Verden

Forstå krisen i Ukraina i seks punkter

Vi gir deg svarene på seks sentrale spørsmål i den betente konflikten.

Minst 26 personer er blitt drept og over 700 skadet i urolighetene i Kiev i løpet av det de siste to døgnene. Det blir opplyst at rundt 5000 personer har deltatt i demonstrasjonene rundt Uavhengig­hetsplassen. En hel verden følger spent med på utviklingen. Foto: V. FEDOSENKO, REUTERS/NTB SCANPIX

  • Halvor Tjønn

1. Hva kjemper partene i Ukraina om?

Partene i Ukraina kjemper om hvilken utenrikspolitisk orientering landet skal ha. Helt siden uavhengigheten høsten 1991 har Ukraina befunnet seg i en mellomposisjon mellom Russland og Vesten. Offisielt har landet ønsket å bli EU-medlem, men samtidig er de sterke politiske og økonomiske båndene til Russland beholdt.

Da Ukraina i fjor var i ferd med å ferdigforhandle avtalen som ville gjøre Ukraina til et slags halvveis EU-medlem, innførte Russland handelshindringer mellom de to landene. Man gjorde det klart i Moskva at om Ukraina innførte frihandel overfor EU, ville en lang rekke varer som Ukraina utfører til Russland bli belagt med høye tollsatser. Ukraina ble med andre ord satt under press fra Moskvas side.

I slutten av november i fjor, da avtalen med EU endelig forelå, ble det klart at pengehjelpen som EU kunne tilby, var meget begrenset. President Viktor Janukovitsj skrinla avtalen med EU, men fikk en hjelpepakke fra Moskva på tilsammen cirka 15 milliarder dollar. Opposisjonen i Ukraina så det slik at Janukovitsj hadde solgt Ukraina til russerne for 15 milliarder dollar. Protestene økte i styrke gjennom julehelgen og begynnelsen av januar, før det hele roet seg noe ned i slutten av januar i år.

Les også:

Les også

Ukraina står på kanten av stupet

2. Hvorfor har denne konflikten blusset opp nå?

Opposisjonen har lenge gjort det klart at om den skulle innstille demonstrasjonene, måtte det utlyses nyvalg i landet og presidentens makt beskjæres. Da parlamentet i Kiev tirsdag ikke ønsket å behandle disse forslagene, gikk mange tusen demonstranter fra Uavhengighetsplassen og opp til området der parlamentet og presidentens kontor ligger.

I løpet av få timer var konflikten gått fra å være forholdsvis fredelig til å bli noe som ligner på en full borgerkrig.

Les også:

Les også

Derfor rives Ukraina mellom øst og vest

3. Hvem kjemper på hvilken side?

Gjennom de siste tre måneder har det vært få som har gått ut i gatene og demonstrert for regimet til Viktor Janukovitsj, til tross for det faktum at han faktisk i 2010 ble valgt til president med et flertall av stemmene.

På Krim og i Øst-Ukraina har enkelte pro-Janukovitsj-grupper organisert seg, men de har ikke gjort seg gjeldende i gatene. De mange titusener, og i flere tilfeller hundretusener, som har protestert i Kiev og andre byer, har stort sett møtt tungt utrustet politi. Særlig er spesialstyrken Berkut blitt beryktet for det demonstrantene hevder er stor grad av brutalitet.

Les også:

Les også

Obama: - Håper våpenhvilen holder i Ukraina

4. Ligger det religiøse og etniske konflikter bak opptøyene?

Religiøse konflikter ligger ikke bak. Men generelt har den ukrainsk-talende delen av Ukrainas befolkning vært mer vestvennlig og mer skeptisk til Russland enn den russisktalende befolkningen.

Antallet russisktalende er ikke identisk med antallet etniske russere i Ukraina. Cirka 17 prosent av befolkningen sier at de er russiske, men kanskje så mye som mellom 40 og 50 prosent av befolkningen bruker russisk språk til daglig.

Les også:

Les også

Skjør våpenhvile holder i Ukraina

5. Det sittende regimet beskyldes for å være korrupt. I hvilken grad stemmer dette?

Korrupsjonen har spist seg inn i hvert felt av det ukrainske samfunnet de siste 25 år. En liten overklasse, de såkalte oligarkene, er blitt styrtrike.

Vanlige folk har fått litt bedre levestandard etter år 2000, men lønnstagere og pensjonister lever fortsatt under svært knappe kår.

Les også:

Les også

- Dette kan gå veldig ille

6. Det snakkes mye om at Ukraina er et splittet land. Hva hindrer landet i å dele seg?

En deling av landet vil være en katastrofe. Om Øst— og Sør-Ukraina slutter seg til Russland, vil det gi Ukraina et økonomisk ulivssår.

Det vil dessuten bli umulig å bli enig om hvor en slik delelinje skal gå. Borgerkrig kan bli følgen.

Les også:

  1. Les også

    - Det er som om hele folket mobiliserer. Det er stort behov for mat og medisiner.

Les mer om

  1. Ukraina

Relevante artikler

  1. VERDEN

    «Dronningen av oransjerevulusjonen» stiller som presidentkandidat i Ukraina

  2. VERDEN

    Han rømte fra Putin. Så ble han likvidert på åpen gate i Kiev.

  3. KULTUR

    Konflikten med Russland har skapt en etterlengtet ukrainsk identitet, mener Ukrainas ledende samtidsforfatter.

  4. VERDEN

    Han ble kjent som president på TV. Nå kan ha få rollen i virkeligheten.

  5. VERDEN

    Hun fikk 22 års fengsel for å forsvare sitt land. Nå slipper Putin fri Nadia

  6. VERDEN

    Det koker igjen i gatene i Ukrainas hovedstad. Under ligger en enorm misnøye med eget styre.