Verden

Putin-vennlige politikere får makten i land etter land. Nå kan den tøffe linjen overfor Russland ryke.

BRUSSEL/MOSKVA (Aftenposten): I valg etter valg har resultatene gått Vladimir Putins vei. Neste år kan presidenten få enda flere grunner til å skåle.

President Vladimir Putin hever glasset i møte med russiske og utenlandske kulturpersonligheter i Marinskij-teateret i St. Petersburg i forrige uke. Mikhail Klimentyev / TT / NTB Scanpix

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Mens russisk økonomi er inne i sin største krise siden 90-tallet og budsjetter, pensjoner og lønninger kuttes kraftig, har mye gått riktig vei for Putin i utenrikspolitikken det siste halvåret.

– Akkurat nå peker alle trendlinjene vekk fra en tøff tilnærming til russisk aggresjon og mot mer imøtekommenhet overfor det russiske synet om at de har en egen interessesfære, sier James Goldgeier til The New York Times.

Han er dekan ved School of International Service ved American University i Washington.

- Russland trenger venner, sa Putin i forrige uke. Valgvindene i Europa og USA viser at han kan få ønsket sitt oppfylt. SERGEI KARPUKHIN / Reuters

Siden annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina har vestlige land forsøkt å møte Russland med en felles front. De har innført økonomiske sanksjoner og vedtatt militær opptrapping i landene i øst.

Flere tror nå at denne politikken vil stå for fall.

  • De ligger milevis unna NATOs mål: Dette er landene som kan få kjørt seg når Trump tar over makten.

Landene hvor synet på Russland kan snu

Her er landene som kan bidra til at linjen overfor Russland skifter:

USA: Trump har varslet en ny tilnærming til Russland, og har allerede hatt to telefonsamtaler med Putin. Russiske politikere og oligarker feiret med champagne da han vant.

Storbritannia: Britene har stått for å opprettholde den hardeste linjen. Brexit ble oppfattet som en stor seier for Putin fordi det bidrar til å svekke samarbeidet i Europa. Sterkt samhold er helt sentralt for å opprettholde sanksjonene.

Bulgaria: Russlandsvenn og tidligere general Rumen Radev vant presidentvalget i november. Radev vil avslutte EUs sanksjoner, og ønsker «en pragmatisk linje» om annekteringen av Krim.

Moldova: Moldovas presidentvalg var i stor grad et valg mellom øst og vest. Og velgerne valgte Russland fremfor EU. Sosialistpartiets leder Igor Dodon vant med 52 prosent over den proeuropeiske rivalen.

Frankrike: François Fillon, den fremste favoritten til å vinne presidentvalget neste vår, ønsker en langt mer prorussisk linje og vil løfte sanksjonene. Han betegner NATOs ekspansjon østover som «en provokasjon».

Front Nationals leder Marine Le Pen er nummer to på målingene. Hennes parti har meget tette bånd til Russland.

Italia: Landet er, sammen med Hellas, Slovakia og Ungarn, allerede blant dem som snakker høyest om å løfte sanksjonene. De største politiske utfordrere mot de regjerende sosialdemokratene – sentrumspopulistene i Femstjernesbevegelsen og høyrepopulistiske Lega Nord – har en åpen prorussisk linje.

«Leve Trump, leve Putin, leve Le Pen og leve la Lega!», skrev Lega Nords leder på Twitter da italienerne stemte nei i folkeavstemningen søndag.

Dette veggmaleriet fra en bar i Vilnius i Litauen er blitt et av de mest brukte pressebildene i verden etter at Trump vant presidentvalget i USA. MINDAUGAS KULBIS / TT / NTB Scanpix

Hvordan vil en tilnærming se ut?

Tyskland ses på som en av de viktigste landene for å holde på den harde linjen overfor Russland, men også internt i tysk politikk er det uenighet.

Dersom Angela Merkel mister støtten fra USA og Frankrike, kan det bli vanskelig å holde koalisjonen i Europa sammen.

– Med en gang et land bryter ut av den felles fronten mot Russland, vil hvert enkelt land benytte sjansen til å skaffe seg sin egen deal med russerne, sier Goldgeier til New York Times.

Kilder i NATO sier presidentvalget i USA og de kommende valgene i Frankrike og Tyskland neste år skaper et «veldig sterkt vakuum» og usikkerhet knyttet til den videre utviklingen.

– Det vil helt opplagt bli en utfordring å holde på vår felles Russland-politikk og forsvare vår liberale verdensorden når presset øker på å gå tilbake til en stormaktsbasert politikk, sier en diplomat til Aftenposten.

Hvordan vil en tilnærming se ut i praksis? USAs neste president har allerede signalisert at han vil kjempe sammen med Russland mot IS i Syria. Det samme mener Fillon i Frankrike. Oppheving av sanksjonene er en annen mulighet.

– Min bekymring for Trump er at han først kan prøve å bedre forholdene, og så mislykkes. Da kan det bli verre enn nå, sa rådgiver Samuel Charap ved International Institute for Strategic Studies (IISS) under Primakov-møtet i Moskva i forrige uke, ifølge Gazeta.ru.

