Verden

Først Brexit. Deretter Trump. Nå kan Italias statsminister bli neste offer for den populistiske bølgen.

Italias statsminister Matteo Renzi vil styrke regjeringen for å gjennomføre viktige reformer. Kritikerne frykter at det kan gi landet en ny Mussolini.

Italias statsminister Matteo Renzi har lovet at han vil gå av hvis ikke det blir flertall for grunnlovsendringene i søndagens folkeavstemning. ALESSANDRO BIANCHI / Reuters/NTB Scanpix

  • Per Kristian Aale

Etter andre verdenskrig opplevde Italia en raskere økonomisk vekst enn noe annet land i Europa. Nye industribedrifter kom til, og de spydde ut scootere, biler og andre varer i stadig større volum. Italienerne fikk bedre råd, og Fiat 500 ble allemannseie. På 1960-tallet opprettet myndighetene derfor et stort program for å bygge veier til de mange nye bilene. Det største prosjektet var Solveien, som gikk fra nord til sør.

I dag kan nordmenn som ferierer i Italia, nyte godt av dette når de suser sørover i 130 kilometer i timen. Helt til de kommer til Calabria, regionen som ligger helt på tåspissen av den italienske støvelen. Da er det bråstopp.

Mafiainfiltrasjon

Her snirkler trafikken seg frem i 30–40 kilometer i timen. Årsaken er veiarbeid. Det har pågått i flere tiår. Etter over et halvt århundre med bygging er denne siste strekningen av Solveien fortsatt ikke ferdig. Årsaken er at mafiaen tjener store penger på anleggsarbeidet og derfor ikke ønsker at arbeidet skal sluttføres.

Solveien i Calabria er kanskje det grelleste eksempelet på hvorfor statsminister Matteo Renzi nå vil ta tilbake mye av makten fra de italienske regionene. Søndag strømmer italienerne til urnene i en folkeavstemning som kan få vidtgående konsekvenser for hvordan landet styres.

Solveien som går fra nord til sør i Italia, ble påbegynt på 1960-tallet. Fortsatt er strekningen i Calabria ikke ferdig, og deler av den kan langt fra kalles noen motorvei. Per Kristian Aale

  • Da Danilo fikk sparken, fortsatte han å gå ut hver morgen. Ungene ante ikke at familien var i dyp krise.

Viktigste reformer siden krigen

Reformene som blir omtalt som de viktigste siden andre verdenskrig, fjerner det meste av makten fra nasjonalforsamlingens førstekammer, svekker regionenes innflytelse kraftig og forenkler styringssystemet.

Fra før har Italia vedtatt en ny valgordning som innebærer at det vinnende partiet får et kraftig styringstillegg som gjør at det vil få flertall i nasjonalforsamlingens annetkammer der makten vil ligge, og på den måten sikre at en regjering sitter hele femårsperioden.

Statsminister Renzi mener at dette er helt nødvendig i et land som har hatt 65 regjeringer siden 1945, og der lover kan gå frem og tilbake mellom de to kamrene i nasjonalforsamlingen i årevis før de blir vedtatt.

Systemet er så komplisert og forvirrende at italienske medier ofte rapporterer at lover er vedtatt, men så viser det seg at det ikke stemmer. Tidsskriftet The Economist viste til FN-konvensjonen mot tortur som det italienske lovtidend rapporterte var vedtatt i nasjonalforsamlingen i 1989, men 27 år senere er den ennå ikke ratifisert.

«La oss sende bort Renzi», står det på et banner. Nei-siden har hatt sterk vind i seilene ifølge meningsmålingene. Andrew Medichini / SP / NTB Scanpix

Fra ja til nei

For åtte måneder siden var italienere flest enige med Renzi, og ifølge meningsmålingene sa 70 prosent av de ville stemme for grunnlovsendringene. Statsministeren som den gangen var svært populær, gjorde da en stor tabbe, noe han selv innrømmer i dag: Han stilte kabinettsspørsmål til folket. Hvis grunnlovsendringen ble nedstemt i folkeavstemningen, ville han trekke seg som statsminister.

Opposisjonspartiene gjorde saken til en folkeavstemning om Renzis styre. De siste meningsmålingene som ble offentliggjort to uker før søndagens valg, viser opp til 11 prosentpoengs ledelse for neisiden.

Flere italienske kommentatorer har derfor begynt å snakke om at den italienske statsministeren kan bli den neste sentrumspolitikeren som blir feid vekk av den populistiske stemningsbølgen som nå skyller over mange land.

Kritikere av reformene frykter at populisten Beppe Grillo skal komme til makten og at grunnlovsendringene i så fall vil gjøre at han får mye makt. Antonio Calanni / AP / NTB Scanpix

Berlusconi kaster seg på

Nei-siden ledes av protestpartiet Femstjernersbevegelsen, som ble startet av komikeren Beppe Grillo og det innvandringsfiendtlige partiet Lega Nord. I det siste har også tidligere statsminister Silvio Berlusconi kastet seg på kritikken av Renzi, og han har begynt å argumentere heftig mot forfatningsendringene. Berlusconi støttet opprinnelig disse reformene, men ekspertene tror at den 80 år gamle ringreven nå lukter blod og forsøker å posisjonere seg hvis dagens regjering må gå av.

Både Femstjernersbevegelsen og Lega Nord håper at en regjeringskrise kan føre dem til makten etter neste parlamentsvalg som senest må holdes i 2018.

