Verden

Shamima Begum (19) angrer ikke på at hun sluttet seg til IS. Nå har hun utløst en hissig debatt om retur av fremmedkrigere.

Shamima Begum avbildet før hun i februar 2015 reiste til IS i Syria. Det er søsteren hennes som holder bildet og som dekker over lillesøsteren. Begum sier til journalister at hun hadde et bra liv der, selv om hennes to barn døde av sykdom, en gutt og en jente. Denne uken fødte hun en ny gutt.

IS er nedkjempet i Syria. Skal fremmedkrigere få komme hjem igjen? Hva vil det koste samfunnet?

  • Olga Stokke
    Journalist

– Jeg angrer ikke på at jeg dro, sier britiske Shamima Begum (19) i et intervju med The Times denne uken.

Hun var en av tre tenåringsjenter fra Bethnal Green i Øst-London som i februar 2015 reiste til Syria for å slutte seg til terrorgruppen IS.

Det vakte like stor oppsikt i England som da to unge søstre fra Bærum reiste til Syria i oktober 2013. Bærumssøstrenes situasjon er uklar, men med IS’ fall i Syria og Irak vil stadig flere Syria-farere, og særlig kvinner, returnere til hjemlandet.

En av Begums britiske venninner ble drept da en bombe traff huset hun bodde i. Skjebnen til den andre er ukjent.

The Times møtte 19-åringen i en flyktningleir i Syria.

Vil tilbake til hjemlandet

Shamima Begum fødte i forrige uke en sønn i Syria. De to første barna hennes døde. Hun var høygravid da The Times møtte henne for noen dager siden.

Søndag stilte hun også opp til intervju med Sky News sammen med sin nyfødte baby. Hun ba om sympati med henne og barnet, og hun sa at hun vil tilbake til Storbritannia.

Nå går debatten i mange vestlige land: Skal fremmedkrigere få returnere? Hvordan skal de i så fall følges opp? Skal bare barna deres få komme? Hvilken risiko kan hjemvendte fremmedkrigere utgjøre?

Allerede lørdag gjorde statsminister Erna Solberg det klart at Norge vil ta tilbake IS-krigere med norsk statsborgerskap.

IS-krigere driver militær trening i østlige Syria, ifølge dette skjermbildet av en IS-video fra mai 2017.

Kostnadene blir høye når fremmedkrigere vender hjem

Terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skriver på Twitter at vi står overfor en helt ny retursituasjon av fremmedkrigere.

«Når det gjelder sikkerhetsrisikoen, må vi være ærlige og innrømme at vi ikke har forutsetning for å vurdere hvilken fremtidig trussel hjemvendte IS-krigere kan utgjøre. Den kan være lav, den kan være høy, vi vet rett og slett ikke», skriver Hegghammer.

Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener vi står overfor en helt ny retursituasjon av fremmedkrigere. Han misunner ikke politikerne som skal avgjøre hvordan fremmedkrigerne skal håndteres.

Over 100 reiste fra Norge

Fra Norge reiste rundt 100 kvinner og menn til Syria og Irak for å delta i oppbyggingen av IS-kalifatet. En av dem var Aisha Shezadi fra Bærum, som har sagt til Aftenposten at hun vil tilbake til Norge. Rundt 30 av dem som dro, ble drept. 40 er kommet tilbake, og ti personer er blitt straffeforfulgt og dømt til flere år i fengsel.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har anslått at rundt 30 personer ble igjen, og at det er sannsynlig at minst 40 norske barn har vokst opp i IS-kontrollerte områder.

Barn som har minst en forelder med norsk statsborgerskap, har rett på norsk statsborgerskap, ifølge norsk lov.

Selv om Hegghammer understreker at han er usikker på hva som kan være riktig strategi, lister han opp en rekke argumenter mot såkalt repatriering, et begrep som brukes om å vende tilbake til sitt hjemland.

  • Selv om sikkerhetspolitiet kan ha noe utbytte av å debrife de hjemvendte, vil risikoen være større.
  • Tar du hjem 100 personer, vil du kanskje få 300 nye personer å følge med på. Her viser Hegghammer til at det også vil være interesse for nettverket til de hjemvendte.
  • Mange hjemvendte vil trolig bli arbeidsledige i lange perioder, fordi mange ikke vil ansette dem.
  • Kostnadene kan komme opp i 1 million euro pr. person i løpet av et livsløp.

Hva med barna?

Hegghammer drar frem den moralske dimensjonen ved at barn er involvert:

– Jeg ser ikke at man kan bruke et sikkerhetsargument for ikke å repatriere dem. Deres traumer og den indoktrinering de er blitt utsatt for, kan til en viss grad øke risikoen for at de går inn i militante aksjoner i fremtiden. Men risikoen er håndterbar hvis de blir tatt godt hånd om.

– Så skal vi ta mot disse barna? spør han – og svarer at han er splittet, men heller mot at man ikke bør splitte opp familier og fjerne barna fra foreldrene.

Lei seg for at kalifatet ikke ble en suksess

Med sin nyfødte sønn appellerer Shamima Begum til Storbritannias myndigheter:

– Jeg synes at mange burde ha sympati med meg for alt jeg har vært gjennom, sa hun til Sky News søndag.

23. februar 2015 sendte britisk politi ut dette bildet fra London Gatwick lufthavn av de tre britiske tenåringene Kadiza Sultana (fra venstre), Shamima Begum og Amira Abase. De var på vei til Tyrkia, underveis til Syria.

Begum angrer ikke på at hun dro. Det hun beklager, er at IS kom til kort: Det ble ikke noe av kalifatet.

Da The Times-journalisten spør om hun var vitne til henrettelser, svarer hun:

– Nei, aldri. Men jeg så et avkappet hode i søppelkassen.

Til Sky News sier hun at hun bare var husmor, og at det ikke finnes bevis for at hun har gjort noe farlig. Hun sier at hun synes det var «OK» at IS bedrev halshugging og henrettelser.

Terrorforsker: Ikke moden for å vende tilbake

Terrorforsker Shiraz Maher ved King’s College London mener at Begum ikke ser ut til å være moden for deradikalisering, siden hun ikke viser noen tegn til anger.

– De fleste av de pågrepne IS-krigerne uttrykker nå samvittighetskvaler og anger. De snakker ned sin rolle i IS, skriver Maher på Twitter.

Men han konstaterer at de slett ikke er så uskyldige som de nå fremstiller seg: De oppfordret nemlig til angrep i hjemlandet, feiret halshugginger av vestlige journalister som James Foley og bidro til den spesielt vanskelige tilstanden for jesidi-kvinner.

Les også

– Barn har gått fra å se på henrettelser til selv å utføre henrettelser

Innenriksminister vil hindre hjemvendelse

Selv om Human Rights Watch mener at Storbritannia har et ansvar for å ta mot Shamima Begum, er det ikke opplagt at hun slipper inn. Den britiske innenriksministeren Sajid Javid sa at han «ikke ville nøle» med å hindre IS-koner fra å vende hjem.

– Vi må huske at de som dro fra Storbritannia for å slutte seg til IS, var fulle av hat mot vårt land, sa den konservative politikeren til Sky News.

– Det er et faktum at vi ikke kan gjøre folk statsløse, svarte Storbritannias justisminister David Gauke.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Syriakrigen
  3. Fremmedkrigere
  4. Storbritannia
  5. Kalifat