Prisbelønnet og kritikerrost TV-serie har skapt sinne og fortvilelse

Tirsdag sendes den tyske TV-serien Krigens unge hjarte på NRK. Den er prisbelønnet og kritikerrost, men har også skapt rasende og fortvilte reaksjoner. Polakker føler at tyskerne forsøker å skyve deler av skylden for holocaust over på dem.

Polske partisaner angriper et tysk tog. Men de tar seg ikke bryet med å befri de innesperrede jødene på vei til konsentrasjonsleir.

— Jødene drukner vi som katter, sier en av motstandskjemperne.

Scenen kan norske seere snart se i den bredt anlagte dramaserien Krigens unge hjarte som starter på NRK i kveld, og utgjør selve kjernen i de rasende reaksjonene i Polen. Serien som på tysk (og polsk) har den mer konkrete tittelen Våre mødre, våre fedre følger en vennegjeng fra Berlin i tiden fra 1941 til krigens slutt. Én av de fem er jødisk skredder og flyktning, hans kjæreste er sanger, et brødrepar blir soldater og den siste er sykepleier. Det meste av handlingen foregår i Polen og ved østfronten.

Flere debatter

Tysklands angrep på nabolandet Polen utløste annen verdenskrig i 1939, og Polen var det landet som mistet størst andel av sin befolkning under nazistenes brutale krigføring. Polen og Tyskland har i årevis jobbet hardt for et godt naboskap, men fortsatt ligger mistroen til tyskerne like under overflaten.

Reaksjonene denne TV-serien har vakt er imidlertid langt mer enn folkelig tyskerhat, og kommer fra hele det politiske spekteret. Egentlig dreier det seg om flere debatter, forklarer historieprofessor Krzysztof Ruchniewicz ved universitetet i Wroclaw.

Første runde ble utløst da serien hadde première på tysk TV i vår. Da var et stort poeng for kritikerne at startpunktet i serien er i 1941. Dermed får den ikke med seg bakgrunnsteppet: Selve utviklingen av nazismen eller hvordan okkupasjonen av Polen foregikk.

Deretter ble serien vist på polsk TV (med høye seertall), og debatten gikk inn i en ny og større runde, med hovedinnvendingene at filmen brukte stereotyper, at regissøren ikke kjenner Polens okkupasjonstid og at den polske hjemmearmeen (Armia Krajowa) var ensidig og negativt fremstilt som antisemitter.

- Ny sjanger

— Hittil har vi vært vant til at tidsvitner var involvert når det skulle fortelles om hva som skjedde under krigen. Nå er alle snart døde. Denne serien er begynnelsen på en ny sjanger, fortellinger om krigen der alt er rekonstruert, mener Ruchniewicz.

- For tyskerne er serien et svar på barnebarnas spørsmål til besteforeldre som ofte ikke ville fortelle: Hvordan opplevde dere krigen? Den er ment som en bred underholdningsfilm, og sett av millioner. Problemet er at serien ikke har som mål å forklare historien, vise forbrytelsene som ble begått eller poengtere hvem som var ansvarlige, sier han.

Som et svar på den polske kritikken laget den tyske TV-selskapet ZDF (tilsvarende NRK2) en dokumentarfilm om virkeligheten bak fiksjonen. Filmen ble vist i etterkant av serien da den gikk i reprise i Polen i september. NRK har ikke kjøpt dokumentarfilmen.

Nasjonalstolthet

De polske partisanene som opptrer i TV-serien har samme helterolle i polsk historie som den norske hjemmefronten, og var dessuten den viktigste og sterkeste undergrunnshæren i det okkuperte Europa. At de fremstilles som rasister, treffer dypt i nasjonalstoltheten. Ruchniewicz frykter at nordmenn som ikke kan noe om krigen i Polen, vil tro at hele hjemmearmeen var antisemitter.

— Men noen av dem var det, og jeg hadde ikke hatt noe imot fremstillingen i filmen, dersom også en annen avdeling i hjemmearmeen var blitt vist som motvekt, sier Ruchniewicz. Han påpeker at det også fantes en egen avdeling i hjemmearmeen (kalt «Zegota») som hadde som hovedoppgave nettopp å hjelpe jødene.

Ikke lenger tabu

Journalisten Adam Krzeminiski sammenlignet Krigens unge hjarte med de antipolske filmene i nazitiden. Han ser serien som psykoterapi på nabolandets bekostning – nemlig å dele skylden for gasskamrene med Polen, slik Frankfurter Allgemeine Zeitung gjengir ham.

Ikke alle ville si det så sterkt, men det oppleves nok ekstra urimelig at tyskerne bidrar til å opprettholde stereotypen om den polske antisemitten nå, når det ikke lenger er et tabutema. Polens president ba i 2001 om unnskyldning for polakkers deltagelse i jødepogromen i Jedwabne, og mange ulike debatter om polakkers medvirkning i Holocaust er senere tatt i offentligheten.

For antisemittismen i Polen har også sin motpol: De mange som hjalp jødene under nazistenes okkupasjon, til tross for at straffen for å bli avslørt var at hele familien umiddelbart ble henrettet. I vesten var straffen for å hjelpe jøder at man ble sendt i konsentrasjonsleir, sier historieprofessor Ruchniewicz.

I Israel er flere fra Polen enn fra noen annen nasjon æret for sin innsats i Yad Vashem, landets offisielle minnesmerke for holocaust. Forklaringen på at så mange polakker hjalp er nok den samme enkle som på at antisemittisme var utbredt: Det var i denne delen av Europa de fleste jødene bodde, det var her nazistenes konsentrasjonsleire var og det var her de utøvde sine verste grusomheter.

twitter.com\ingridbrekke