Verden

Dette er NATOs svar på krisen i Ukraina

BRUSSEL (Aftenposten): Norges, Nederlands og Tysklands forsvarsministere tar ansvaret for å få en ny spydspiss-styrke på plass.

  • Ingeborg Moe
    Journalist i utenriksredaksjonen

I formiddag snakket de tre forsvarsministrene om hvor viktig de mener den nye hurtige reaksjonsstyrken er for NATOs nye beredskapsplaner.

Den nederlandske forsvarsministeren Jeanine Hennis-Plasschaert kalte den nye såkalte spydspissstyrken for "juvelen i kronen".

Av NATOs 28 forsvarsministere, er bare fem kvinner. Tre av disse vil nå få en svært sentral jobb i arbeidet med å få gjennomført NATOs planer.

Nederlands forsvarsminister Jeanine Hennis-Plasschaert, Tysklands Ursula von der Leyen og Norges Ine Eriksen Søreide leder soldatene som være en ny hurtig innsatsstyrke. Foto: Ingeborg Moe

Under Tysklands ledelse vil over 5000 soldater trene sammen og være med på å utvikle styrken som skal ha en reaksjonstid på 48 timer. 1000 soldater fra Telemark bataljon skal være del av dette.

Hvor raskt vil styrken ha en reaksjonstid på 48 timer, slik det blir lovet?

— Det vil vi bruke litt tid på. Det er lett å sette et mål ned på papiret, men så vet vi kanskje ikke så mye om hvor mye logistikk som kreves for å forflytte oss. Hele poenget av med denne interimstyrken er å utføre testingen, sier Ine Eriksen Søreide til pressen.

Overgangsordning

Styrken som de tre landene går sammen om, er en overgangsordning inntil NATO-landene får på plass reaksjonsstyrken de vedtok på toppmøtet i Walees i høst.

Det er ikke klart hvor mye den vil koste, og ifølge Eriksen krever det nå mye trening for å få den på plass.

— Vi synes det er viktig å ta ledelsen i utviklingen av den nye spydspissen. Dette er en av de viktigste vedtakene fra toppmøtet, sa de tre.

I dag var NATOs forsvarsministere samlet i Brussel for å vedta detaljer for både denne styrken og andre deler av opprustningen.

Generalsekretær Jens Stoltenberg beskrev situasjonen på denne måten da møtet startet:

— I Ukraina blir volden verre og krisen dypere. Russland fortsetter å overse internasjonale regler og støtter separatistene med avanserte våpen, trening og styrker. I Nord-Afrika og Midtøsten sprer voldelig ekstremisme seg. Denne uroen fører til terror i våre egne land. Derfor tilpasser vi vår profil og våre styrker til den nye sikkerhetssituasjonen, sa generalsekretær Jens Stoltenberg da han åpnet møtet med NATos forsvarsministere i dag.

Dagens møte er deres første etter toppmøtet i Wales i september, der NATO-landene ble enige om å ruste opp beredskapen og øke tilstedeværelsen i øst-Europa. Vedtakene ble tatt før planene var utredet, og tiden etter har derfor vært brukt til å meisle ut detaljene.

Se video fra NATO-møtet med Jens Stoltenberg:

Dette vil de

NATO-ministrene ble enige om følgende:

  • Dagens innsatsstyrke, kalt NATO Response Force, skal endres og styrkes. I dag utgjør de 13 000 soldater, men relativt lang reaksjonstid. Nå er planen at styrken til sammen skal komme opp i 30 000 soldater.
  • En viktig del av denne nye forsterkede NATO Responce Force, blir den såkalte "spydspissen". Dette skal være en brigade på 5000 soldater. En del av denne brigaden skal kunne mobiliseres på 48 timer.
  • Det er meningen at dette skal være på plass før toppmøtet i Warszawa neste år. I mellomtiden skal Norge, Tyskland og Nederland utgjøre en midlertidig "spydspiss".
  • Seks land har sagt seg villige til å lede slike spydspissstyrker: Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Spania, Polen og Italia. Slik vil de få på plass en rotasjonsordning.
  • Seks kontroll— og kommandoenheter i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Bulgaria og Romania. Det er første gang NATO skal plante flagget permanent på bakken i disse landene. Det er ment at disse enhetene skal være bindeledd til flernasjonale NATO-styrker dersom det blir behov for forsterkninger.
  • En base i den polske byen Szczecin skal få en større rolle. Dette har polakkene kjempet hardt for å få til, til tross for at det har vært kritiske røster som frykter at dette vil vanne ut kommandostrukturen. Det er nå enighet om at denne basen skal få en nøkkelrolle dersom man skal utpassere styrker i de baltiske landene og Polen.

CV-90.stormpanservogner fra det norske forsvaret deltok i en øvelse i Latvia ifjor høst. Norge er en av del av NATOs «spydspiss»-styrke. Foto: INTS KALNINS

Svar på russisk aggresjon

— Vi tar disse stegene som svar på den endrede sikkerhetssituasjonen, sier Stoltenberg.

— Vårt ansvar er å trygge våre medlemsland. Og det er det vi gjør nå.

Det har lenge vært kjent at de østeuropeiske landene har ønsket faste NATO-baser i sine land. Men det har de ikke fått gehør for. Det er frykt i en del NATO-land for at dette vil oppfattes som i strid med avtalene med Russland ikke å ha baser med store faste kampstyrker i øst. Det de nå har blitt enige om, blir derfor sett på som en kompromissløsning.

Selv om krisen i Ukraina er det store temaet på møtet, er ikke landet medlem av NATO og de tiltakene som nå settes i verk handler om å sikre NATOs 28 medlemsland. Det er nå en stor diskusjon i USA om å sende våpen til Ukraina, men Stoltenberg sier at det ikke er tema for NATO og at dette er noe som er opp til hvert enkelt medlemsland.

Les også:

  1. Les også

    Enige om opprustning, men ikke om regningen

  2. Les også

    Norge skal ha storstilt NATO-øvelse 

  3. Les også

    Aftenposten mener: Norge må bruke mer på Forsvaret

  4. Les også

    Norge skal ha storstilt NATO-øvelse

  5. Les også

    Slik vil NATO ruste opp

Relevante artikler

  1. NORGE

    Stoltenberg advarer NATO-landene mot å stanse økningen av forsvarsutgiftene

  2. POLITIKK

    Søreide vurderer norsk NATO-bidrag i øst

  3. VERDEN

    Hurtigstyrken er NATOs prestisjeprosjekt. Nå sier eksperter at den vil bli overkjørt av russerne.

  4. VERDEN

    Først hudflettet han Tyskland. Så skrøt han av Merkel. Til slutt stilte Trump seg bak alle NATOs vedtak.

  5. VERDEN

    Tyskland kaster blår i øynene på Trump. Sier hans krav til penger til forsvar er urealistisk.

  6. VERDEN

    NATO på vei inn i koalisjonen mot IS