Paris står igjen i brann. Nå venter skjebneuke for den franske presidenten.
Emmanuel Macron undervurderte dem. Nå presser demonstrantene presidenten til endringer.
Den stikkende tåregassen la seg igjen over Paris’ hovedgate Champs-Élysées lørdag.
Søndag prøver de å rydde opp. Ødeleggelsene har kostet. Turistattraksjoner har blitt stengt. Butikker er ødelagt. Biler er brent ned. Mange hundre har blitt skadet. Finansminister Brune Le Maire kaller det en katastrofe for handelen og økonomien, ifølge BBC.
Det er fjerde helg på rad med demonstrasjoner. Etter dramatiske scener sist helg, skrudde franske myndigheter opp beredskapen.
Nesten 90.000 politifolk skal ha vært i aksjon i helgen. Minst 1723 personer ble pågrepet, og over 130.000 deltok i demonstrasjoner, over hele Frankrike. I tillegg ble 130 personer skadet i opptøyene.
Snuoperasjon
Protestbevegelsen «de gule vestene» har mobilisert fra begge ender av den politiske skalaen den siste måneden.
Resultatet har vært dramatiske scener, en presset president og lammelse av store deler av Frankrike.
Den utløsende faktoren bak demonstrasjonene er en ny avgift på bensin og diesel. Men misnøyen stammer fra en situasjon som har bygget seg opp over flere tiår: Kjøpekraften har stagnert for store deler av befolkningen. Og de er forbannet.
Derfor fortsatte demonstrasjonene denne helgen, til tross for at den franske presidenten snudde i spørsmålet om avgift på diesel og bensin.
Presset president
Retretten kom for sent. Emmanuel Macron undervurderte alvoret i situasjonen. Det mener flere eksperter Aftenposten har snakket med.
– Den politiske ledelsen har brukt for lang tid på å komme demonstrantene i møte. Ingen skjønte at de opptøyene vi så for en uke siden kunne skje, sier Franck Orban førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.
– Folk stoler ikke på politikere som lever i et annet univers enn dem selv, sier Georges Chabert, fransk historieprofessor ved NTNU.
Han mener demonstrantene hittil er blitt møtt med latterliggjøring og fornærmelser.
– Det er en følelse av frustrasjon. På den ene side hører de om at det er kjøpt inn servise for 500.000 euro til presidentpalasset. På den annen side blir de møtt med fornærmelser når de forsøker å kreve noe, forklarer han.
Før helgen kom en ny deprimerende måling for presidenten – kun 23 prosent synes han gjør en god jobb.
Emmanuel Macron kom inn som en ung, liberal leder som lovet å reformere Frankrike. Nå er han mer upopulær enn det forgjenger François Hollande var på tilsvarende punkt i hans turbulente presidentkarriere.
Macron er presset. Kan han snu situasjonen?
Hovedstaden står i flammer, men det er småbyfolket som gjør opprør | Øystein K. Langberg
Avgjørende tale
Søndag ble det klart at Macron skal holde en tale om krisen mandag.
Regjeringsmedlem Elisabeth Borne sa før helgen på fransk radio at det franske folk ønsker svar og at presidenten vil snakke til dem tidlig neste uke.
– Presidenten vil gi en beskjed om at han lytter til folkets vrede og at man er nødt til å finne nye svar, sa hun.
Chabert tror misnøyen stikker for dypt til at utspill fra Macron til uken kan dempe uroen.
– Jeg kan ikke se hva han skal kunne si nå som roer ned folk, sier Chabert.
Han tror oppstanden og uroen vil fortsette, og at presidenten bare vil «bære bensin til bålet» når han skal tale til nasjonen.
– Mens politikere snakker om verdens ende, snakker folk om slutten på måneden, sier han.
Chabert poengterer at ingen av de etablerte partiene har klart å få noe innpass i eller fordeler av protestbevegelsen.
– Må innrømme feil
Franck Orban er mer optimistisk, men understreker at de nærmeste dagene vil ha stor betydning for Macrons mandat og stabiliteten i landet.
– Han må stake ut en ny kurs, innrømme at han har gjort feil og vise at han har tatt innover seg kravene fra bevegelsen, sier Orban.
Han utelukker heller ikke at Macron kommer til å gjøre endringer i Regjeringen:
– Det er i teorien ingen som kan avsette Macron, men han kan selv bestemme å bytte ut enkelte ministere eller statsministeren. I verste tilfelle kan han også kalle inn til nyvalg, men vi er ikke kommet dit ennå, sier han.
Sette inn tiltak
Men skal dette bli den siste helgen med demonstrasjoner, er det tre-fire områder som blir særlig avgjørende for hvordan situasjonen utvikler seg – og hvorvidt Macron klarer å rydde opp, mener Orban:
1. Økonomisk kurs.
Demonstrantene krever større tilskudd til vanskeligstilte og økt kjøpekraft. Det betyr at pengene må tas fra et sted, enten ved at man går med større underskudd i budsjettet eller at det legges mer skatt på rikere samfunnslag og store selskaper.
2. Avgiftssystemet.
Avgiftene må legges opp slik at det gir en bedre balanse mellom rik og fattig.
3. Politiske endringer.
Det snakk om å åpne opp det politiske systemet for at folket trekkes inn – for eksempel ønsker man mer utbredt bruk av proporsjonalitet ved nasjonale og lokale valg og av folkeavstemninger. Folket skal selv kunne initiere endring gjennom underskriftskampanjer med stor oppslutning.