Putin på middag i Moskva i 10. desember 2015 med mannen som blir USAs nye nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael T. Flynn. Ingen vet hvor mye penger Putins PR-organ betalte for å få Flynn til å kaste lys over kanalens tiårsjubileum. Fra nyttår blir den tidlgiere generalløytnanten og sjef for USAs militære etterretning en av Trumps viktigste støttespillere. Mikhail Klimentyev / TT / NTB Scanpix

Forventninger i Moskva

I Moskva merkes stemningsskiftet allerede. Det har vært en kø av europeiske toppdelegasjoner til Russlands hovedstad det siste halvåret.

Store tyske, franske og italienske selskaper har sendt over toppsjefer for å pleie kontakter og forbindelser, slik at alt er klart hvis sanksjonene faller.

Et av mange selskaper som står klare, er norske Statoil. Sanksjonene ble skreddersydd av USA i siste liten for å forhindre at norsk oljeteknologi kom til Russland.

- Vi er nødt til å gjenoppta dialog og samarbeid, sa generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland, som i går møtte Russlands president Vladimir Putin i Kreml. SERGEI KARPUKHIN / X00944

Jagland: – Vi er nødt til å gjenoppta dialog

– Ser vi på vi utfordringene i Europa og utenfor i dag, så er det for meg åpenbart – som et menneske – at vi er nødt til å gjenoppta dialog og samarbeid. Det er den eneste måten å løse alle problemene vi har, sier Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet, til Aftenposten.

Han kom tirsdag til Moskva, hvor russiske myndigheter hadde lagt ut den røde løperen. Jagland fikk møte både president Vladimir Putin, utenriksminister Sergei Lavrov og lederen for den russiske Dumaen.

Annektering av Krim førte til at russerne ble fratatt stemmeretten i parlamentarikerforsamlingen i Europarådet. Russland svarte med boikott av forsamlingen. Jagland understrekte at han ikke ville blande seg inn hva de europeiske parlamentarikerne vedtar.

– Men jeg er sikker på at dette spørsmålet vil bli løst innen noe tid, sa Jagland.

Han roste ellers Russland for å ha opprettholdt samarbeidet på myndighetsnivå innen spørsmål som for eksempel menneskerettigheter, immigrasjon, sosial dumping og menneskehandel.

Trump- og Putin-bøker side om side i den store bokhandelen "Bøkenes hus" i sentrum av Moskva. Trump-bøker selger svært godt i Moskva etter presidentvalget i USA, men etter den første begeistringen spør stadig flere russiske kommentatorer om hva Russland egentlig vil tjene på presidentvalget i USA. Alexander Zemlianichenko / TT / NTB Scanpix

– Russland trenger samarbeid nå

Selv om sanksjonene skulle bli opphevet i løpet av 2017, løser ikke dette Russlands største problemer. Det innrømmet Putin selv i forrige uke.

– Selv om valget av Trump og stemningsskiftet i Europa byr på nye muligheter, så innebærer dette også en stor risiko for Russland, sier professor Valerij Solovei ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk (MGIMO) til Aftenposten.

Han betegner den første russiske euforien over Trump som naiv, dum og kortsiktig.

– Moskva håper å bytte Krim og Ukraina med Syria, men det tror jeg ikke kommer til å skje. Den russiske eliten glemmer at Trump forhandler ut fra styrke, og ikke har råd til å vise svakhet i møte med Putin, sier Solovei.

– Vår økonomi er i dyp krise, våre reserver er brukt opp. Russland kan aldri vinne en konkurranse med USA.

HANNIBAL HANSCHKE

Brende tror sanksjonene vil fortsette

Enkelte toner også ned sannsynligheten for et tydelig skifte overfor Russland. En av dem er utenriksminister Børge Brende, som nylig var i Washington og møtte representanter for overgangsteamene til Trump.

– Jeg opplevde ingen signaler derfra om at man ønsket å gi konsesjoner til Russland uten at russerne endret sin politikk – hverken i Ukraina, i Syria eller når det gjaldt andre spørsmål, sier Brende til Aftenposten i på NATOs ministermøte i Brussel.

Han sier han forventer at Europas land fortsatt vil stå sammen om sanksjoner.

– Det har hele tiden vært en løpende debatt om man skal videreføre sanksjoner, men det er verdt å merke seg at de fortsatt er der, sier Brende.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Russland
  2. Vladimir Putin

Relevante artikler

  1. VERDEN

    I sommer lovet Trump og Putin å bedre det historisk dårlige forholdet mellom de to landene. Nå er det blitt enda verre.

  2. VERDEN

    Nå snakker vi med Russland igjen: Første norske politikerdelegasjon til Moskva etter at sanksjonene ble innført.

  3. VERDEN

    Trump ville bedre forholdet til Putin. Nå kan USA og Russland havne i en diplomatisk krig.

  4. VERDEN

    Forskerne bløffet russere i et eksperiment. Resultatet avslører mye om Putin og russerne.

  5. VERDEN

    Stortingspolitikere nektet visum. Russisk ambassadør kalles inn til Utenriksdepartementet

  6. VERDEN

    Trump vil kneble Iran. Putin sliter med økonomien. En hestehandel om Syria kan være løsningen på begges problemer.