Verden

Flere land skrur av internett når misnøyen ulmer

Da militæret åpnet ild mot demonstranter i Zimbabwe, stengte myndighetene internett. Stadig flere land hindrer innbyggerne i å rapportere om kritikkverdige forhold.

Internettforbindelsen i Zimbabwe ble brutt i forbindelse med protester mot økning i bensinprisene. PHILIMON BULAWAYO / AP

  • Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

Zimbabwe, januar 2019:

Demonstranter setter fyr på bildekk og det de måtte finne av brennbart materiale. Protestene mot de skyhøye bensinprisene eskalerer raskt og får dødelige utfall. Samtidig stenger myndighetene internettilgangen.

– Folk blir hindret fra å dele bilder eller videoer av overtrampene som gjøres av myndighetene, sier kampanjeleder i Access Now, Berhan Taye.

Landene markert i gult har stengt internett én eller flere ganger mellom 2016 og 2018. Grafikk Svein Eide/Aftenposten

188 tilfeller på ett år

Access Now jobber med å kartlegge internettstengninger. Med emneknaggen #keepiton kan folk fra hele verden rapportere om når nettet er stengt eller internetthastigheten er redusert.

– Da tar det en dag å laste opp et bilde, og det er det myndighetene ønsker, sier Taye.

I fjor registrerte Acess Now 188 tilfeller av internettstengning. Det er en kraftig økning fra 2016, da organisasjonen registrerte 75 tilfeller. Stengningen skjer gjerne i forbindelse med valg eller demonstrasjoner.

Myndighetene begrunner stengningene med at de vil forhindre mobilisering til voldelige demonstrasjoner og hindre spredning av falske rykter og nyheter.

Tror ikke internettsensur tjener samfunnets sikkerhet

– Jeg kan ikke komme på en eneste internettblokkering som lokale menneskerettighetsorganisasjoner har funnet legitim, skriver Harvard-forsker Helmi Noman i en e-post til Aftenposten.

I januar publiserte han en studie som viste en stor økning i sensur av informasjon mellom parter i konflikt i Midtøsten og Nord-Afrika. Den viste for eksempel at Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Egypt blokkerer iranske nettsider som er kritiske til politikken saudiene fører mot Iran.

Årsakene myndighetene oppgir for å stenge internettilgangen helt eller delvis er:

  • Allmennhetens sikkerhet
  • Stoppe spredning av ulovlig innhold
  • Nasjonal sikkerhet

Blokkering av enkelte nettsider eller sosiale medier kan enkelt omgås med krypterte tjenester. Derfor velger autoritære regimer å blokkere internett helt.

Denne mannen måtte på sykehus etter å ha blitt pågrepet av politiet i Zimbabwe 16. januar da nettet var stengt. Domstolene fant senere at stengningen ikke var lovlig og tilgangen ble gjenåpnet. Philimon Bulawayo, Reuters/NTB scanpix

Noman ser ingen grunn til at internettsensur tjener samfunnets sikkerhet.

– Internettstengning er en radikal form for internettsensur for å hindre mobilisering eller tilgang til informasjon, skriver Noman.

Han påpeker mangelen på straffbare, politiske eller økonomiske konsekvenser.

– Jeg vet ikke om noen land som er blitt ilagt sanksjoner for statspålagt internettstengning, sier han.

Milliardtap på å stenge internett en dag

Graden av blokkering varierer. I forbindelse med valget i den demokratiske republikken Kongo før jul var det null nett. Folk kunne ikke engang sende SMS.

Velgere i Bangladesh står i kø for å stemme under valget i desember 2018. MOHAMMAD PONIR HOSSAIN / Reuters

Myndighetene i Bangladesh valgte en litt mer sofistikert metode. Da folk gikk til valgurnene i desember, satte de ned internetthastigheten fra 4G til 2G. Internett-kveling kalles det.

Årsaken til at myndigheter velger å kvele internett fremfor å stenge det helt, er kostnader.

Når banktransaksjoner stopper helt, blir de røde sifrene fort store. Den uavhengige organisasjonen Netblocks har utarbeidet en kalkulator som viser kostnadene av internettstenging.

