelser, og være bindeledd mellom nasjonale styrker og NATO-styrker for å bidra til planlegging og eventuelle forsterkninger.

I tillegg den såkalte spydspiss-styrken, som i fremtiden skal kunne rykke ut på et par dagers varsel, skal de utvide det som i dag heter NATO Response Force.

Trykk på landene for å se andel av BNP som brukes på forsvar. Saken fortsetter under grafikken

— Innenfor avtaler

Han avviser at slike kommandostrukturer i de østlige medlemslandene vil være i strid med avtalene med Russland. Russland har gjentatte ganger pekt på at det å bygge permanente baser i de østlige medlemslandene vil være i strid med avtalene de har inngått.

— Vi gjør det fullstendig innenfor avtalene vi har. Det å ha kommandostrukturer i disse landene er ikke aggressivt.

— Vi gjør det som respons på at et land for første gang etter Annen verdenskrig annekterer et annet, sier Stoltenberg.

Under Den kalde krigen hadde Norge som såkalt "vertsnasjon" ansvar for å legge til rette for at andre NATO-styrker kunne komme dersom det skulle oppsto en krise, eller for å øve. Det handler om alt fra å ha havnekapasitet til flyplasser og losji. Dette finnes ikke i de nye NATO-landene i øst i dag. De nye kommandosentrene vil få en lignenden oppgave.

Det viktigste elementet i NATOs nye satsning blir en hurtigreagerende reaksjonsstyrke. I dag deltar Norge i en midlertidig løsning frem til den endelige brigaden er klar. Stoltenberg kaller NATOs planer for "den største satsningen på kollektivt forsvar siden den kalde krigen".

Kan dere gjennomføre disse planene samtidig som forsvarsbudsjettene blir mindre?

— Vi kan alltid gjøre noe mer ved å være mer effektive, gjøre ting smartere. Men på lang sikt kan vi ikke få mer ut av mindre. Derfor må vi stoppe kuttene og starte å bruke mer, sa Stoltenberg på spørsmål fra Aftenposten.

Bare tre når målet

I 2014 nådde bare USA, Storbritannia og Hellas målet om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar, og Estland lå rett oppunder målet.

Forsvarsutgiftene har falt jevnt og trutt etter finanskrisen, og målet nå er å få kuttet fallet.

I 1990, da Den kalde krigen tok slutt, brukte de 14 europeiske NATO-allierte 314 milliarder dollar på forsvar. I 2010 var det langt flere medlemmer, men forsvarsutgiftene i Europa var falt til 275 milliarder. I fjor lå det på 250 milliarder dollar, ifølge rapporten.

Det var en reduksjon på 7 milliarder dollar blant de europeiske partnere, rundt 3 prosent, fra året før.

- Misforhold

— Vi har sett noen klare steg i rett retning, men de er lang vei frem. De er et alvorlig misforhold mellom sikkerhetsutfordringene og hvor mye vi bruker på forsvar, sa Stoltenberg.

— Det er ikke bærekraftig å fortsette å kutte. Men det var først i 2014 alvoret gikk opp for mange land i Europa. Budsjettene i 2014 gikk ned, men disse ble vedtatt i 2013, før det som skjedde i Ukraina, sier Stoltenberg.

Han sier at han har forståelse for at mange land kuttet i forsvarsbudsjettene etter finanskrisen.

— Men i 2014 opplevde vi to tunge trender som gjør at det som var riktig før ikke er riktig lenger, sier Stoltenberg og viser til krisene i Ukraina og terrorgruppen IS som kjemper i nærheten av NATOs grenser.

I dag står USA for rundt 70 prosent av forsvarsutgiftene i NATO. USA selv har bedt Europa ta mer ansvar for egen sikkerhet, og Stoltenberg forventer også at europeiske land nå øker forsvarsbudsjettene.

Norge når investeringsmål

På toppmøtet i Wales gjentok NATO-landene ambisjonene om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på nettopp forsvar. Men formuleringene de ble enige om, var ikke så ambisiøse som det blant annet USA ønsket. I dag står USA for tre av fire forsvarskroner i NATO. I første omgang er planen å stoppe fallet i kuttene.

I tillegg er målet å bruke 20 prosent av forsvarsbudsjettet på investeringer. I dag er Norge ett av fem land som når den målsettingen. Dette skyldes i stor grad innkjøpene av ny kampfly. De andre landene som bruker så mye på investeringer er USA, Luxembourg og Polen.

Etter at Russland annekterte Krim-halvøya, har flere land i Øst-Europa lovet å øke sine forsvarsbudsjetter.

Den nye NATO-sjefen Jens Stoltenberg vil bli målt på i hvilken grad han klarer å levere det NATO bestemte på toppmøtet i Wales i september. Foto: YVES HERMAN

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Nye tall: Europa beveger seg mot NATOs pengemål i sneglefart

  2. VERDEN
    Publisert:

    Stoltenberg kan juble over kraftig forsvarsvekst i Europa. Vil det gjøre Trump fornøyd?

  3. VERDEN
    Publisert:

    Dette er landene som kan få kjørt seg når Trump tar over makten

  4. VERDEN
    Publisert:

    13,5 norske forsvarsbudsjetter. Det er hva Stoltenberg vil ruste opp med i Europa.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Trumps kjefter og truer NATO. Likevel ruster USA kraftig opp i Europa.

  6. VERDEN
    Publisert:

    Tyskland kaster blår i øynene på Trump. Sier hans krav til penger til forsvar er urealistisk.