Erdogan ber igjen om velgernes gunst. En sviktende økonomi kan ødelegge for ham.
ISTANBUL (Aftenposten): Voldsom prisstigning får tyrkiske velgere til å tvile på president Recep Tayyip Erdogan. Han fant en uvanlig løsning.
Tyrkere står i kø på et torg for å kjøpe billige grønnsaker. Poteter, tomater, slangeagurk og paprika går unna.
Men det er ingen vanlig butikk eller torghandler som har satt opp et telt og fått grønnsaker kjørt inn i trailerlass. Det er de lokale myndighetene som står bak. Det vil si, det er Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan som har gitt marsjordren.
Tyrkerne bruker mye grønnsaker i matlagingen og har irritert seg voldsomt over at basisvarer som poteter og grønnsaker er blitt flere ganger dyrere. Den irritasjonen ville Erdogan ta brodden av før tyrkerne går til urnene for å stemme under lokalvalget den 31. mars.
Derfor beordret presidenten i februar alle lokale myndigheter til å opprette egne boder og selge grønnsakene til en tredjedel eller fjerdedel av markedsprisen.
– Nei da, det har ikke noe med valget å gjøre
«Vi kjemper mot inflasjonen», står det på veggen på plastteltet.
– Vi har kuttet ut alle de fordyrende mellomleddene, derfor kan vi selge så billig, sier Bahadir Kisilkaya. Til vanlig jobber han med PR i bydelen. Nå står han og selger grønnsaker.
– Dere holder vel på helt frem til valget og så er det slutt, spør vi uærbødig.
– Dette har ikke noe med valget å gjøre, hevder PR-mannen. – Vi vil holde på til prisene går ned.
Myndighetene har fått kritikk for at de kan komme til ødelegge levebrødet for dem som handler med grønnsaker. Regjeringen har avfeid kritikken og sagt at de er ute etter å ramme spekulanter og kunstig høye priser.
Erdogan sikrer ettermælet med åpningen av Tyrkias største moské
Økonomien gikk av skinnene
En stadig voksende økonomi har vært en av Recep Tayyip Erdogans fremste salgsargumenter siden partiet AKP kom til makten i 2002.
Men veksten har slakket av kraftig de siste årene, og i fjor stoppet den opp helt.
En av grunnene var Erdogan-regimets fengsling av minst 30.000 mennesker siden det mislykkede kuppforsøket i juli 2016. En av de fengslede var den amerikanske pastoren Andrew Brunson. Det fikk amerikanerne til å ty til så kraftig lut at den tyrkiske liraen raste mot dollaren.
Plutselig ble det umulig for mange tyrkiske selskaper med stor gjeld i utlandet å betjene gjelden. Uvanlig mange tyrkiske selskaper har gått dukken og arbeidsledigheten har steget til 12,3 prosent.
Husleien kan bli satt opp med 20 prosent
Pastoren ble løslatt, og liraen har styrket seg noe, men skaden har skjedd. Prisstigningen var i fjor på 20,3 prosent.
Det er noe vanlige tyrkere merker. Vanlige lønninger er i utgangspunktet ikke så fete, og når prisstigningen er på 20,3 prosent, har gårdeierne rett til å sette opp husleien tilsvarende.
– Vår husleie ble satt opp med 10 prosent ved årsskiftet, forteller Seckin Tezcan, som har arbeidet 30 år i tekstilindustrien.
Megaprosjektet Erdogan ikke skryter så mye av: Å fengsle flere tyrkere
Jobber fra morgen til kveld, men tjener for dårlig
Han og familien har tatt imot oss på en søndag. Å møte ham, kona, de to døtrene og sønnen samtidig ville vært nærmest umulig på en hverdag. Seckin drar hjemmefra klokken 06.30 og kommer hjem klokken 20.30.
Nå ser han etter en helgejobb i tillegg. Ellers vil de ikke klare å fortsette å bo i den hyggelige, men lite moderne leiligheten i et nabolag i nærheten av Atatürk-flyplassen.
Fryktelig vanskelig å få seg en jobb
Barna hjelper til så godt de kan. Den 18 år gamle datteren Selin sitter i kassen på det lokale supermarkedet. Snart vil hun ha rett til minimumslønn, sier hun.
Sønnen Semih (26) jobber av og til i filmindustrien og av og til som kelner, men for det meste er han arbeidsledig.
– Det er fryktelig vanskelig å finne en jobb, sier Semih.
Eldstedatteren Secil (28) har sitt eget å tenke på, siden hun bor i en annen leilighet sammen med ektemannen og sønnen Toprak (9).
Familien har ikke hatt sommerferie på årevis
– Vi har ikke noe sosialt liv. Vi har ikke hatt sommerferie på mange år, forteller de.
– Er det mange som merker at ting er blitt dyrere?
– Ja, alle vi kjenner snakker om det, svarer de nærmest i kor.
– Kommer det til å påvirke hvordan folk stemmer ved lokalvalget?
– Venner som tidligere har stemt på AKP, sier de vil stemme på noe annet, svarer Seckin. – Men, medgir han, de fleste tyrkere vil nok stemme det samme som det de har stemt tidligere.
AKP kommer til å fortsette å være størst
Det største opposisjonspartiet, CHP, håper velgerne vil straffe regjeringspartiet for de økonomiske problemene.
– De har forsøkt å legge ansvaret for krisen på andre – utenlandske makter, på CHP, butikkeierne. De har til og med pekt på terroristene. Men faktisk er det de folkene som har hatt makten i landet i 17 år som må holdes ansvarlige for økonomien, sa CHP-leder Kemal Kilicdaroglu under et partimøte den 25. februar ifølge Hurriyet.
Seckin Tezcan sier han har tro på Ekrem Imamoglu fra CHP i kampen om ordførervervet i Istanbul.
Det kan godt hende han blir skuffet. AKP stiller med tidligere statsminister Binali Yildirim, som trenger en ny jobb etter at statsministerposisjonen ble fjernet. Meningsmålingene er som vanlig ikke veldig pålitelige, men de fleste regner med at AKP kommer til å beholde posisjonen som Tyrkias største parti.
Vil at Hagia Sofia skal bli moské igjen
I tillegg til å selge billige grønnsaker har Erdogan advart mot terrorfare, ertet på seg diverse utenlandske statsledere og forsvart islam, blant annet ved å si at verdenskjente Hagia Sofia skal bli moské igjen.
Istanbuls fremste attraksjon var en kristen katedral i 916 år, deretter moské i 482 år fra 1453 til 1935, da Mustafa Kemal Atatürk sørget for at praktbygget ble omgjort til et museum. Forslaget er ikke populært i Hellas. Å endre bygningens status vil være en fornærmelse ikke bare mot kristne, men mot hele verdenssamfunnet, mener den greske utenriksministeren George Katrougalos.