Den viser for eksempel at Norge ville tapt 4,5 milliarder kroner på å stenge internett en dag. Mens Zimbabwe tapte 5,7 millioner dollar pr. dag, ca. 48 millioner kroner, da de stengte internett i januar.

Filtrerer ut IP-adresser

Foreløpig i 2019 har Access Now registrert ti tilfeller av land som har stengt internett. Deriblant Sudan, Bangladesh, den demokratiske republikken Kongo, Gabon og Zimbabwe.

Zimbabwe er igjen i økonomisk krise. Forrige uke protesterte innbyggerne mot skyhøye bensinpriser. Myndighetene reagerte med å blant annet stenge internett. TSVANGIRAYI MUKWAZHI / AP

Sistnevnte stengte internett helt, men hvordan kan et land stenge internett uten at det går utover kommunikasjonen i sentrale funksjoner som militære, helse og statsapparat?

Irans mest populære meldingstjeneste ble i fjor forbudt av myndighetene. Årsaken var at tjenesten var kryptert. Ebrahim Noroozi / AP

Man filtrerer ut IP-adresser.

– Et diktatur kan for eksempel instruere internettleverandøren med at alle IP-adresser som disponeres av militæret skal få tilgang til nettet, mens alle andre
IP-adresser skal blokkeres, forklarer professor i informatikk ved Universitetet i Oslo, Gisle Hannemyr.

Mer vanlig er en såkalt brannmur der myndighetene kan legge inn søkeord, apper eller medier de ikke ønsker at innbyggerne skal ha adgang til.

Nei til Ole Brumm

Land som Kina og Iran er eksempler på land som ikke skrur av nettet helt, men begrenser informasjonen på andre måter:

  • I Kina er Google forbudt og man kan på andre søkemotorer ikke slå opp Dalai Lama, Liu Xiaobo eller Ole Brumm. Den fiktive bjørnen med honningkrukken er sensurert fordi enkelte har påpekt likhet med president Xi Jinping.
  • I Iran brukte svært mange meldingstjenesten Telegram for å tekste hverandre, men krypteringen var så god, at myndighetene nå har forbudt den.
Les også

Google snur: Vil likevel ikke utvikle søkemotor tilpasset Kina

Bruker forbud for å beskytte seg mot opposisjonen

India leder klart med 162 tilfeller av internettstenging i fjor. Pakistan på annenplass hadde 12 tilfeller av stengninger.

Rykter om barnekidnappere er et stort problem i India og selv om hensiktene med å dele ryktene er gode, får de fatale konsekvenser.

I juni i fjor ble fire personer drept som følge av en ryktespredning. 15 av de mistenkte ble pågrepet. Når myndighetene får nyss i ryktespredning, reagerer de med å stenge av internett eller den aktuelle meldingstjenesten for en viss periode. Men da har jo skaden allerede skjedd.

– Ryktene er jo allerede spredt. Folk behøver informasjon som avkrefter ryktene, ikke bli hindret fra å få informasjon, sier Adrian Shahbaz i den uavhengige overvåkingsorganisasjonen for demokrati og ytringsfrihet, Freedom House, til Aftenposten.

Ryktespredning på internett er forbudt i India, men ifølge Arild Ruud, professor i Sør-Asia-studier, er loven tosidig.

– Den samme loven brukes for å slå ned på opposisjonen. Kritikk av statsministeren i sosiale medier blir også straffet som ryktespredning, forteller Ruud.

Les også:

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Internett
  2. Whatsapp
  3. Kina
  4. Menneskerettigheter
  5. Ytringsfrihet

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Internett ble blokkert i en uke. Nå viser videoene hva som skjedde.

  2. VERDEN

    Myndighetene på Sri Lanka har stengt sosiale medier etter terrorangrepene

  3. VERDEN

    Her må innbyggerne betale 30 kroner for én liter bensin. Det nekter de å finne seg i.

  4. VERDEN

    Putins hellige nettkrigere. Først jaget de pedofile. Nå har de funnet et annet bytte.

  5. VERDEN

    Kinas unge mer bekymringsløse enn ungdommer i Vesten: Bruker 60.000 i året på luksusvarer

  6. VERDEN

    Popstjernen feiret bursdagen med venner. Det tok ikke diktatoren nådig opp.