Faren for at protestpartier kan komme til makten, har fått flere seriøse politikere og akademikere til å kritisere Renzis reform. De peker på at et parti kan få flertall i nasjonalforsamlingen og dermed innta regjeringskontorene med bare 30 prosent av stemmene bak seg, og at Italia fort kan havne i en situasjon der Femstjernersbevegelsen og Beppe Grillo vinner et valg. I så fall ville Italia få en populistisk regjeringssjef med svært mye makt og som ikke blir holdt i ørene samme grad som i dag.

Tidligere statsminister Silvio Berlusconi støttet opprinnelig reformene. Etter at han skjønte at det kunne bli regjeringskrise, har han kastet seg inn på nei-siden. Luca Bruno / AP / NTB Scanpix

Ville hindre en ny Mussolini

Dagens grunnlov ble vedtatt i 1948 for å unngå at landet igjen skulle kunne havne under ledelse av en fascist som Benito Mussolini. Regjeringens makt ble derfor balansert med et såkalt ”perfekt tokammersystem” der den lovgivende myndighet ble splittet i to med like stor autoritet: førstekammeret, Senatet, og annetkammeret – Deputertkammeret. Det innebærer blant annet at lover må vedtas i begge kamre med nøyaktig samme ordlyd.

I tillegg fikk enkelte regioner økt selvstyre, og i løpet av årene har samtlige regioner fått mer makt.

Dette stemmer de over

Hvis italienerne stemmer ja til grunnlovsendringene søndag, vil følgende bli endret:

  • Deputertkammeret vil i de fleste tilfeller få eneansvar for å vedta lover i tillegg til å godkjenne og avsette regjeringer. Senatet vil kun ha myndighet i endring av grunnloven, ratifisering av internasjonale avtaler og valg av presidenten, mens i vanlige lovsaker vil det kun få en konsulterende rolle. Antall senatorer vil bli redusert fra 315 til 100, og de vil ikke lenger bli valgt, men være utpekte borgermestere og medlemmer fra regionale parlamenter.
  • Staten vil ta over mye av makten regionene i dag har i saker som gjelder infrastruktur, kraftpolitikk, skoler og arbeidsmarkedsreformer.

Strøm av migranter

Oppslutningen om reformene var stor så lenge Renzi var populær, men valgeksperter fremhever at mange italienere nå ser på folkeavstemningen som en mulighet til å uttrykke sin misnøye med situasjonen i landet.

Italia har opplevd økonomisk stagnasjon i 20 år, men statsministeren lovet å få landet på fote igjen. I starten av regjeringstiden opplevde Italia noe høyere økonomisk vekst, men den har nå bremset opp. Arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå, og en strøm av migranter har truffet landet.

Etter at migrantene i fjor reiste fra Tyrkia til Hellas, er nå båtruten fra Libya til Italia igjen blitt den foretrukne veien inn i Europa.

Italia kan få regjeringskrise hvis italienerne stemmer ned grunnlovsendringene søndag. Statsminister Matteo Renzi har sagt at han "ikke har til hensikt å bli sittende" hvis han taper. ALESSANDRO BIANCHI / AP

Lover at han går

I løpet av valgkampen har Renzi vinglet om han skal gå av eller ikke, og en periode understreket han at dette valget ikke handlet om ham. De siste ukene har han igjen gjort det klart at han ikke har til hensikt å bli sittende hvis han taper folkeavstemningen.

I så fall er det åpent hva som skjer, men en mulighet er at en teknokratisk regjering overtar frem til det blir utlyst nyvalg.

12 mafiaklaner har delt byggeprosjektene med A3-motorveien i Calabria seg imellom. Etter nesten 60 år med bygging er den såkalte Solveien fortsatt ikke ferdig. Per Kristian

Mafiaklanene deler opp kaken

I Calabria vil mafiaen neppe sette pris på om staten skulle ta over ansvaret for infrastrukturprosjekter, deriblant motorveien A3, den såkalte Solveien.

Da byggingen av den siste strekningen – de 443 kilometerne fra Salerno til Calabria – begynte, ga det håp om at Italias fattigste region skulle komme ut av isolasjonen. Landets fremste ingeniører ble satt på jobben for at veien skulle kunne krysse regionens utfordrende topografi. Det måtte bygges 55 tunneler og 144 store broer.

Den kalabresiske mafiaen, ’Ndrangheta, infiltrerte raskt anleggsprosjektene for å få kloen i en betydelig del av alle pengene som ble bevilget. Den italienske staten og EU har pløyd store summer inn i prosjektet. Jevnlig må veimyndighetene stenge nye strekninger som akkurat er ferdigstilt. Årsaken er at det er farlig å kjøre der fordi veien er så dårlig bygget. Hver gang har resultatet vært at man har startet på nytt.

Da Aftenposten nylig snakket med statsadvokat Nicola Gratteri i byen Reggio Calabria, fortalte han at 12 mafiaklaner har delt veiprosjektene seg imellom.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Italia
  2. Folkeavstemning
  3. Mafia

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Italia inn i utrygt farvann

  2. VERDEN

    Italias statsminister trekker seg etter dundrende valgnederlag. Det kan berede grunnen for populistene.

  3. VERDEN

    Populister stormer frem i Italia. Nå kaprer de over 40 prosent på målingene.

  4. VERDEN

    Italia avviser reformer i folkeavstemning - Renzi trekker seg

  5. KOMMENTAR

    Uviss fremtid i Italia

  6. KOMMENTAR

    EU holder pusten før folkeavstemningen i Italia