I dag kan det etablerte Europa bli rystet igjen. Nå går velgerne til urnene i Italia og Østerrike.
BRUSSEL (Aftenposten): Spenningen er stor foran presidentvalget i Østerrike og folkeavstemningen i Italia. Begge steder kan det bli svært jevnt.
Søndag kveld kan Europa ha fått sitt første statsoverhode fra et parti på ytre høyre siden andre verdenskrig. Samtidig kan Italia stå overfor regjeringskrise og børsfall.
Stemmelokalene åpnet kl. 07 søndag morgen. Rundt 51 millioner italienere er stemmeberettiget, skriver Reuters.
Her er det du trenger å vite om de to valgene:
Italia:
Velgerne skal stemme over flere grunnlovsendringer. Målet er å gjøre det lettere å styre landet som har hatt 63 regjeringer siden 1945.
Det skal blant annet skje ved å fjerne det meste av makten fra nasjonalforsamlingens førstekammer, svekke regionenes innflytelse kraftig og forenkle styringssystemet. Politikerne har allerede vedtatt at det største partiet i parlamentet heretter skal få et kraftig styringstillegg.
Det er den sittende statsministeren Matteo Renzi som kjemper for å få igjennom reformene, men mannen som har hatt makten siden februar 2014, kjemper også for sitt politiske liv. Flere mener det var en tabbe av Renzi å love å gå av dersom det ble nei-flertall i folkeavstemningen.
Han ledet lenge klart på målingene, men i sommer fikk nei-siden overtaket. Samtlige av de siste 20 målingene viser nei-flertall, men på grunn av Italias valglover har det ikke blitt gjennomført noen nye siden 9. november.
Den populistiske Femstjernesbevegelsen har drevet hard valgkamp mot Renzi og folkeavstemningen, og partiet kan bli en maktfaktor i Italia fremover. De ønsker seg blant annet en folkeavstemning om Italias medlemskap i eurosonen.
Hva som skjer ved en nei-seier, er ikke klart. Noen venter at det kan ende med nyvalg, mens andre venter at en teknokrat-regjering vil styre Italia fremover.
Stemmelokalene i Italia er åpne til kl. 23. Det vil bli publisert flere valgdagsmålinger rett etter at stemmelokalene stenger.
- Les dagens kronikk: Statsministeren har sett både seg sjølv og sitt eige folk i saksa. Italierne må velja mellom pest og kolera.
- Kommentar: Matteo Renzi ber om et mandat til å styrke Italias posisjon i Europa. I stedet kan velgerne gi ham sparken.
Østerrike:
Det østerrikske presidentvalget får sjelden mye internasjonal oppmerksomhet fordi presidenten i all hovedsak har en seremoniell rolle, men i år er hele Europas øyne rettet mot landet. Dette er den tredje gangen landet forsøker å avholde den avgjørende runden i presidentvalget.
Første gang ble valget annullert fordi opptellingen ikke var blitt formelt riktig gjennomført. Omvalget, som var planlagt til 2. oktober, måtte utsettes fordi konvoluttene som ble sendt ut til forhåndsstemmene, hadde for dårlig lim.
Valget står mellom Norbert Hofer fra Frihetspartiet, et parti på ytre høyre, og Alexander Van der Bellen, som tidligere representerte De Grønne.
Hofers parti er EU-skeptisk og anser innvandring og de liberale elitene som de to største truslene mot nasjonen. En seier i presidentvalget vil dermed bli nok et eksempel på at politiske bevegelser fra ytre høyre ryster etablissementet i Vesten.
Van der Bellen er som en motpol til Hofer med sin åpne flyktningpolitikk, omfavnelse av EU og liberale verdier.
I det første valget vant Van der Bellen med 50,35 prosent, og meningsmålingene for november viser mer eller mindre dødt løp.
De siste stemmelokalene stenger kl. 17, og de første resultatene vil komme rundt en time senere. Om valget er veldig tett, kan det ta flere dager før vinneren blir annonsert.
- Partiet hans ble startet av tidligere nazister. Søndag kan han bli president i Østerrike.
- Den danske forfatteren Carsten Jensen har møtt Norbert Hofer. I Europas tilfluktsrom er det ingen fremtid. Bare luftmangel, skriver han.
Aftenposten følger valgene i Østerrike og Italia utover kvelden.
