Italias statsminister trekker seg etter dundrende valgnederlag. Det kan berede grunnen for populistene.

Verdens eldste bank kan få store problemer fordi Italias statsminister Matteo Renzi trekker seg etter nederlaget i folkeavstemningen.

Natt til mandag sa statsminister Renzi at han trekker seg.

– Min regjeringstid slutter her. Hvis du taper, kan du ikke late som om ingenting har skjedd, sa Renzi på en pressekonferanse da det ble klart at velgerne sier nei til grunnlovsendringen som den italienske statsministeren har kjempet for, ifølge avisen La Repubblica.

59,11 prosent av italienere stemte mot reformene i folkeavstemningen søndag, og valgdeltagelsen var rekordhøy til Italia å være: drøyt 65 prosent, viste tallene når alle stemmene var talt opp ifølge nyhetsbyrået Ansa.

Det italienerne sa nei til var å fjerne det meste av makten fra nasjonalforsamlingens førstekammer, svekke regionenes innflytelse kraftig og forenkle styringssystemet.

Renzi hevder dette er helt nødvendig for at Italia skal kunne få stabile regjeringer som klarer å gjennomføre nødvendige reformer og få Italia på fote økonomisk.

Statsministeren lovet å gå av hvis han ikke fikk flertall i folkeavstemningen, og Italia får nå sin 66. regjering siden 1945.

Den avtroppende statsministeren vil levere inn sin avskjedssøknad til Italias president Sergio Mattarella mandag ettermiddag.

Populister til makten?

Enkelte italienske kommentatorer frykter at regjeringskrisen kan føre til at populistene kan komme til makten i Italia. Nei-siden er blitt ledet av protestpartiet Femstjernersbevegelsen, som ble startet av komikeren Beppe Grillo og det innvandringsfiendtlige partiet Lega Nord.

Da resultatet var klart, hyllet Lega Nords leder, Matteo Salvini, USAs påtroppende president Donald Trump, Russlands leder Vladimir Putin og sjefen for Nasjonal Front i Frankrike, Marine Le Pen.

Vise fingeren til makten

Grillo sa før helgen at italienerne bør gjøre som amerikanerne og vise fingeren til de etablerte partiene. Femstjernersbevegelsen kniver med Renzis parti om å være størst på meningsmålingene, og det sentrumspopulistiske partiet kan gjøre et svært godt valg som senest må holdes i 2018. Blant annet ønsker Grillo å holde en folkeavstemning om Italia skal fortsette å være en del av euroen.

Hør vår siste podkast om avstemningen i Italia i spilleren under eller på SoundCloud, i iTunes eller fra vår RSS-strøm.

Vil du vite mer om bakgrunnen for folkeavstemningen? Da bør du lese disse to sakene:

• Først Brexit. Deretter Trump. Nå kan Italias statsminister bli neste offer for den populistiske bølgen.
• «Matteo Renzi ber om et mandat til å styrke Italias posisjon i Europa. I stedet kan velgerne gi ham sparken», skrev Aftenposten-kommentator Per Anders Madsen før avstemningen.

Lang erfaring med regjeringskriser

Andre kommentatorer peker på at Italia har god erfaring med å bytte regjeringer uten at det får store politiske konsekvenser, og at det mest sannsynlige scenariet nå er at presidenten utnevner en foreløpig statsminister frem til neste parlamentsvalg.

Det spekuleres i at det kan bli lederen for senatet, Piero Grasso, som er blitt kjent for sin kamp mot mafiaen. En annen kandidat kan være Pier Carlo Padoan som har vært finansminister siden 2014 eller transportminister Graziano Delrio, skriver La Repubblica.

Ny valgordning

Noe av det første en ny regjering må gjøre er å utarbeide en ny valgordning. Renzi fikk drevet gjennom at det vinnende partiet får et kraftig styringstillegg som gjør at det vil få flertall i nasjonalforsamlingens annetkammer der makten vil ligge, og på den måten sikre at en regjering sitter hele femårsperioden.

Men statsministeren var opprinnelig så sikker på å vinne i søndagens folkeavstemning at denne valgordningen – som har fått navnet Italicum – kun gjelder for nasjonalforsamlingens annetkammer, Deputertkammeret.

Derfor må det lages en ny valgordning som gjelder begge kamrene, også Senatet, og det diskuteres allerede om at en ny ordning vil gi et styringstillegg til den partikoalisjonen som vinner et valg, ikke til ett enkelt parti. I så fall vil det gjøre det svært vanskelig for Femstjernersbevegelsen å komme til makten.

Bankkrise?

Regjeringskrisen kan føre til at verdens eldste bank, Monte dei Paschi di Sienna fra 1472, velter. Banken sliter med store mengder råtne lån, og etter planen skal den hente inn 5 milliarder euro (45 milliarder kroner) i ny kapital før utgangen av desember.

Ifølge The Financial Times vil bankens styre møtes allerede mandag morgen for å avgjøre om den skal stoppe kapitalutvidelsen fordi investorene vegrer seg på grunn av den politiske krisen. I så fall kan resultatet bli at banken blir nasjonalisert.

Faren er at trøbbel i verdens eldste bank skal spre seg til resten av de italienske bankene. Landets 14 største banker har råtne lån på svimlende 2600 milliarder kroner. Hvis flere italienske banker begynner å vakle, kan det fort spre seg til hele eurosonen.

Bankene vakler videre

Råtne lån innebærer at låntagerne hverken betaler renter eller avdrag, og i praksis er disse pengene tapt. Men hvis bankene tok disse tapene, ville de ha vært så store at bankene ville ha mistet all egenkapital på papiret. Resultatet hadde blitt en omfattende bankkrise i Italia.

Isteden har bankene vaklet videre og skjøvet tapene foran seg i håp om at de skal få inn ny kapital som kan dekke for disse tapene. Det har imidlertid vist seg vanskelig i en italiensk økonomi som sliter. Italia har hatt økonomisk stagnasjon i 20 år.